Slik får influenserne over 50 prosent flere seere

Har du opplevd en strøm av korte snutter i sosiale medier fra brukere med navn som: Gutta_klipps, gutta.klipp, guttaclipz eller gutta.clipz? 

Det er ikke tilfeldig. 

Gjennom to kampanjer i mai og august har influensergruppen «Gutta» fått fans til å dele innhold merket med «#guttaklipp». 

Som lønn for strevet lover Gutta utbetalinger, men kun dersom videoene når ut til et stort nok publikum.

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev. 

Metode for å spre innhold

Guttas metode for deling av innhold er en strategi som heter «Clipping». Denne går ut på at man tillater seere å lage korte klipp av innholdet sitt, som de selv deler videre på sosiale medier. 

Influensergruppen lover bort 500 kroner hvis videoen din får 50 000 visninger i sosiale medier. Dersom du oppnår 150 000 øker det til 1500kr, og alt over 250 000 mottar 2500 kroner. 

Under Guttas regler for deling krever de at man bruker #guttaklipp. 

Faktisk.no har undersøkt en rekke videoer med denne hashtaggen og sett på effekten av kampanjen i form av antall visninger. 

Millioner av ekstra visninger

Videoene som er hentet ut med hashtaggen viser at kampanjen fra mai og august har fått henholdsvis 6,3 millioner og 4,9 millioner visninger. 

I månedene kampanjen ikke var aktiv har naturligvis hashtaggen mindre aktivitet, men effekten henger litt igjen i både juni og september. 

Når visningene sammenliknes med visninger på «Guttas» egen TikTok-profil, kan vi se at de får 60 prosent ekstra visninger i begge månedene. 

Dette er altså visninger som kommer i tillegg til det Gutta selv får på sine egenpubliserte videoer. 

Så hva koster en «view»?

Ut ifra tallene som er hentet fra TikTok, har Gutta brukt minst 14 600 kroner på kampanjen i mai og omtrent 22 000 kroner i august. 

Basert på antall visninger og summene Gutta angivelig har betalt for visningene, tilsvarer dette utbetalinger på til sammen rundt 36 600 kroner.

Dermed kostet hver visning 0,0023 kroner i mai, og 0,0044 kroner per visning i august. 

Mye eksponering for en lav pris

Det er 56 videoer som har fått så mange visninger at Gutta har måttet betale for det. Disse videoene har til sammen fått 9 millioner visninger. 

Samtidig er det et tak på hvor store utbetalinger fansen kan motta. 

I august var taket på 2 500 kroner, som var belønningen for 250 000 visninger. Det vil si at selv om en video skulle få det tidobbelte av dette, og Gutta får stor eksponering, vil det ikke koste noe mer.

På motsatt side er det mulig at de som deler klippene sitter igjen uten noe, til tross for arbeidet. Videoer som for eksempel fikk 48 000 visninger satt igjen uten noen form for kompensasjon.

I august brukte Gutta plattformen Whop for å organisere kampanjen. Whop kaller seg selv en plattform for «online businesses» som gjør det mulig å selge produkter og tjenester.

Ifølge nettsiden utbetalte de 4 799 dollar på tvers av plattformene TikTok, Instagram, Youtube og X. Det vil si litt under 50 000 kroner i August. 

Faktisk.no har vært i kontakt med Gutta. De har ikke svart på spørsmål om kampanjen.

Kan skape utfordringer knyttet til skjult reklame

Mathilde Hogsnes er høyskolelektor ved Høyskolen Kristiania, og forsker på influensere, påvirkning og etikk rundt influensermarkedsføring.

Hun mener fenomenet ligner på kampanjer som oppfordrer mottakerne til å like og dele innhold.

– Det å få publikum til å dele innhold selv har stor verdi for selskaper og profiler, sier Hogsnes.

For henne fremstår kampanjen som at den oppfordre brukere til selv å bli kommersielle aktører på nett. Dette kan skape utfordringer knyttet til skjult reklame og åpenhet.

Det er en utfordring, spesielt blant unge, å skille mellom kommersielt innhold og personlig innhold. Altså innhold vi deler og konsumerer fordi vi liker det eller innhold med en kommersiell agenda.

– Nyere forskning fra USN viser at unge i dag ikke er særlig kritiske til denne sammenkoblingen av det kommersielle og det personlige livet vårt på nett.

Hogsnes mener at denne metoden vil bli tatt i bruk i fremtiden, men tror samtidig at etablerte aktører vil være mer tilbakeholdne på grunn av faren for å bidra til skjult reklame.

– Jeg tror vi kommer til å se mer av det i fremtiden, da med behov for tett oppfølging når det gjelder skjult reklame fra forbrukertilsynet, mener Hogsnes.

Ikke vurdert om det er markedsføring

Nina Elise Dietzel i Forbrukertilsynet skriver i en e-post til Faktisk.no at de ikke har behandlet saker som inneholder fenomenet «clipping» ennå. De har derfor ikke tatt stilling til om det regnes som markedsføring eller ikke.

På generelt grunnlag driver de kun tilsyn på innhold som er kommersielt. Det vil si at man forsøker å selge et produkt eller en tjeneste, som har eller kan få økonomiske konsekvenser for forbrukeren.

Altså er det ikke sikkert denne formen for merkevarebygging faller inn under dette. Det må ifølge Dietzel vurderes fra sak til sak, noe som ikke er gjort med denne konkurransen.

– «Clipping»-fenomenet har også en side til «lik og del»-praksis som vi ser mye av i sosiale medier ellers, men som ikke uten videre er ulovlig, forklarer Dietzel.

Samtidig er hun åpen for at lovverket kan endre seg i fremtiden.

– Influenserbransjen utvikler seg stadig og krever at vi tar nye vurderinger, sier Dietzel.