Norsk Facebook-post om korona gikk viralt – men påstanden er feil

Let this sink in: For the first time in human history, we can transmit a disease we don’t have to those who are immunized against it.

En Facebook-post med dette sitatet ble delt av en norsk kvinne 1. august 2021. Siden har det blitt delt over 90 000 ganger, noe som er uvanlig mye for et norsk innlegg.

Ut fra sammenhengen og kommentarene, er det naturlig å sette posten i forbindelse med koronapandemien.

Innlegget får stadig nye reaksjoner og delinger. Mange har også rapportert det til Facebook. Les mer om Faktisk.no og Facebook sitt faktasjekk-samarbeid her.

Delt over hele verden

Den norske kvinnen er ikke den første som har delt utsagnet. De tidligste delingene Faktisk.no har funnet er fra 26. juli 2021. Ulike varianter av utsagnet er delt på sosiale medier som Twitter, Facebook og Telegram.

Ved hjelp av analyseverktøyet CrowdTangle, som henter data fra åpne sider og grupper, ser vi at utsagnet er delt spesielt mye av amerikanske Facebook-sider. Det er også delt i Australia, Storbritannia, Canada, Kroatia, Irland, Mexico, Nederland, New Zealand og Sverige.

Mange som har delt utsagnet er motstandere av covid-19-vaksinene.

Faktisk.no har vært i kontakt med kvinnen som har delt det virale innlegget. Hun har fått mulighet til å kommentere konklusjonen i faktasjekken, men har ikke svart.

– Nei, er det korte svaret

Er det virkelig slik at vi – for første gang i menneskets historie – kan overføre en sykdom vi ikke har, til personer som er immuniserte mot sykdommen?

– Nei, er det korte svaret fra Trude Helen Flo, professor i cellebiologi ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Flo har svart Faktisk.no på e-post fra USA. Svarene er også gjennomgått av Andreas Radtke, smittevernoverlege ved St. Olavs hospital.

Også Anne Spurkland, professor i molekylær immunologi ved Universitetet i Oslo, reagerer kontant på påstanden:

– Hva er dette for slags tullball? sier hun til Faktisk.no.

Kan være smittespreder

Vi deler opp påstanden, og ser først på om det er mulig å smitte andre med en sykdom, dersom du ikke har den selv.

– Du er ikke smittsom for noen infeksjonssykdom dersom du ikke har på deg, eller i deg, det som forårsaker infeksjonen, sier Flo.

– Det vil si at du må gi videre et virus, en sopp, parasitt, bakterie og så videre.

Men – det er fullt mulig å være smittet/infisert med virus, bakterier (med mer), uten at du selv har symptomer på sykdom. Og da kan du være smittespreder, forklarer forskeren.

Dette er ikke noe nytt, og det gjelder ikke bare virus.

– For eksempel kan streptokokker og stafylokokker spres av såkalte «bærere». Det er folk som har varianter av disse bakteriene uten å være syke selv, men ​som kan spre dem til andre som er mer sårbare og som blir syke, forklarer Flo.

– Vi er alle forskjellige, også med tanke på hva som gjør oss syke, inkludert infeksjonssykdommer.

Forskjell på sykdom og infeksjon

Det er forskjell på å ha en infeksjon og på det å bli syk, forklarer Anne Spurkland.

– En infeksjon betyr at en mikrobe har kommet seg inn i kroppen og befinner seg der. Det betyr på ingen måte at det vil gi sykdom. Det er mange eksempler på at du kan være infisert av en mikrobe – et virus eller en bakterie – uten at det gir sykdom, sier hun.

Et litt ekstremt eksempel, ifølge Spurkland, er friske HIV-smittede.

– Vi vet at uten behandling vil de etter hvert bli syke og få AIDS. Så lenge de får behandling, er de infiserte, men ikke syke.

Det kan være forskjellige årsaker til at en mikrobe ikke gir symptomer. For eksempel kan man ha immunitet fordi man har møtt viruset eller bakterien før.

Det kan også være at bakterien eller viruset selv gjør sitt beste for å omgå immunforsvaret ved å ikke gi symptomer – i alle fall ikke i starten.

– Det siste er sars-cov-2-virus spesialister på. Ett av poengene med covid-19-pandemien har vært at mange har vært infisert uten å merke det, sier Spurkland.

Hvis du ikke får symptomer, er du jo ikke syk – men du er likevel smitteførende, sier forskeren – og legger engasjert til:

– Det er på ingen måte unikt. Det er sånn immunforsvaret fungerer!

Ikke fritatt fra å bli syk

Nå skal vi se nærmere på neste del av utsagnet – altså at personer som er immuniserte likevel kan bli smittet.

– Hva betyr det å være immun? Betyr det at du er fritatt fra å bli syk? spør Spurkland retorisk, og svarer selv:

– Immunitet betyr ikke nødvendigvis at du aldri kan bli smittet og aldri vil bli syk. Det betyr at immunforsvaret ditt bygger opp et forsvar mot infeksjoner, slik at du helt eller delvis beskyttes mot å bli infisert av en mikrobe.

Det er ikke vanlig at vaksiner gir steriliserende immunitet, slik at man ikke i det hele tatt kan bli smittet av et virus, forteller Spurkland.

Svært få vaksiner beskytter 100 prosent

Det er ytterst få vaksiner som beskytter hundre prosent mot smitte/sykdom, ifølge Trude Helen Flo.

Det er heller ikke «første gang» i historien at personer som er vaksinerte eller infiserte, likevel kan bli smittet av en sykdom.

– Influensavaksinen viser typisk bare delvis beskyttelse. Det samme gjelder BCG-vaksinen for tuberkulose og flere andre vaksiner – de gir noe eller god beskyttelse, som varierer i varighet, sier Flo.

– For andre vaksiner/infeksjoner får vi mer langvarig og effektiv beskyttelse, for eksempel for meslinger og røde hunder.

Det er altså forskjellig hvor godt en vaksine beskytter, og hvor lenge. Det samme gjelder gjennomgått infeksjon.

– Det er heller ikke slik at en naturlig infeksjon er bedre enn vaksine. I noen tilfeller er det motsatt, for eksempel ved meslinger. For covid-19 ser det ut til at vaksinene faktisk gir bedre beskyttelse enn gjennomgått infeksjon.

Mener vaksinene har fungert godt

– Vi visste på forhånd at koronavirus er en type virus som typisk ikke gir langvarig immunitet etter infeksjon. Så kunne vi jo håpet at sars-cov-2 var annerledes, men det var det ikke, sier Spurkland.

Hun mener vi har vært heldige som har fått en vaksine som har fungert så godt som den har gjort. Og som gir beskyttelse mot alvorlig sykdom, selv om den ikke beskytter like godt mot infeksjon eller mot å føle seg syk.

– «Let it sink in»: Dette er måten immunforsvaret fungerer på. Det er kroppens evige kamp for å overleve, sier Spurkland.

Flo og Radtke ved NTNU sier at vaksinene har gitt god beskyttelse mot alvorlig sykdom i voksne.

– mRNA-vaksinene redder liv, og det er jo det aller viktigste. Men det betyr ikke at vaksinene ikke kan bli bedre, og det forskes videre på dette, sier Flo.

Hun påpeker også at det ikke har vært vanlig å teste mot smitte, slik det gjøres for covid-19. Derfor er det vanskelig å vite i hvor stor grad en vaksine for eksempel beskytter mot smitte.

– For noen virus/bakterier kan de vaksinerte smittes jevnlig uten å bli syke, og dette vil ikke oppdages om det ikke testes jevnlig for. Tradisjonelt når vi snakker om hvor godt vaksinene beskytter, så er det mot sykdom.