Fakta før valget: Hvor mange elever har med matpakke på skolen?
Foto: NTB scanpix

Kritikerne av gratis skolemat hevder at 97 prosent av elevene har med matpakke hjemmefra. Det stemmer ikke helt.

Gratis skolemat er en av hovedsakene for Arbeiderpartiet i denne valgkampen. Ap ønsker å gi alle elever i grunnskolen og på videregående et sunt, enkelt skolemåltid hver dag. Ifølge Arbeiderpartiet er skolemat et «kinderegg – det er sunt, det er bra for læring og det skaper et fellesskap der alle er inkludert».

Regjeringspartiene er ikke av samme oppfatning. I flere debatter hvor Ap-leder Jonas Gahr Støre har tatt til orde for gratis skolemat, har han blitt avfeid med at nesten alle barn har med seg matpakke på skolen.

5. august arrangerte Høyre og Ap den første duellen mellom statsminister Erna Solberg (H) og Støre. Da det ble snakk om skolemat, hevdet Solberg at:

– 97 prosent av alle elever i barneskolen har matpakke i ranselen.

Faktisk.no livesjekket debatten, og i en oppsummeringsartikkel skrev vi at det var riktig ifølge en rapport Forskningsrådet kom med i 2011. Vi understreket også at rapporten er er åtte år gammel.

Flere påstander

Påstanden har siden blitt gjentatt av kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H). Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) har kommet med en annen versjon av påstanden. Til Dagbladet uttalte han:

– Dette vet vi er svært kostbart og lite treffsikkert, spesielt når vi vet at 97 prosent av foreldrene smører matpakker til barna sine.

Her har 97 prosent av alle barneskoleelever, som er riktig i henhold til 2011-rapporten, blitt til 97 prosent av alle foreldre, uavhengig av trinn.

Gratis skolemat ble også et tema da Støre og Solberg møttes til valgduell på NRK 15. august.

– Støre, du har lovet gratis skolemat til alle elever, barneskole, ungdomsskole, videregående. 97 prosent av skolebarn her i landet har med seg matpakke hjemmefra. Hvorfor mener du det er lurt å bruke milliarder på noe folk fikser selv, spurte programleder Yama Wolasmal.

Støre svarte at tallene Wolasmal viste til, ikke stemmer og at det finnes oppdaterte tall. Han sa videre at det gjennom et skoleløp er mange flere som ikke har med matpakke.

Oppdaterte tall

Støre har rett i at det ikke stemmer at 97 prosent av alle skolebarn har med seg matpakke hjemmefra. Han har også rett i at det finnes nyere tall.

I 2018 gjennomførte Forskningsrådet på nytt en kartlegging, for å følge opp resultatene fra 2011 og for å se hva som har endret seg. Over 10 000 elever deltok i kartleggingen, ved å forske på sin egen skolemat.

Målet var å finne ut hva de spiser på skolen, hvem som lager maten, hva de bruker matpausen til utenom å spise, og hvor mye av skolematen som går rett i søpla. Resultatene er basert på selvrapportering fra elevene som var påmeldt.

Lærerne valgte en tilfeldig dag i kampanjeperioden høsten 2018, og lunsjen skulle foregå så normalt som mulig. Etter lunsjen registrerte elevene skolematen sin i et skjema på nettet.

85 prosent hadde med matpakke

I kartleggingen fra i fjor rapporterte i snitt 85 prosent av elevene som deltok at de hadde med seg matpakke hjemmefra.

I 2011 oppga 97 prosent av de deltakende elevene i barneskolen at de hadde med matpakke hjemmefra. I 2018 var den tilsvarende andelen for småskoletrinnet (1.–4. klasse) 94 prosent, mens den var 93 prosent for mellomtrinnet (5.–7. klasse). Andelen barneskoleelever med matpakke har altså gått ned fra 97 prosent i 2011 til 93,5 prosent i 2018.

Jo eldre elevene er, dess mindre vanlig er det å ha med seg matpakke hjemmefra. På ungdomstrinnet hadde 75 prosent med seg skolemat, mens dette bare gjaldt for 64 prosent av elevene på videregående.

Færre som ikke spiste lunsj

Å ikke ha med mat hjemmefra, er ikke det samme som at elevene ikke spiser lunsj.

Mens 6 prosent av elevene på småskoletrinnet ikke hadde med matpakke, var det bare 1 prosent som ikke spiste skolelunsj. På mellomtrinnet manglet 7 prosent matpakke, mens det bare var 2 prosent som ikke spiste skolelunsj.

På ungdomstrinnet og videregående er det mer vanlig å droppe lunsjen. 7 prosent av ungdomsskoleelevene og 10 prosent av elevene på videregående droppet skolemat i 2018.

Det var også vanligere blant de eldste elevene å droppe frokosten sammenlignet med de yngre. På 1.–4. trinn oppga 9 prosent av elevene at de ikke hadde spist frokost, mens 11 prosent på 5.–7. trinn hadde droppet frokosten. På ungdomstrinnet og videregående lå andelen på henholdsvis 20 og 23 prosent.

Mange lager matpakke selv

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) uttalte til Dagbladet at 97 prosent av foreldrene smører matpakker. Som vi tidligere har vært inne på, viser 97 prosent-tallet til andelen elever i barneskolen som hadde med matpakke i 2011.

Ifølge kartleggingen fra i fjor, lager i snitt 44 prosent av elevene matpakken sin selv. Dette er minst vanlig blant de yngste barna, og mest vanlig blant ungdomsskoleelever. På ungdomstrinnet ligger andelen på 54 prosent, ifølge kartleggingen.

Vet ikke om tallet er representativt

Lene Frost Andersen, professor ved institutt for medisinske basalfag ved UiO, bidro med faglig bistand inn i kartleggingen. Ifølge henne vet man ikke hvordan tallene ser ut for elevene som ikke var med i forskningskampanjen.

– Vi vet ikke nok om elevene til å vite om disse tallene er representative for alle elever, eller om de i realiteten ligger høyere eller lavere. Da måtte vi i så fall trukket et representativt utvalg skoler, noe vi ikke har gjort her, men som man har gjort i andre studier.

Selv om man vet hvilke skoler som har meldt på elever til å drive brukerforskning, vet man for eksempel ikke om alle elevene i en klasse har svart, og om det er forskjell på elevene som svarte og dem som ikke svarte.

– Men jeg tror likevel dette gir et godt inntrykk av hvordan det står til, for alle kampanjer og studier som er gjennomført tyder på det samme: Andelen som har med matpakke er høy, spesielt blant de yngste elevene, sier Andersen til Faktisk.no.

Studie fra 2013

Helsedirektoratet har kartlagt elevers skolemåltid i 1991, 1997, 2000, 2006 og 2013. Undersøkelsen i 2013 ble gjennomført blant kontaktlærere, skoleledere og ansvarlige for kantine/matbod ved 2892 grunnskoler i Norge.

Kontaktlærerne ble blant annet spurt om matpakkedekning:

(...) majoriteten av elevene på 1.-4. trinn (98 %) og 5.-7. trinn (95 %) hadde med matpakke på undersøkelsesdagen, mens blant elevene på 8.-10. trinn hadde 71 % medbrakt matpakke.

Helsedirektoratet skrev at andelen elever på barneskolen med medbrakt matpakke hadde forandret seg lite siden kartleggingene i 2000 og 2006.

Det har vært en svak nedgang i andel elever på 8.-10. trinn med medbrakt matpakke i 2013. Tidligere undersøkelser har også vist at en del skoleelever, særlig i ungdomsskolen, ikke har med matpakke. Det har blitt uttrykt bekymring for denne økende trenden og konsekvenser knyttet til dette (10). Samtidig er det naturlig å anta at innføring av flere kantiner/matboder i ungdomsskolen kan forklare noe av denne utviklingen.
Endringer
mode_edit
29. august 2019 kl. 07.07

Retter tittelen til Kjell Ingolf Ropstad (KrF) fra «Barne- og likestillingsminister» til «Barne- og familieminister».

Embed
Hjelp oss å spre fakta. Del denne artikkelen.