Faktisk.

Miljø­ak­ti­vister har rett om utslipp fra Equinors olje

Artisten Aurora er en av mange som har signert et åpent brev for å stoppe oljeboring utenfor Shetland. Bildet ble tatt da Aurora avsluttet Øyafestivalen i 2022. Foto: Heiko Junge / NTB

Påstand

Utslippene fra forbrenning av oljen og gassen i Rosebank vil være lik de totale, årlige CO₂-utslippene fra de 28 fattigste landene i verden.

#StopCambo. stopcambo.org.uk, 21.02.2023

Konklusjon

Dette stemmer hvis man legger til grunn at de forventede utvinnbare reservene er rundt 500 millioner fat oljeekvivalenter. Tallene som brukes er usikre fordi man ikke vet nøyaktig hvor mye olje som blir hentet opp, og utslippstall fra fattige land er heller ikke nøyaktige.

Flere kjente mennesker og organisasjoner har signert et åpent brev mot utbygging av Equinors Rosebank-felt som ligger vest for Shetland på britisk sokkel.

Brevet er en del av kampanjen #StopCambo som ble startet i 2021 for å stoppe utbygging av oljefeltet Cambo i Skottland. Kampanjen har siden da blitt utvidet til å gjelde alle nye felt i Storbritannia, men med spesielt fokus på blant annet Rosebank. Feltet har en forventet levetid på 25 år.

Flere hundre organisasjoner har hittil signert det åpne brevet til Rishi Sunak og Grant Shapps i Storbritannia. Det samme har flere norske organisasjoner og privatpersoner. Skjermdump: stopcambo.org.uk

Equinor er operatør og eier 40 prosent av Rosebank-prosjektet. I forrige uke kom nyheten om at Equinor har signert en avtale om å kjøpe opp Suncor Energy. Hvis oppkjøpet godkjennes, betyr det at Equinors andel av Rosebank-utbyggingen øker til 80 prosent.

Rosebank-partnerne har tatt sikte på en endelig investeringsbeslutning i år, men først må planene godkjennes av britiske myndigheter. I desember ba britiske reguleringsmyndigheter om at Equinor må levere en tydeligere miljøprofil. Planlagt oppstart av brønnboring er først i 2025, og første levering av olje er ventet i 2026.

Oljefeltet Rosebank ligger utenfor Shetland på 1100 meters dyp. Det ble oppdaget i 2004. Equinor er operatør. Kart: Equinor

Rundt 200 organisasjoner har signert

Miljøaktivister har i lang tid krevd at utbygging av oljefeltet må stanses, fordi det ikke er forenlig med klimamålene. I tillegg mener de at oljeboringen vil påvirke dyrelivet og arter på havbunnen.

Kravet og argumentene er en del av det åpne brevet som ble publisert 21. februar. Det er adressert til Rishi Sunak, Storbritannias statsminister og Grant Shapps, den britiske energiministeren.

Blant de som har skrevet under er den norske artisten Aurora, modellen og slow fashion-aktivist Ada Martini Strøm, komiker og skuespiller Aisling Bea og forfatter Gemma Styles. Kristoffer Robin Haug (MDG), vararepresentant til Stortinget for Une Bastholm som er i permisjon, har også signert.

I tillegg til individuelle signaturer, har også omtrent 200 organisasjoner skrevet under. Blant dem er Miljøpartiet De Grønne, Natur og Ungdom og Naturvernforbundet.

Koblingen til Equinor, og at det er flere nordmenn blant underskriverne, gjorde at oppropet også ble omtalt i norske medier.

I brevet står det at godkjenning av nye felt som Rosebank vil gjøre Storbritannia mer avhengig av dyre, høyt karbonholdige gasser i flere tiår lenger enn nødvendig. Oljen som hentes opp vil også føre til høye utslipp.

De skriver at «som det største uutviklede oljefeltet i Storbritannia, vil utslippene fra forbrenning av oljen og gassen i Rosebank være lik de totale, årlige CO₂-utslippene fra de 28 fattigste landene i verden.»

Stemmer dette?

Politiet måtte fjerne klimaaktivister som demonstrerte utenfor Equinors høstkonferanse på Det Norske Teatret i Oslo november 2022. Aktivistene hadde skrevet «Stop Rosebank» på store bannere. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Bruker anslag fra privat analyseselskap

I oppropet står det ikke hvilke kilder som er brukt for å beregne CO₂-utslipp, og det er heller ikke noen nærmere forklaring på hvilke land som i denne sammenhengen regnes som de 28 fattigste i verden.

En av hovedaktørene bak kampanjen er den britiske miljøvernorganisasjonen Uplift. Faktisk.no spurte derfor dem om å få se bakgrunnstallene. Beregningene vi fikk, kan du se her.

For å si noe om utslippet, er det nødvendig å kjenne til den planlagte mengden av olje og gass som skal utvinnes.

Uplift har tatt utgangspunkt i Rystad Energy sine produksjonsanslag for Rosebank-feltet. Rystad er et privat analyse- og rådgivningsselskap innenfor energimarkedet.

Anslagene deres viser 448,6 millioner fat oljeekvivalenter og 47,4 millioner oljeekvivalenter med gass.

Dette er altså hvor mye olje og gass som er forventet å bli hentet opp mellom 2026–2051.

Slik kan det snart se ut på Rosebank. Bildet ble tatt da oljefeltet Johan Sverdrup, det tredje største oljefeltet på norsk sokkel, åpnet. Foto: Carina Johansen / NTB

Samme anslag gitt til myndighetene i en rapport

Dette anslaget er tilnærmet likt det Equinor selv har oppgitt til britiske tilsynsmyndigheter i en miljøkonsekvensutredning (til sammen 504 millioner fat oljeekvivalenter, se tabell 3.3 side 69).

Anslaget gjelder både for fase 1 og fase 2 av prosjektet. Dette er et usikkert tall. I rapporten står det at Equinor skal ta stilling til hvor mange brønner de skal bore, etter hvilke erfaringer som gjøres i fase 1.

Equinor oppgir i en pdf-brosjyre et lavere produksjonstall. Der står det at planen er å hente opp 300 millioner fat oljeekvivalenter. Men dette er altså for fase 1 av prosjektet.

Bruker tre ulike utslippsfaktorer

Når man har et anslag på hvor mye olje som skal hentes ut i løpet av feltets levetid, må man gange det opp med utslippsfaktor. Det er utslipp per fat olje. Det samme må gjøres for gass, som har en noe lavere utslippsfaktor.

Det vanligste er å måle klimagassutslipp i CO₂-ekvivalenter. Siden klimagasser virker med ulik styrke, er det vanlig å omregne, slik at tallene får en felles enhet.

Utslippsfaktorene er forholdsvis standard beregninger, og i dette tilfellet har Uplift brukt tre ulike faktorer for å se om de kommer frem til noenlunde like tall. De har brukt faktorer fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Rystad Energy og tenketanken Oil Change International (OCI), som igjen har hentet tallgrunnlaget fra FNs klimapanel.

Dette er anslagene som er gjort ved hjelp av de ulike utslippsfaktorene:

  • OCI: 203 444 436 tonn CO₂ (utslipp fra olje og gass)
  • SSB: 213 049 285 tonn CO₂ (utslipp fra olje og gass)
  • Rystad Energy: 191 278 200 tonn CO₂ (utslipp fra olje og gass)

Her er det viktig å merke seg at Uplift antar at 100 prosent av oljen og gassen som produseres fra Rosebank-feltet vil bli brent. Antagelig vil andelen være litt lavere, siden en del produkter som kommer fra råolje ikke brennes. Asfalt er et eksempel på dette.

De har også lagt ved beregninger som inkluderer utslipp underveis i produksjonen. Totalutslippene blir da:

  • OCI: 209 048 819 tonn CO₂-ekvivalenter
  • SSB: 218 653 668 tonn CO₂-ekvivalenter
  • Rystad Energy: 196 882 583 tonn CO₂-ekvivalenter

Miljøvernerne oppgir at de har brukt Verdensbanken som kilde for å finne de 28 fattigste landene i verden. Verdensbanken oppgir totalutslipp fra disse landene. Det var 196 950 000 tonn CO₂-ekvivalenter i 2019.

Dette tallet er tilnærmet likt alle de tre estimatene for CO₂-utslipp fra olje og gass hentet fra Rosebank.

Usikre utslippstall

Klimaforsker Robbie Andrew ved forskningsstiftelsen Cicero har sett på tallene som Faktisk.no har fått fra brevskriverne. Han har også gjort egne beregninger for å se om han kom frem til en annen konklusjon – noe han ikke gjorde.

– Verdensbanken bruker en god definisjon for å velge ut de 28 fattigste landene. Datamaterialet som Verdensbanken bruker, ekskluderer noen utslippskilder. Det kan bety at utslippstall de har for noen av landene er lavere enn de egentlig er, sier han.

Klimaforsker Robbie Andrew ved Cicero, mener det er gode kilder for utslipp som er brukt i beregningene. Foto: Cicero

Utslippstall fra fattige land er uansett usikre, fordi de har mindre utviklede rapporteringssystemer, ifølge Andrew.

Klimaforskeren sier at en annen måte å velge ut de 28 landene på, er å se på bruttonasjonalprodukt per innbygger etter kjøpekraftspariteten (PPP). Det er en valutakurs som viser hvor mye valutaen i ett land må konverteres til et annet land for å kunne kjøpe samme mengde varer og tjenester.

– Men ved å se på for eksempel BNP, kom jeg frem til det samme resultatet, sier han.

Det er altså ikke hvordan man beregner de fattigste landene i verden som er det usikre i regnestykket til miljøvernene.

– Usikkerheten ligger i hvor mange fat olje Equinor kommer til å hente opp totalt. Det er alltid usikkert med oljefelt. Det går ikke an å måle nøyaktig hvor mye olje som ligger der, det er et anslag, sier han.

Ikke overrasket

Andrew sier han også ville ha antatt at fem prosent av karbonet i råoljen aldri vil slippes ut i atmosfæren.

– Men det vil uansett heller ikke velte regnestykket, sier han.

Andrew er ikke overrasket over at forbrenning av olje og gass fra Rosebank vil gi mer utslipp enn det årlige utslippet fra de 28 fattigste landene.

Han viser til at Norge med en befolkning på cirka 5,4 millioner mennesker har et utslipp per innbygger på 7,6 tonn CO₂. I Gambia, med en befolkning på 2,6 millioner, har de et utslipp per innbygger på 0,2 tonn.

– Dette viser kontrastene. Man kan godt si at veldig mange av de som bor i de fattigste landene ikke bruker fossile brennstoff i det hele tatt. De bruker ofte grener og tørket møkk fra kyr. Og det er jo ikke rent brennstoff, det gir masse røyk og forurensning, sier han.

Tror nettoeffekten blir mindre

Knut Einar Rosendahl, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen NMBU, er enig med Andrew i at regnestykket ser greit ut. Han mener det også er forståelig at man har tatt utgangspunkt i antall fat olje som beregnes ut ifra både fase 1 og fase 2 av prosjektet.

– 300 millioner fat olje er et minimum. Så har Rystad Energy beregnet at tallet trolig vil ligge på rundt 500. I tillegg står jo dette i miljøkonsekvensutredningen under «high oil case production», sier han.

Knut Einar Rosendahl, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen NMBU, mener det er helt innenfor at miljøaktivistene bruker beregninger fra både fase 1 og fase 2. Foto: NMBU

Professoren mener at brevskriverne muligens burde fått frem at mer olje og gass kan fortrenge annen fossil energi.

– Jeg tenker at nettoeffekten er noe mindre enn det som kommer frem her, men det er vanskelig å si hvor mye. Hvis dette prosjektet blir iverksatt, og de produserer mye olje, kan andre oljeprodusenter produsere noe mindre. Det har vært en viktig debatt her hjemme. Produksjon av gass kan også føre til noe mindre bruk av kull, sier han.

Konsentrerer seg om fase 1

Pressetalsperson i Equinor, Ola Morten Aanestad, sier at de nå først og fremst konsentrerer seg om fase 1 av prosjektet.

– Vi har anslått å hente opp 300 millioner fat oljeekvivalenter. Det er det tallet vi opererer med, sier han.

I miljøkonsekvensutredningen er det også inkludert et anslag for en fase 2 av prosjektet, men Aanestad mener det er viktig å få frem at dette er svært usikre tall.

– Det er helt umulig å fastslå hvor mye olje som blir hentet opp totalt i løpet av alle årene. Først må man gjennomføre fase 1 og gjøre erfaringer. Så får vi se om det blir en fase 2, og eventuelt hvor mye olje som da blir hentet opp. Poenget er at dette er vanskelig å fastslå, sier han.

Pressetalsperson i Equinor, Ola Morten Aanestad, sier at verdens forbruk av olje ikke endres av at selskaper i Vesten slutter å bygge ut nye felt. Foto: Arne Reidar Mortensen / Equinor

Equinors primære fokus er å få et lavest mulig karbonavtrykk i produksjonsprosessen, ifølge Aanestad.

– Rosebank vil være et prosjekt som har et positivt bidrag i klimasammenheng – med langt lavere utslipp enn gjennomsnittet av dagens produksjon på britisk sokkel og gjennomsnittet av den oljen som importeres til Storbritannia, sier han.

Equinor med netto null-ambisjon

Verdens forbruk av olje endres ikke av at selskaper i Vesten slutter å bygge ut nye felt, mener Ola Morten Aanestad.

– Så lenge verden har behov for olje, spiller det en rolle hvem som produserer den, og hvordan den produseres.

Han sier videre at utslippene fra forbruket er avhengig av hvordan oljen brukes, for eksempel om den går til petrokjemisk industri, eller forbrennes i en forbrenningsmotor.

– Equinor har en netto null-ambisjon i 2050, som også omfatter bruken av våre produkter. Virkemidlene i den sammenheng er blant annet karbonfangst og -lagring, der vi bruker vår kompetanse til å hjelpe andre industrier med å få ned sine utslipp, sier han.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?