Faktisk.

Kraftige reaksjoner etter «spøk» om bolig­pro­sjekt i Gaza

I sosiale medier presenteres det som skal være planlagte israelske strandhus i Gaza.

hovedbilde
Bildet i bakgrunnen viser hvordan den israelske bosettingen i Gush Katif i Gaza så ut i 2005. Foto: Baz Ratner, AP / Skjermdump, Instagram

Et bilde på Instagram som viser det som ser ut til å være tegninger av planlagte hus langs stranden i Gaza, har fått folk til å reagere. Faktisk.no har fått flere henvendelser fra lesere som lurer på om dette virkelig kan stemme.

Innlegget er postet på siden til det israelske eiendomsfirmaet Harey Zahav.

Skjermdump, Instagram

Ved hjelp av verktøyet Google Lens har vi oversatt teksten fra hebraisk. På selve bildet står det: «Et hus på stranden er ikke en drøm!»

Under bildet står det at firmaet Harey Zahav jobber for å berede grunnen for en retur til Gush Katif, det som tidligere var en israelsk bosetting på den sørlige Gazastripen.

Firmaet skriver videre at de har begynt arbeidet med å ta tilbake området, fjerne avfall og utvise inntrengere. «Vi håper at i nær fremtid vil alle som er bortført bli returnert trygt hjem, soldatene vil komme hjem, og vi vil kunne starte byggingen i Gaza.»

Skjermdump, Google Lens

Negative reaksjoner

Selve bildet har fått rundt 2200 kommentarer og over 2800 likerklikk. I kommentarfeltet kan man se at folk er provoserte.

I en kommentar som har fått over 7500 likerklikk står følgende: «Dere planlegger å bygge disse husene på massegravene til barn? Avskyelig.»

En annen har denne kommentaren til posten: «Landet er fullt av blod av martyrer, og du vil ikke få fred i hjertet ditt hvis du bor der.» Denne kommentaren har fått over 12 950 likerklikk.

En tredje skriver: «Ok, så det var planen hele tiden, å bygge (veldig stygge hus forresten) på en massekirkegård.» Kommentaren har fått over 6750 likerklikk.

Bygger bosettinger

Harey Zahav sine sider (oversatt fra hebraisk), står det at selskapet ble grunnlagt i 2007 av Zeev Epshtein. Selskapet skriver at de er blant de ledende selskapene innen eiendom i «Judea, Samaria og Jordan-dalen». Deres første prosjekt var bosettingen «Leshem» på Vestbredden.

Selskapet skriver videre at de spesialiserer seg på «etablering av nye nabolag og samfunn, tilpasset ulike og varierte målgruppers behov.»

På Instagram henviser de til nettsiden hzahav.com. Ved hjelp av ICANN, et verktøy som kan brukes for å finne informasjon om domener, ser vi at siden ble opprettet i juni 2016.

Vi ser også at det er grunnleggeren, Zeev Vladimir Epshtein, som har registrert nettsiden. Han har kontaktadresse i Moskva.

Skjermdump, ICANN

Epshtein skal ha tjent sin formue i Russland etter Sovjetunionens fall, men satser nå på investeringer i Vestbredden, står det i en artikkel i den israelske avisen Haaretz fra 2017.

Søker vi på hzahav.com i internettarkivet Wayback Machine, ser vi at første gang denne siden ble lagret, var i starten av februar 2018. Søker vi på den hebraiske siden hzahav.co.il, ser vi at første gang denne siden ble lagret var i september 2015.

Denne siden lenker til Instagram-profilen Harezahav, hvor bildene av de omstridte tegningene ligger.

Tidligere israelsk bosetting i Gaza

I innlegget skriver Harey Zahav at de jobber for å kunne returnere til Gush Katif i Gaza. Gush Katif var en samling av 17 israelske bosettinger i Gaza som ble fraflyttet i 2005. Over åtte tusen israelske bosettere ble tvangsflyttet fra området av israelske myndigheter. Palestinske myndigheter ble tillagt kontrollen over hele området.

Washington Post viser til en undersøkelse gjort av The Jewish People Policy Institute i november. Undersøkelsen viser at en fjerdedel av de spurte ønsker å gjenopprette israelske bosettinger i Gush Katif.

Israelsk politi bærer vekk israelske bosettere i Gadid sør i Gaza, en del av Gush Katif. Bildet er tatt under tvangsflyttingen 19. august 2005. Foto: Roberto Schmidt / AFP

Times of Israel skrev nylig at sjokket etter 7. oktober og palestinsk støtte til grusomhetene, har gjort at mange israelere har gitt opp håpet om et samarbeid med palestinere. Flere støtter nå forslag som går ut på å flytte palestinere bort fra Gaza og gjenopprette israelske bosettinger.

Hamas’ angrep på Israel 7. oktober ga også mer legitimitet til den israelske høyresiden som mener at landet ikke kan sameksistere med palestinere. Det uttalte Mairav Zonszein, en analytiker ved The International Crisis Group, til Washington Post.

I sommer godkjente israelske myndigheter byggingen av over 5000 nye hjem i bosettinger på Vestbredden. Til sammen 13 000 slike boenheter ble godkjent av myndighetene i første halvdel av 2023, det høyeste antallet siden oversikten av byggeplanleggingen startet i 2012, ifølge AP. Både internasjonalt og blant palestinere anses slik bosettingsbygging å være ulovlig og et hinder for fred.

Kaller det et «mediastunt»

Også på X (tidligere Twitter) har flere reagert på innlegget til eiendomsfirmaet.

Itay Epshtain, som blant annet er spesialrådgiver for Flyktninghjelpen, har omtalt innlegget på X. Han kaller det hele et mediastunt, men at det signaliserer en dyp følelse av territoriell ervervelse og kolonisering på bekostning av palestinere.

Epshtain viser også til en konferanse kalt «praktiske forberedelser til Gaza-bosettinger» som skal ha funnet sted på et universitet i Yavneh-regionen, med rundt 200 deltakere til stede.

Skjermdump, X

Grunnleggeren har selv kommentert innlegget

Eiendomsfirmaet har selv postet et klipp fra den israelske nyhetskanalen Channel 13, hvor tegningene blir vist frem. I innslaget blir det sagt at både palestinerne og folk rundt om i verden er rasende på det som ser ut som en plan om et nytt jødisk nabolag i området. Programlederen sier i innslaget at de har pratet med grunnleggeren, Epshtein, for å forstå hva som ligger bak kunngjøringene.

Så blir det spilt av et lydklipp med Epshtein. Faktisk.no har oversatt lydklippet ved hjelp av VGs transkriberingsapp JOJO.

I klippet blir det sagt at det hele er en spøk. Epshtein sier at de er et privat selskap, og at de dermed ikke kan fatte avgjørelser om å bestemme slike ting. Men han legger også til at dette er noe som øker bevisstheten om løsninger – at dette er en slags drøm, at staten Israel skal vende tilbake dit, og at anbudsprosesser igangsettes. Da vil selskapet selvfølgelig være blant søkerne, blir det sagt i klippet, men at dette er beslutninger som ikke er i deres hender.

Faktisk.no har sendt mail til selskapet Harey Zahav hvor vi spurte om dette er et reelt prosjekt de vil bygge, og bakgrunnen for posten. Vi har i skrivende stund ikke fått svar.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?