Innsikt: Forskere mener tysk elbil-rapport er uvitenskapelig og grovt villedende
Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix.

En rapport som viser at elbiler har større CO₂-utslipp enn dieselbiler, har fått hard medfart. – Rapporten er basert på nærmest absurd tendensiøse forutsetninger, mener TØI-forsker Lasse Fridstrøm.

På langfredag publiserte Nettavisen og E24 hver sin artikkel som har skapt stort engasjement i sosiale medier. «Tysk sjokkstudie: Elbiler har høyere CO₂-utslipp enn diesel-biler», var tittelen til Nettavisen. «Tysk studie hevder elbiler slipper ut mer CO₂ enn dieseldrevne», skrev E24. Begge omtalte den samme tyske rapporten.

Artiklene falt umiddelbart i smak hos påskefeirende nordmenn. Ifølge Storyboard er artikkelen til E24 den saken som har skapt størst engasjement på Facebook i hele april. Artikkelen til Nettavisen følger litt bak på en 4. plass. Nettavisens sak har nå blitt delt nesten 8900 ganger på Facebook, mens saken på E24 har blitt delt i overkant av 5300 ganger.

Selv om artiklene har gått sin seiersgang i sosiale medier, har det ikke manglet på kritiske innvendinger. Både eksperter, politikere og vanlige Facebook-brukere har gått hardt ut mot den tyske rapporten og dekningen av den. Vi skal se nærmere på innvendingene i denne artikkelen.

– Diesel slår elbil

Rapporten som omtales er utgitt av det tyske forskningsinstituttet Ifo, og er skrevet av Christoph Buchal, Hans-Dieter Karl og Hans-Werner Sinn. Buchal er fysiker, Karl er energiekspert ved Ifo og Sinn er professor emeritus i økonomi og tidligere leder av Ifo. Ifølge E24 kan funnene i rapporten oppsummeres slik:

  • Forfatterne fant at elbiler i Tyskland skaper et større CO₂-avtrykk enn dieseldrevne biler, når man regner inn utslipp fra det tyske kraftmarkedet. Der spiller kull fremdeles en stor rolle. I tillegg er utslipp fra produksjon av bilen tatt med.
  • Når man tar høyde for dette, står elbiler for mellom 11 og 28 prosent mer CO₂-utslipp enn dieseldrevne biler, ifølge rapporten.
  • Det kreves store mengder energi for å prosessere stoffer som litium, kobolt og mangan som brukes i elbil-batterier. Ifølge rapporten har en Tesla Model 3 et batteri som det brukes mellom 11 og 15 tonn CO₂ å produsere. Deler man det på 10 år og 150 000 kilometer, får man mellom 73 og 98 gram CO₂ per kilometer.
  • Når alle faktorer er medregnet, inkludert strømmen som kreves for å lade elbilen, slipper en Tesla i Tyskland derfor ut mellom 156 og 180 gram CO₂ per kilometer, mot 141 gram CO₂ per kilometer hos en Mercedes 220-dieselbil, skriver forskerne.

Mye motbør

Dagen etter den første artikkelen, publiserte E24 en oppfølgingssak der både Elbilforeningen og NAF gikk hardt ut mot rapporten. Nettavisen lagde en oppfølgingssak basert på artikkelen til E24. Disse to sakene fikk ikke i nærheten av så mange delinger som de to første.

Generalsekretær Christina Bu i Elbilforeningen sa til E24 at studien var «ubrukelig». Seniorrådgiver på politikk i NAF, Thor Egil Braadland, mente det var lite hold i den.

Bu pekte blant annet på at forskerne har brukt tall som gjør at elbilen fremstår så skitten som mulig, mens de har gjort det motsatte for dieselbilen. Ifølge henne har de også lagt til grunn for kort levetid på elbilbatteriet, og hun mente at forskerne bommer på valg av målemetode for utslipp.

Braadland i NAF viste til at de tyske forskerne ikke har regnet inn utslipp fra produksjonen på bildeler som bare dieselbilen trenger, for eksempel forbrenningsmotor og eksosanlegg. I tillegg har de droppet å regne med redusert vedlikehold på elbil.

Klimaforsker: Bruker irrelevante tall

At bransjeforeninger snakker ned resultatene i en undersøkelse som favoriserer dieselbiler over elbiler, er kanskje ikke så overraskende. Men er det hold i påstandene deres?

I oppfølgingssaken har E24 snakket med klimaforsker Glen Peters ved forskningsinstituttet Cicero. Han sier han ikke har studert tallene bak den tyske analysen, men mener det irrelevant å bruke dagens elmiks i regnestykket.

– Det går bare én vei med elmiksen, så elektriske biler vil over tid gjøre det bedre målt mot diesel over tid. Og omsider vil ikke dieselbiler ha sjans til å holde tritt, sier han til E24.

Faktisk.no har tidligere faktasjekket en påstand om at elbiler gir dobbelt så store klimautslipp som dieselbiler. Den påstanden er helt feil:

Transportforsker: – Villedende

En forsker som har sett nærmere på analysen, er forsker Lasse Fridstrøm ved Transportøkonomisk institutt (TØI). 23. april publiserte han en kommentar i TØIs fagtidsskrift på nett, Samferdsel. Tittelen på kommentaren er «Grovt villedende om elbil kontra dieselbil».

I kommentaren skriver Fridstrøm at «rapporten er basert på nærmest absurd tendensiøse forutsetninger». Han nevner flere grunner til at han mener artikkelforfatterne bommer:

[Rapporten] er full av merkelige for ikke å si grovt fortegnede forutsetninger, som alle trekker i én bestemt retning. Den tyske bilen omtales på sterkt forskjønnende måte, mens det motsatte gjelder det amerikanske alternativet, samtidig som det mest avgjørende premisset – kvotehandelssystemet – nærmest forutsettes å ikke eksistere.

Dette utdyper han slik:

  • De forbigår at elbilene bruker kvotestrøm. På grunn av kvotene er det marginale CO₂-utslippet ved kjøring av elbil i null, i alle fall på litt lengre sikt. Ifølge Fridstrøm er det uten betydning hva elmiksen består av, så lenge kraftverkene er kvoteregulerte. (Du kan lese mer om kvoteregulering her.)
  • De gjør «tendensiøse forutsetninger» når de regner på utslippet på diesel-Mercedesen som brukes som eksempel, og «overser elegant at utslippet i virkelig trafikk typisk er 40 prosent høyere enn i laboratoriet».
  • De bruker et «ytterst tvilsomt» anslag når de beregner utslippet fra å produsere et Tesla-batteri. Ifølge Fridstrøm regner de tyske forskerne som om batteriene delvis lages ved hjelp av strøm basert på kullkraft, i et fuktig klima. En årsak til at batteriproduksjon krever mye strøm er at luftfuktigheten må være lav. Men ved Teslas gigafabrikk i Nevada er «klimaet knusktørt og strømforsyningen basert på utslippsfri sol- og vindkraft».

Handler om tyske forhold

Fridstrøm mener det er viktig å forstå at rapporten er skrevet for et tysk publikum, og at den handler mer om tysk energipolitikk enn elbiler generelt. Tyskland har nemlig vedtatt å stenge atomkraftverkene sine, noe som vil gjøre strømmen dyrere. Landet har heller ikke et strømnett som er dimensjonert for mange elbiler. Dette gjør det vanskeligere for tyskerne enn for mange andre å gjøre bilparken elektrisk, og det er ifølge Fridstrøm ikke rart at fagfolk prøver å finne andre alternativer.

Fridstrøm lar seg likevel overraske over nivået på artikkelen fra Ifo:

Den tyske bilindustrien er en mektig lobby, bestående av både kapitaleiere og arbeidstakere. Det står mange arbeidsplasser på spill.
Det er likevel overraskende at et anerkjent institutt som Ifo, når de først skal analysere transport- og energipolitikken, sender ut noe så ubalansert og villedende som denne artikkelen.

Faktisk.no har oversendt Fridstrøms kritikk til de tyske forskerne. De har foreløpig ikke svart på vår henvendelse. Hans-Werner Sinn har i ettertid publisert svar på kritikken av rapporten på sin hjemmeside.

Bred kritikk av rapporten

Rapporten har også fått mye kritikk i Tyskland og av andre internasjonale forskere.

Forsker Auke Hoekstra ved Eindhoven University of Technology er blant dem som har kritisert rapporten. På Twitter trekker han frem flere av de samme ankepunktene mot rapporten som allerede er nevnt i denne artikkelen.

Han påpeker at flere av forutsetningene i rapporten enten går i dieselbilens favør, eller i elbilens disfavør. Han reagerer også på at rapporten presenteres som en akademisk studie, hvilket den ikke er.

Professor Markus Lienkamp og leder ved Institutt for bilteknologi ved Münchens tekniske universitet, er også kritisk. Han sier blant annet at rapporten er «uvitenskapelig», og at den bygger på uriktige forutsetninger, til det tyske nettstedet Electrive.

Lienkamp påpeker også at de tre personene bak rapporten ikke har ekspertise som forskere på elbiler. Han reagerer videre på at artikkelen ikke er fagfellevurdert, og at den derfor ikke kan regnes som en vitenskapelig publikasjon, men kun som meningene til de tre forfatterne.

I Norge har også Dagbladet omtalt kritikk av den tyske rapporten.

Hva viser reell forskning?

Den tyske rapporten kan altså ikke regnes som forskning. Konklusjonene i rapporten skiller seg også ut fra den toneangivende forskningen på feltet.

Faktisk.no har tidligere omtalt en livsløpsanalyse publisert i Environmental Science & Technology, som sammenligner livsløpsutslippene av CO₂-ekvivalenter per kjørte kilometer for 125 ulike biler. Studien er foretatt av forskere ved Massachusetts Institute of Technology (MIT). De ulike modellene inkluderer både fossil-, hybrid- og elbiler.

Forskerne bak den nevnte studien har laget en infografikk på nettstedet Carboncounter.com. Grafikken kan justeres ut fra flere forskjellige forutsetninger, for eksempel energimiksen i strømforsyningen.

Selv dersom man stiller inn energimiksen til kun å komme fra kull, er utslippene fra elbilene og hybridbilene fortsatt i snitt langt lavere enn for fossilbilene. Med andre ord har elbilene fortsatt en fordel over fossilbilene, selv når strømmen utelukkende kommer fra kullkraft.

Elbiler har lavere utslipp

Ett av problemene forsker Auke Hoekstra trekker frem ved den tyske rapporten, er at den tar utgangspunkt i en elmiks med utslipp på 650 gram CO₂-ekvivalenter per produserte kilowattime (kWh).

Han mener dette gir et helt feil bilde av situasjonen i Tyskland, fordi elmiksen vil bli betydelig grønnere i løpet av bilenes livsløp. Selv hvis vi tar utgangspunkt i dette tallet, som er kunstig høyt, har samtlige elbiler lavere utslipp gjennom livsløpet enn tilsvarende bensin- og dieselbiler, slik grafikken basert på studien under viser:

Stiller vi miksen inn på det mer realistiske utslippstallet som Hoekstra trekker frem (300 gram CO₂-ekvivalenter per kWh), er utslippene fra samtlige elbiler vesentlig lavere enn for samtlige bensin- og dieselbiler:

Med norsk strømmiks vil elbilene komme enda bedre ut fordi vår strøm hovedsakelig stammer fra fornybar vannkraft.

Oppsummering

  • Den tyske rapporten er ikke en fagfellevurdert vitenskapelig studie.
  • Ingen av de tre personene bak rapporten har forsket på elbiler.
  • Rapporten har fått massiv kritikk fra forskere på fagfeltet.
  • Forskerne påpeker at en rekke forutsetninger for rapporten går i elbilens disfavør og dieselbilens favør. Dette gjør at dieselbilen samlet sett kommer langt bedre ut av det enn det som er reelt.
  • TØI-forsker Lasse Fridstrøm mener rapporten er ubalansert og villedende. Dette fordi den ser bort fra kvotehandelssystemet på strøm, gjør «tendensiøse forutsetninger» når det regnes på utslippet på diesel-Mercedesen som brukes som eksempel, og bruker et «ytterst tvilsomt» anslag når utslippet fra å produsere et Tesla-batteri beregnes.
Endringer
mode_edit
29. april 2019 kl. 08.33

Lagt til følgende setning med lenke til rapportforfatter Hans-Werner Sinns svar på kritikken:

Hans-Werner Sinn har i ettertid publisert svar på kritikken av rapporten på sin hjemmeside.

Embed
Hjelp oss å spre fakta. Del denne artikkelen.