Artikkel

X-profil delte overgrepsdom – etternavn på barn var ikke sladdet

Når overgripere henges ut ved at dommer deles på sosiale medier, øker også belastningen for ofrene, advarer statsadvokat Thale Thomseth.

Statsadvokat Thale Thomseth var aktor da en tidligere drapsdømt mann sto tiltalt og ble dømt for å ha fått barn og mindreårige til å lage og sende ham seksuelt innhold. Dommen ble lagt ut på X (tidligere Twitter) med etternavn og fødselsdato på en 13-årig fornærmet i saken.
Publisert Sist oppdatert

Lukk

Bygg inn artikkelen

Kopier og lim inn HTML-koden nedenfor på siden der du vil bygge inn denne artikkelen.

Tilpass innebygd innhold







Over flere dager i juni la en konto på X ut flere overgrepsdommer.

– Noe må gjøres raskt, skriver brukeren til sine følgere på X.

Han sier at han har fått tilsendt flere dommer.

De første deles bare delvis, både de fornærmede og den tiltalte er anonymisert.

Så begynner han å legge ut hele sider av dommene. X-brukeren har sladdet navnene på de mindreårige ofrene, men ikke godt nok: 

I en dom sladdet han ikke etternavnet og fødselsdato på en 13 år gammel fornærmet. Barnet var 11 år da kontakten med den overgrepsdømte skjedde.

Det kan være svært skadelig, sier statsadvokat Thale Thomseth i Rogaland. Hun var aktor da saken gikk i Sør-Rogaland tingrett i fjor høst.

– I beste fall kan det være uheldig for avviklingen av straffesaken. I verste fall kan det å dele denne typen opplysninger være straffbart, sier Thomseth til Faktisk.no.

X-brukeren omtaler det selv som «pedojakt», et fenomen som har spredt seg på sosiale medier.

En norsk gruppe som kalte seg «pedojegere» delte videoer der de konfronterte, truet og utøvde vold mot menn de mener er pedofile. 

Denne typen «pedojakt» blant blogger, influensere og miljøer i sosiale medier kan øke belastningen for ofre i overgrepssaker, sier statsadvokaten.

– Terskelen for å anmelde, orke å forklare seg for politiet, og stå i at det kan bli en rettssak, den terskelen blir veldig høy hvis man i tillegg vet at man kan bli identifisert i etterkant. Det ser jeg som veldig alvorlig, sier Thomseth.

Slettet dommene fra X

Når Faktisk.no kontakter X-brukeren og forklarer at navn ikke er sladdet, svarer han at det ikke var med vilje og sletter innlegget. Dommen hadde da vært offentlig tilgjengelig i et knapt døgn.

Faktisk.no har valgt å anonymisere X-profilen, fordi det ikke er en veldig kjent konto med høy spredning. Han har ikke svart på spørsmål eller stilt til intervju, men har slettet alle innlegg med overgrepsdommer.

Også i de andre dommene samme bruker har delt, er det mulig å finne identiteten til ofrene. Selv om navn er sladdet, inneholder dommene mange identifiserende opplysninger om bosted og relasjon til de dømte.

– Her snakker vi om sårbare mindreårige, men i saker om overgrep ser vi ofte at de fornærmede er sårbare av flere grunner, sier Thomseth.

Det kan være snakk om svært unge personer, som ikke vet hvem de har hatt kontakt med på sosiale medier eller andre plattformer.

– De er sårbare fordi de allerede kan ha sendt bilder eller materiale fra seg, som de ikke har kontroll på. Mange fornærmede er redde for at intime bilder og kontakt de har hatt skal bli spredt, sier Thomseth.

Dommen som ble lagt ut på X er fra en straffesak som ble grundig omtalt i lokale medier i Stavanger, da den gikk for retten. Den tiltalte i saken var tidligere dømt for voldtekt og drap i 2004, og for seksuelt krenkende atferd overfor barn etter at han ble løslatt.

Stavanger Aftenblad omtalte rettssaken høsten 2025, og den tidligere drapsdommen mot den tiltalte.

– Ikke rettsstaten verdig

Høsten 2025 var han igjen tiltalt for å ha fått flere barn til å sende seksuelle bilder og video av seg selv. Statsadvokat Thomseth ba om en forvaringsdom på grunn av fare for gjentakelse, men tingretten dømte ham til to år og tre måneder i fengsel.

Den nå domfelte mannen nektet for å ha utsatt jentene for overgrep. Advokat Vetle André Mitchell Jensen var hans forsvarer.

– Dette kan ha svært uheldige konsekvenser for partene, men også for eventuelle vitner som det henvises til i dommene som spres, sier Jensen til Faktisk.no.

– Den nåværende utviklingen, hvor privatpersoner og mindre, eksentriske aviser publiserer identifiserende opplysninger om mennesker, er ikke rettsstaten verdig, sier advokaten.

Lukk

Bygg inn artikkelen

Kopier og lim inn HTML-koden nedenfor på siden der du vil bygge inn denne artikkelen.

Tilpass innebygd innhold