Faktisk.

Lite informasjon om nordmenn i Gaza

Utenriksdepartementet har ikke oversikt over hvorfor norske borgere var i Gaza 7. oktober. Det er fordi det ikke er opplysningsplikt når vi reiser til utlandet.

Røyk stiger opp over bygninger etter et israelsk angrep mot Rafah sør på Gazastripen 1. desember 2023. Foto: Said Khatib/ AFP

Det var rundt 270 norske statsborgere og personer med nær tilknytning til Norge i Gaza da Hamas angrep Israel 7. oktober, ifølge Utenriksdepartementet (UD).

Totalt har omtrent 250 av disse kommet seg ut av Gaza. Cirka halvparten av dem er barn, opplyser UD til Faktisk.no.

Det var 15. november at de første norske borgerne kom seg ut av området.

3. desember forlot 24 personer med tilknytning til Norge Gaza. Dagen før hadde norske myndigheter fått beskjed om at alle gjenværende norske borgere har fått tillatelse til å passere grensen mellom Gaza og Egypt.

Fortsatt befinner det seg rundt 30 norske borgere i Gaza, ifølge UD.

UD opplyser at de har dialog med de aller fleste av dem med norsk tilknytning. Enten direkte, eller via pårørende i Norge. Ikke alle ønsker å krysse grensen.

I en offisiell uttalelse på regjeringen.no har utenriksminister Espen Barth Eide sagt følgende om situasjonen: «Noen personer oppnår vi ikke kontakt med og har ikke hatt kontakt med den siste tiden. Dette bekymrer oss.»

Frp stiller spørsmål

Sylvi Listhaug (Frp) har stilt spørsmål om hvorfor hundrevis av norske statsborgere befant seg i Gaza 7. oktober, til tross for at norske myndigheter har frarådet reiser dit:

Dette innlegget ble postet på Facebook 22. november 2023.

Listhaugs partifelle Erlend Wiborg sendte også et skriftlig spørsmål til justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) 22. november. Stortingsrepresentanten skrev der at Frp var bekymret over at foreldre har utsatt barn for fare ved å trosse UDs reiseråd, og likevel reist og oppholdt seg på Gaza. Han spurte derfor statsråd Mehl om hun vil sørge for at ulike instanser som Politiets utlendingsenhet (PU), Utlendingsdirektoratet (UDI) og barnevernet kom til å bli koblet på for å finne ut om det er begått lovbrudd.

Mehl svarte at «Utover de særlige instruksene Justis- og beredskapsdepartementet har gitt om innreisetillatelse, er det de alminnelige reglene om innreise og opphold som gjelder, også for utenlandske statsborgere som har takket ja til assistert utreise fra Gaza i regi av norske myndigheter.»

Hun skrev også i svaret at UDI og politiet vil følge opp på vanlig måte dersom de blir kjent med lovbrudd, men at det ikke er behov for ytterlige tiltak utover det.

Ingen opplysningsplikt

Norske borgere er ikke forpliktet til å oppgi til norske myndigheter hvorfor de velger å reise til utlandet.

– Vi har derfor ikke informasjon om hvorfor norske borgere befant seg i Gaza. Det er tilknytningen til Norge som er relevant i arbeidet med assistert utreise, skriver Siri R. Svendsen, kommunikasjonsrådgiver i UD i en e-post til Faktisk.no.

Hun skriver også at de som har fått hjelp til å komme til Norge, i all hovedsak er norske statsborgere og personer med oppholdstillatelse i Norge.

– I tillegg omfatter de noen foreldre som reiser med mindreårige barn som er norske borgere, samt mindreårig barn av norsk borger som reiser sammen med søsken som er norsk borger, skriver Svendsen.

Flere evakuerte bor i Gaza

Dette innebærer at personer som kanskje aldri har vært i Norge tidligere, har fått hjelp av norske myndigheter. Dette skjer i tråd med den instruksen Justis- og beredskapsdepartementet har gitt i forbindelse med assistert utreise fra Gaza. Et eksempel kan for eksempel være at en norsk statsborger har ektefelle og barn i Gaza, men har fått avslag på familiegjenforening.

Aftenposten har snakket med Line Khateeb som er leder for Palestinakomiteen. Hun sier til avisen at mange av dem som er evakuert trolig bor i Gaza. Det kan være snakk om folk som ikke har fått jobb, og flyttet tilbake til Gaza, andre kan ha familiemedlemmer å ta seg av og bor derfor i Gaza.

På besøk hos familie

I takt med at stadig flere nordmenn har kommet seg ut av Gaza, har det også kommet frem enkelthistorier i media.

Helga da Hamas-angrepet fant sted, var for norske skoleelever sammenfallende med enten slutten av høstferien (Oslo, Viken og Agder) eller starten av høstferien (resten av landet). Flere har fortalt at de har vært og besøkt familie i Gaza.

Til NRK fortalte Safwat Diab (57), som til vanlig bor i Bærum, at han var i Gaza for å besøke søsknene sine.

Ahmed Sadeq oppholdt seg også i Gaza. Han var der med sin kone og seks år gamle datter Mariam, fortalte han til TV 2. Både Sadeq og datteren bor i Bærum der Mariam også er født, men kona til Sadeq ble tvangsdeportert fra Norge etter å ha bodd der i 12 år. De tre var sammen i Gaza fordi Mariam savnet moren sin og ville besøke henne.

Den norske tobarnsmoren Ghadah Abudaqah (48) var i Gaza for å besøke sin syke far. Både hun og faren ble drept av et israelsk angrep.

Innreise via Egypt

Før 7. oktober var det to måter å organisere innreise til Gaza på, opplyser Gro Hasselknippe, seniorrådgiver på Midtøstendesken i Landinfo. Man måtte enten søke om transittvisum ved en egyptisk ambassade, eller ta kontakt med det egyptiske reisebyrået Hala Company, som bistår med å koordinere reisen direkte med egyptiske myndigheter.

Gro Hasselknippe, seniorrådgiver i Landinfo, sier at det i praksis er egyptiske myndigheter som bestemmer hvem som får reise inn i Gaza via Rafah. Foto: Nora Lie

Ifølge Hasselknippe er det i praksis egyptiske myndigheter som bestemmer hvem som får reise inn til Gaza via Rafah.

Palestinere som skal reise fra utlandet og inn til Gaza, må hovedsakelig reise via Egypt og krysse grensen til Palestina ved grenseovergangen Rafah, sier Hasselknippe.

Personer som reiser med utenlandsk pass, må koordinere reisen med egyptiske myndigheter i forkant.

Ifølge Hasselknippe gjelder det samme for menn med palestinsk pass i alderen 18–40 år som reiser alene.

– Alle må gjennom en sikkerhetssjekk ved ankomst til Egypt. De som blir klarert, får reise videre, mens de som ikke blir det, må returnere dit de kom fra, sier hun.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?