Skapes det flere bedrifter med  Støre ved roret?

Under Dagsnytt 18 mandag 1. september om formuesskatt, trakk finansminister Jens Stoltenberg frem flere påstander om nyetableringer i norsk økonomi. 

Han hevdet blant annet at «det er mange nyetableringer i Norge» og at det «etableres flere bedrifter nå enn da Erna Solberg var statsminister». 

Temaet ble også nylig diskutert på podkasten «Gutta» med investor Øystein Stray Spetalen som gjest. Han fremstiller situasjonen på en helt annen måte enn Stoltenberg.

Så hva sier egentlig tallene om nyetableringer i Norge de siste årene? 

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev.

Stans i veksten av antall selskaper

I Statistisk sentralbyrå sin oversikt over aktive bedrifter i Norge kan vi se at det over flere år har vært en stabil vekst, men at veksten i antall selskaper stopper opp det siste året. 

Denne oversikten tar riktignok med alle bedrifter i Norge, uavhengig av næring eller størrelse. 

Ifølge oppdaterte tall fra SSB har Norge akkurat nå den «laveste etableringsveksten på ti år».

Denne utviklingen ser man i oversikten nedenfor over antall nyetableringer. Disse tallene viser både enkeltpersonsforetak og aksjeselskap, og offentlig forvaltning er trukket fra. 

Så er det flere under Støre enn Solberg?

For å kunne si om utviklingen har endret seg når man har skiftet statsminister, kan vi se på antall etableringer innenfor Solberg og Støres regjeringstider. 

Etter at Støre tok over som statsminister i 2021, og frem til juli  2025 har det i Norge vært 253 402 nyetableringer. 

Solbergs første periode definerer vi fra fjerde kvartal 2013 til tredje kvartal 2017. Her ble det, ifølge tallene fra SSB, etablert 238 706 foretak. 

Under Solbergs neste periode fra 2017 til 2021 ble det etablert 270 949. 

Hvis vi holder tredje kvartal i det siste året av Solbergs to regjeringsperioder utenfor, fordi Støres tall ikke inneholder dette kvartalet, var det 223 925 nyetableringer i Solbergs første periode og 252 880 i den andre.

Ingen ny debatt

Debatten om antall nyetableringer under dagens regjering er ikke ny. I 2023 brukte regjeringen antall nyetablerte bedrifter per måned som bevis for at norsk økonomi går bra. 

Den gang viste daværende finansminister Trygve Slagsvold Vedum og daværende næringsminister Jan Christian Vestre til at det ble etablert 7000 selskaper i måneden. 

Denne fremstillingen har likevel fått kritikk for å ikke vise hele bildet. Blant annet kan veksten i 2022 sees i sammenheng med at flere var tilgjengelig for arbeid etter pandemien. 

Tallene sier heller ikke noe om hva slags type selskaper som etableres. 

Sier ikke noe om type nyetableringer 

Professor ved Norges Handelshøyskole (NHH) Bram Timmermans mener at antall nye registreringer i Brønnøysundregistrene i seg selv ikke er en god målestokk på tilstanden av norsk gründerskap. 

– Alle nyetableringer krever en ny registrering i Brønnøysund, men ikke alle nye registreringer er nyetableringer, forklarer Timmermans. 

– For eksempel blir det ofte opprettet nye organisasjonsnummer i forbindelse med kjøp og salg av eiendom, investeringer i aksjer, eierskifte eller opprettelse av enkeltpersonsforetak for å kunne fakturere. 

Selv blant de reelle nyetableringene er det forskjeller, mener professoren.

– Noen er innovative og vekstorienterte gründerbedrifter, og det er her den ønskede omstillingsevnen og jobbskapingen ligger, sier han. 

– Samtidig er det mange nyetableringer som faller utenfor denne kategorien. Dette er bedrifter uten vekstpotensial eller vekstambisjoner. Selv om slike etableringer kan være viktige for den enkelte gründer, er det usikkert om de tilfører verdier utover den enkeltes virksomhet. 

Konklusjonen til Bram Timmermans er derfor at registreringer i Brønnøysundregistrene kan gi et misvisende bilde, både når det gjelder omfang og kvalitet på norsk gründerskap. 

Finansdepartementet utdyper

Finansdepartementet utdyper via statssekretær Torgeir Micaelsen at finansminister Stoltenberg brukte tallene for nyetablerte foretak. 

– Tallene varierer kvartal for kvartal. I 1. kvartal i år ble det for eksempel etablert 7 900 aksjeselskap – langt høyere enn normalt. I 2. kvartal var tallet lavere enn normalt. Man må derfor være varsom med å generalisere basert på ett enkelt kvartalstall, og heller se på en lenger periode, skriver Micaelsen til Faktisk.no. 

Har taxisjåfører skylden?

Et argument som blir brukt for å forklare en del av nyetableringene under Støre, er at antall taxibedrifter har eksplodert de siste årene.

Bakgrunnen for at det har oppstått et høyt antall selskaper innenfor taxinæringen, skyldes en regelendring fra november 2020.

Den gang ble det åpnet opp for at flere kunne få taxiløyve, uten at man trengte å være tilknyttet en taxisentral. Det ble også fjernet en grense på hvor mange drosjer som kan operere i et område. 

Tematikken ble diskutert da investor Øystein Stray Spetalen gjestet nylig podkasten til influenser-gruppen Gutta. 

Her anslo han at det de siste årene har kommet «20, 30 til 40.000» taxiselskaper i Norge. 

For å ta for oss tallene Spetalen bruker om taxinæringen, må vi innom Brønnøysundregistrene. 

Her kan vi sortere på kategorier helt ned til næring. Taxiselskaper finnes under kategorien «Drosjebiltransport». 

I denne kategorien finnes det 6919 nyetablerte selskaper i perioden 2021 til 2025. 

Totalt gikk antallet taxiløyver opp fra 7960 til rett over 18 000, hvis vi sammenlikner tall fra 1. november 2020 med 1. november 2023. Det viser tall fra siden Transportloyve.no.

Tallene til SSB viser også at det ble etablert flere selskaper innenfor næringen i 2021 og 2022. 

I 2023 og 2024 ble regelverket strammet inn igjen. Det kan forklare de lavere tallene i de påfølgende årene. 

SSB opplyser om at flere bedrifter ikke har registrert hvilken næring de opererer under de siste årene. Dette gjør statistikken mer usikker. 

Det vil være rimelig å tro at noe av taxinæringen skjuler seg i kategorien «Uoppgitt». 

Vi finner likevel ikke noe som bekrefter Spetalen sine tall om «20-, 30- eller 40 000» taxiselskaper.

Leder i Taxiforbundet Øystein Trevland sier til Faktisk.no at deres anslag er at det oppstod mellom 7000 og 8000 bedrifter etter endringen. Trevland mener de fleste som kom inn på markedet var selvstendig næringsdrivende. 

Innføringen trådte i kraft mot slutten av 2020, da var Solberg fremdeles statsminister.