Planlegger første norske demonstrasjon mot koronatiltak
Koronademonstrasjoner har vært arrangert i mange byer, som her i London i august.
Foto: London News Pictures / Zuma / NTB
Denne artikkelen er rundt 2 måneder gammel og kan inneholde utdaterte opplysninger eller råd om koronaviruset.

I andre land har tusener tatt til gatene i protest mot myndighetenes koronatiltak. I Norge samles noen tusen i grupper på Facebook rundt en felles motstand og mistillit til myndighetene. Til helga vil de demonstrere i Oslo.

Demonstrasjonen mot myndighetenes smitteverntiltak er planlagt til å skje utenfor Stortinget søndag 25. oktober.

Faktisk.no har lest søknaden om å få bruke Eidsvolls plass til demonstrasjonen. Markeringen har fått navnet:

Demonstrasjon mot regjeringens håndtering av Covid-19

Budskapet er knyttet til smitteverntiltak som oppfattes som for inngripende sett opp mot statistikken over smittede og døde.

Arrangørene mener at styresmaktene driver et politisk spill og at de fleste medier bidrar ved å viderebringe budskapet fra myndighetene.

Bak demonstrasjonen står en mann som også har fremmet budskap om at pandemien er en bløff, at munnbind ikke virker og kalt pandemien for en planlagt epidemi.

– Jeg mener, som mange andre, at tiltakene ikke står i samsvar med det som egentlig skjer. Det baserer jeg på tall. Tiltakene griper ganske dypt inn i privatlivet til folk. Ser man på ulempene fra tiltakene vil man enkelt se at det har vært for mye unødvendige tiltak, sier Nader Eide, som står som ansvarlig arrangør, når Faktisk.no spør hva det er han vil protestere mot.

Håper på over 1000 demonstranter

Professor Øyvind Ihlen ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo tror en slik fysisk demonstrasjon kan ha noe å si for engasjementet i noen grupper.

– Det vil være en mer fysisk manifestasjon av motstand. Det vil kunne ha en positiv effekt internt i miljøet. Det forutsetter samtidig at det blir stor nok oppslutning. Om de blir veldig få vil det få en motsatt effekt fordi det vil se mer stusslig ut enn en kraftfull manifestasjon, sier Ihlen til Faktisk.no.

Professoren forsker nå på sosiale medier, tillit og håndteringen av koronakrisen. Han følger derfor med på både hva myndighetene kommuniserer og hvordan befolkningens tillit er.

Også i begynnelsen av september var mistillit et sentralt tema da en rekke grupper samlet seg foran Stortinget til arrangementet Grunnlovsmarsjen. Arrangementet hadde også elementer av vaksinemotstand og mistillit til koronatiltakene, men var ikke frontet som en ren demonstrasjon mot koronatiltakene.

Det er svært usikkert hvor mange som støtter opp om den nye demonstrasjonen med sterk mistillit til koronahåndteringen kommende helg. Eller hvor mange som faktisk kommer til å møte opp foran Stortinget i slutten av oktober. I dialogen med Stortinget har arrangøren signalisert at han håper det kan komme over 1000 personer.

– Målet er at flest mulig våkner. Om det kommer 4, 400, 4000 eller 40 000 spiller ingen rolle. Det viktigste er at vi bruker ytrings- og meningsfriheten, sier Nader Eide som styrer en av Facebook-gruppene som er kritisk til myndighetenes korona-håndtering sammen med kona si.

Per nå har drøyt 180 Facebook-brukere trykket at de vil delta på demonstrasjonen. Drøyt 500 har huket av for at de er interesserte.

– Hvorfor har du lagt ut innlegg i sosiale medier der du sier at pandemien er en bløff og at munnbind ikke virker?

– Det er ganske enkelt. Hvis man ser hva maskene er produsert for, hva formålet var og sammensetningen av maskene. Da vil du se at masker ikke virker. De er laget for å stoppe bakterielt infeksjon – ikke virus. Bakterier er ganske mange ganger større enn virus, svarer Eide.

Han vil derimot ikke svare på hvorfor han har kalt pandemien en bløff og en planlagt pandemi, og viser til at andre da bare vil kalle det konspirasjonsteorier.

Faktisk.no har tidligere sett på hva forskningen sier om både medisinske og ikke-medisinske munnbind. Da fant vi at mye tyder på at munnbind har en smittereduserende effekt også mot virus.

Samler støtte i Facebook-grupper

Eide driver selv en Facebook-gruppe. Gruppen har et munnbind bak forbudsskilt som logo. I gruppebeskrivelsen gjentas mye av det samme budskapet som demonstrasjonen, og gruppen har rundt 600 medlemmer.

Informasjonen om demonstrasjonen spres dog ikke bare i denne gruppen.

Faktisk.no har de siste ukene sett hvordan flere ulike Facebook-grupper med motstand mot myndighetenes smitteverntiltak har vokst raskt.

Spesielt én gruppe vokste svært raskt. På rundt en uke hadde gruppen nådd over 5000 medlemmer. Gruppen har nå over 8000 medlemmer – drøye tre uker etter at den ble opprettet.

Gruppen fronter et budskap om at myndighetenes tiltak er mer inngripende enn nødvendig for å håndtere koronaviruset, som sammenlignes med influensa:

«Globalt har viruset tatt livet av nøyaktig like mange som influensa dreper hvert år.»

At koronaviruset ikke skal være farligere enn vanlig sesonginfluensa, har Faktisk.no tidligere sjekket til å være helt feil.

Medlemmer av gruppen har også stolt delt bilder av seg selv iført munnbind med påskriften HOAX under landskamp i fotball på Ullevål stadion i uken som har gått.

Høyt tempo og spredning av vaksineskepsis

I gruppen deles meninger om koronakrisen i høyt tempo. Fra 26. september til mandag denne uken har det blitt lagt ut 1321 innlegg i gruppen.

Totalt er det skrevet over 31 000 kommentarer under disse innleggene, og gruppemedlemmene lagt igjen nesten 95 000 reaksjoner, viser tall fra analyseverktøyet Crowdtangle.

– Jo mer engasjert man er i et tema - jo vanskeligere er det å påvirke folk. Det er også slik at jo mer engasjert man er - jo mer vil man selv kommunisere om det, sier professor Ihlen ved Universitet i Oslo.

Et av innleggene som har skapt mest engasjement, og fått størst spredning, fremmer vaksineskepsis.

Innlegget deler reaksjoner etter uttalelser fra statsminister Erna Solberg til Dagbladet. Brukeren mener at Solberg vil tvinge gjennom vaksinering med koronavaksinen når den kommer – ellers kan det bli vanskeligere å gjenåpne landet.

En bruker skrev da blant annet dette:

Aldri i min villeste fantasi har jeg trodd at jeg skulle få oppleve det som nå skjer. Nå må det norske folk protestere høylytt. Er Norge blitt et facistisk land styrt av vaksinepushere?

Forsker: Må ta vaksineskepsis på alvor

Ihlen forklarer at undersøkelser har vist at tilliten til de ordinære vaksineprogrammene er stor i Norge, men at det finnes et mindretall som er skeptiske.

– Vaksineskepsis eller vaksinevegring er noe man absolutt må ta på alvor, sier Ihlen til Faktisk.no.

Han mener at det er viktig å ikke avfeie motstemmer som konspirasjonsteorier. At det er en åpen diskusjon om tiltak og vaksiner er ifølge ham en del av demokratiet. Men det kan være vanskelig å nå fram til de med sterkest vaksineskepsis:

– Det å bare avkrefte andres teorier, og svare med mer fakta, er ikke nok for å komme i mål og skape tillit, sier Ihlen.

Han forklarer at mye tyder på at budskapet til de som har lav tillit kan måtte skreddersys på en måte der man tar hensyn til hvorfor de er skeptiske til myndighetene, sier Ihlen.

Sinne mot politikere og helseledere

Innlegget nevnt over er ikke det eneste som fremmer sterke negative reaksjoner mot Erna Solberg, assisterende helsedirektør Espen Nakstad og andre sentrale personer i myndighetenes håndtering av krisen.

– Kunnskapen vi har fra retorikk forteller oss at det i situasjoner med mye usikkerhet blir egenskapene ved og troverdigheten til den som framfører budskapet superviktig, forteller Øyvind Ihlen ved UiO.

Et annet innlegg i den store Facebook-gruppen lister opp statistikk for dødsfall og tar til orde for mindre inngripende tiltak, og i stedet bare skjerme de gamle:

Tiltakene dreper norsk økonomi, næringsliv og arbeidsplasser. De skaper stressrelatert sykdommer og dødsfall som muligens overgår tallene for viruset. (..) Norge må behandle dette som influensa. Hold de gamle og syke hjemme, og la resten av Norge fungere som normalt med sunn fornuft og god avstand.

Sistnevnte innlegg er skrevet av kvinnen som startet Facebook-gruppen.

Hun har også laget en digital underskriftskampanje med mye av det samme budskapet. I oppropet trekkes det fram påstander om at myndighetene bryter Grunnloven ved omfattende og inngripende tiltak mot privatpersoner.

Underskriftskampanjen har nå drøyt 1 200 signeringer.

Faktisk.no har forsøkt å få en kommentar fra vedkommende, men har på nåværende tidspunkt ikke fått noe svar på våre henvendelser.

Mange ulike medlemmer – også helsearbeidere

Blant medlemmene i den største gruppen på Facebook finner vi både kvinner og menn i det som ser ut til å være et relativt stort aldersspenn.

Gruppen virker også å ha medlemmer fra flere ulike deler av landet. Noe som blant annet kommer frem når den planlagte demonstrasjonen i Oslo diskuteres. Der noen vurderer å reise til hovedstaden for å delta.

Diskusjonene i gruppen viser til tider interne spenninger.

Noen brukere uttrykker at de ønsker en opplyst og faktabasert diskusjon, og tar opp at andre deler useriøse kommentarer eller lenker. Flere ganger har også administratoren advart om at de ikke må bli tatt for faktafeil fordi det kan få konsekvenser for spredningen av gruppen via algoritmene på Facebook.

I tillegg har noen valgt å si at de er helsearbeidere i kommentarfeltene i gruppen.

28. september spurte en av Facebook-brukerne følgende:

Er vi mange helsearbeidere her inne?

Under spørsmålet hevdet rundt 130 brukere å være helsearbeidere.

Av de rundt 130 klarer vi å verifisere at flere titalls har en aktiv oppføring i Helsepersonellregisteret.

Dette betyr at de har en aktiv og gyldig godkjenning som helsepersonell i Norge. For eksempel som lege, sykepleier eller vernepleier.

Myndighetene: – Mest bekymret for etterlevelsen av smitteverntiltakene

Helsemyndighetene følger med på diskusjonene og utviklingen i tillit til myndighetenes håndtering.

– Er dere redde for at slik mistillit kan spre seg til flere?

– Vi er mest bekymret for om etterlevelsen av smittevernreglene generelt svekker seg. Da kan smitten spre seg så mye at det blir behov for mer inngripende tiltak igjen, som er nettopp det vi ønsker å unngå, skriver assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad i en e-post via sin kommunikasjonsavdeling til Faktisk.no.

Helsedirektoratet har ingenting imot at folk uttrykker sin mening, men kjenner til at noen uttrykker seg kritisk i sosiale medier.

At helsepersonell snakker ned smitteverntiltak bekymrer likevel noe.

– Helsearbeidere har rett til å ytre seg i et demokrati, det har vi ingen ting imot. Likevel er det problematisk hvis helsearbeidere argumenterer mot smitteverntiltak som eksisterer nettopp for å skjerme pasienter og holde pandemien under kontroll slik at blant annet helsetjenesten kan fungere normalt, skriver Nakstad.

Om det blir en fysisk demonstrasjon utenfor Stortinget er Nakstad også der opptatt av at smittevernreglene må følges. Noe som kan føre til en ganske liten demonstrasjon – med maksimalt 200 deltakere.

– Det innebærer en risiko for smittespredning når mange folk møtes, derfor er det satt en øvre grense på maksimalt 200 personer for arrangementer. Så lenge smittevernreglene opprettholdes, har vi ikke noe imot at folk uttrykker sin mening gjennom demonstrasjoner, skriver Nakstad.

Befolkningsmålinger viser i hovedsak stor tillit

Helsemyndighetene følger situasjonen knyttet til kunnskap om smitteverntiltak og tillit til helsemyndighetene tett.

Hver uke gjennomfører de en spørreundersøkelse der de spør et representativt utvalg om de kjenner til hva de skal gjøre for å stoppe smitten. De spør da også om folk har tillit til håndteringen:

I hvilken grad har du tillit til helsemyndighetenes håndtering av koronaviruset?

Undersøkelsene har vært gjort helt siden februar.

Tallene viser at befolkningen i hovedsak har stor tillit til helsemyndighetene under koronakrisen, men også at tilliten svinger noe.

– Målingene viser at befolkningen har høy tillit til helsemyndighetene og at et flertall støtter de tiltakene vi har satt i verk. Vi tror det skyldes at vi gir våre råd og anbefalinger basert på den beste kunnskapen vi har tilgjengelig, at vi er åpne både om de vurderingene vi gjør og at vi er åpne om den usikkerheten som alltid er der når vi skal gjøre vurderinger i krisesituasjoner, skriver kommunikasjonsdirektør Trine Melgård i Helsedirektoratet til Faktisk.no.

Svingningene i tilliten viser blant annet at den var svakest i tiden like før 12. mars.

Dette kan henge sammen med at de som har svekket tillit også kan mene at tiltakene ikke er strenge nok.

– Vi ser at det også er helsepersonell som tar til orde for sterkere tiltak, og derfor er misfornøyd med hvordan myndighetene håndterer dette, sier professor Øyvind Ihlen ved Universitetet i Oslo. Han forklarer at man derfor ser et sammensatt bilde av folk som er skeptiske i flere retninger.

Utvikling i tillit viser variasjoner

I sommer da smittetallene var lave i Norge viste undersøkelsene at tilliten til helsemyndighetene styrket seg. Over flere uker viste tallene at nesten 90 prosent svarte at de hadde tillit i stor eller meget stor grad (4 og 5 på en skala fra 1-5).

Fra midten av august var tallene gått ned til rundt 80 prosent.

I et internt dokument hos den sentrale helsemyndighetene om kommunikasjon ut til befolkningen fra 15. september ble dette vedgått:

Fremdeles høy, men noe varierende tillit til myndighetene

Dette har også blitt merkbart i myndighetenes kommentarfelt på sosiale medier.

I begynnelsen av oktober skrev Aftenposten om hvordan Oslo kommune merket økt motstand i sine egne kommentarfelt når de delte informasjon om smitteverntiltakene i byen.

«Den største «utfordringen» på sosiale medier ligger i økningen av personer som totalt motsetter seg tiltakene og anser korona for skremselspropaganda fra myndighetene. Tidligere har vi hatt svært få slike kommentarer, men den siste uken har dette dukket opp i flere poster», skrev kommunens egen beredskapsstab i en statusrapport fra slutten av september.

Helsedirektoratet forteller at de jobber med å skape og opprettholde tillit til helsemyndighetene ved å være åpne om situasjonen, tilgjengelige og aktive med å forklare hva de gjør og hvorfor.

– Hvordan ser dere på utviklingen i befolkningen nå etter sommeren?

– Vi ser at tilliten varierer over tid og er nært knyttet til hvilken smittesituasjon vi står i og hvilke tiltak som er iverksatt. Eksempelvis så vi at tilliten i begynnelsen av mars hadde en nedgang. Dette var rett etter det første koronatilfellet i Norge. Etter sommeren har tilliten vært stabil høy over 80% i befolkningen generelt, svarer kommunikasjonsdirektør Melgård i Helsedirektoratet.

Kildedokumenter:

Helsedirektoratets koronatracker t.o.m. uke 39 – spørreundersøkelse om tillit m.m. (excel-fil)

Revidert kommunikasjonsplattform covid-19 – Helsedirektoratet og FHI – 15. september 2020 (pdf-fil)

Oslo kommune situasjonsrapport nr. 23 fra Beredskapsetaten – 18. september 2020 (pdf-fil)

Oslo kommune situasjonsrapport nr. 24 fra Beredskapsetaten – 25. september 2020 (pdf-fil)

Rapport nr. 3 fra DSB: Sammenstilling av funn knyttet til bekymring, tillit og atferdsendringer i befolkningen som reaksjon på koronautbruddet og regjeringens tiltak mot smittespredning

Les også:

Endringer
mode_edit
22. oktober 2020 kl. 07.58

Lagt til lenke til lokal forskrift om forebygging av koronasmitte for Oslo der det omtales smittevernregler med grense på 200 personer for utendørs arrangementer.

Embed
Hjelp oss å spre fakta. Del denne artikkelen.