Faktisk.

Hjelp, hva skjer med bunaden?

Kommende EU-regler som skal gjøre det lettere å ta bærekraftige valg, har hisset opp bunadsglade nordmenn. Men det er ingenting som tyder på at vi må si farvel til bunaden fordi den er laget av ull.

hovedbilde
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB.

I en kronikk publisert på Tekstilforum.no 11. oktober står det at nye EU-regler ikke er godt nytt for naturmaterialer som silke, skinn og ull – og ikke minst bunaden:

Farvel ullundertøy, farvel bunad, farvel den tykke, deilige og hjemmestrikkede ullgenseren din, skinnjakka… silkeslipset, og urfolks håndverkstradisjoner.

Årsaken er at EU ønsker at alle produkter som selges i Europa skal merkes med sitt miljøavtrykk. Da vil ikke bunaden, som er laget av ull, komme godt ut.

Det skriver forfatter og redaktør Tone Skårdal Tobiasson og klesprofessor Ingun Grimstad Klepp i kronikken «EU truer bunaden». Den ble senere også publisert i Nettavisen.

Men det er ingenting som tyder på at bunaden i seg selv er truet av EU. Det er metoden bak en kommende merkeordning for klær som skaper frustrasjon. Både blant kronikkforfatterne, og blant ullprodusenter i resten av verden.

Bunad-varsko har gått viralt

Med bunad-kronikken gikk startskuddet for en lang rekke reaksjoner og kritiske innlegg mot den varslede EU-merkeordningen i norske medier.

Denne kronikken har skapt et voldsomt engasjement i sosiale medier. I skrivende stund har den fått over 13 000 interaksjoner på Facebook via Tekstilforum og Nettavisen. Skjermdump: Tekstilforum.no.

I en artikkel skrev Klassekampen at det kommer et «nytt EU-stempel mot bunad». Overskriften var «Men bunaden får du aldri». De nye EU-reglene ble også omtalt i leder hos avisen Nationen med overskriften «Koko fra EU om klær».

Også NRK har omtalt merkeordningen i en artikkel med tittel «Kampen om bunaden». Her skrev NRK at naturmaterialer som brukes i en bunad, som ull, bomull, lin og silke, befinner seg øverst på EUs liste over materialer som skader klimaet.

Stortingsrepresentant Silje Hjemdal (Frp) har sendt et skriftlig spørsmål om saken til den ferske barne- og familieministeren:

Er statsråden enig i at byråkrater i Brussel ikke skal få true den norske bunaden og annen håndverkstradisjoner?

Spørsmålet ble videresendt til klima- og miljøministeren, som i skrivende stund ikke har svart.

Skjermdump: Stortinget.no.

Ull, bunad og EU-motstand

Engasjementet på sosiale medier er også stort.

Nylig skrev organisasjonen Nei til EU på Facebook at «Ull stemples i ny merkeordning fra EU som "lite bærekraftig". Nei til EU tar kampen mot vanvittige reguleringer fra Brussel.» Innlegget har fått over 3000 interaksjoner (delinger, kommentarer og reaksjoner).

Samtidig har flere har latt seg provosere av påstanden om at EU vil miljømerke bunaden vår. Flere stiller seg kritiske til at EU skal mene noe om hva vi har på oss:

Skjermdump: Facebook.

Noe av det samme ser vi i kronikken fra Tekstilforum, som startet ballet. Her skriver kronikkforfatterne om reaksjonene de har fått når de har delt nyheten med andre:

Vi har også nevnt det for internasjonale EcoAge, som fikk latterkrampe: 'Så lederhosen skal mer eller mindre bli forbudt? Det er jo helt på trynet.'

EU skal ikke fjerne bunaden

Men hva er det egentlig som skjer her? Hva går de nye EU-reglene ut på, og hva skjer med bunaden vår?

Bakgrunnen for striden er såkalt grønnvasking. Det betyr å merke eller reklamere for produkter som mer miljøvennlige enn de egentlig er.

– EU jobber med å komme frem til en felles metode for miljømerking, skriver Hege Rooth Olbergsveen i en e-post til Faktisk.no. Hun er seksjonsleder i Miljøgiftavdelingen hos Miljødirektoratet.

Hege Rooth Olbergsveen er seksjonsleder i Miljøgiftavdelingen hos Miljødirektoratet. Foto: EU-delegasjonen.

Ifølge Olbergsveen finnes det mer enn 450 miljømerker på verdensbasis, og over 100 aktive merker bare i EU.

Også i Norge har klesbransjen blitt kritisert for å bruke villedende merking. En felles metode vil gjøre det lettere å sammenligne varer og tjenester og dermed forhindre grønnvasking, mener Olbergsveen.

Målet med merkeordningen er at det skal bli enklere for både forbrukere og virksomheter å ta bærekraftige valg, skriver Olbergsveen, og understreker:

– Det er ingen grunn til å være bekymret for at bunaden vil trues av dette arbeidet.

Ordningen klar i 2023

Merkeordningen er foreløpig ikke ferdig utarbeidet.

– Kommisjonen forventer at reglene for beregning av miljøavtrykk for klær og skoprodukter vil være klare i første del av 2023, skriver Vivian Loonela, talsperson for EU-strategien Green Deal, i en e-post til Faktisk.no.

Slik ble en mulig EU-merkeordning for miljøavtrykk presentert i et eksperiment i 2019. Her er vin brukt som eksempel:

Skjermdump: EU-kommisjonen.

Man skulle tro at grønnvasking er noe de fleste vil unngå. Hva er det da som utløser så mange sinte protester?

Bakgrunnen for den dårlige stemningen ser ut til å være at EU har valgt organisasjonen SAC (Sustainable Apparel Coalition) til å lede det tekniske sekretariatet som jobber med å utvikle den nye metoden for merkeordningen.

Metoden som brukes har fått navnet PEF, som står for Product Environmental Footprint. Metoden skal måle produktenes miljømessige påvirkning gjennom produktenes livssyklus.

PEF fungerer slik at det settes opp mål for eksempelvis en gjennomsnittlig genser, og så kan gensere på markedet sammenlignes med referansen. Skårer genseren du lurer på å kjøpe bedre eller dårligere på miljø og klima enn den gjennomsnittlige genseren?

I sekretariatet som SAC leder, er et titalls produsenter og organisasjoner representert. Blant dem er en produsentorganisasjon for lin og hamp, én for bomull og én for ull – men også H&M, Nike og Gore-Tex.

Dette gir ifølge kritikerne flere utfordringer.

Eksisterende merkeordning kritiseres

SAC har nemlig allerede utviklet et merkesystem for klær, Higg Material Sustainability Index (Higg MSI). Dette systemet har også tidligere blitt kritisert for å favorisere syntetiske stoffer foran naturmaterialer, som bunads-ull, når det kommer til bærekraft og miljøvennlighet.

Ifølge Higgs egen omtale av systemet, bruker de livsløpsanalyser for å måle miljøavtrykk. De måler fem områder: Global oppvarming, næringsforurensning av vann, vannforbruk, bruk av fossil energi og bruk av kjemikalier.

Mikroplastforurensning fra syntetiske materialer er ikke tatt høyde for, ifølge kritikere.

Higg regner heller ikke med at klær laget av naturlige fibrer i stor grad kan gjenbrukes og resirkuleres. Kritikerne poengterer at det heller ikke er tatt hensyn til at visse klær, som for eksempel ull, gjerne vaskes sjeldnere enn syntetiske klær, og på den måten sparer både vann, energi og vaskemiddel.

Higg MSI brukes allerede som merkeordning av flere klesprodusenter i dag, blant annet av norske Norrøna.

Ikke bestemt hvilken indeks som skal brukes

Det er nettopp denne Higg MSI-indeksen som kronikkforfatterne viser til når Faktisk.no spør hvor de har hentet rangeringen som gir naturmaterialer dårlig skår i forhold til syntetiske fibre.

Frykten for at EU vil true bunaden, skyldes altså SAC og Higg MSI-indeksen:

– Den viktigste organisasjonen for dem er SAC og redskapet Higg MSI. Det kunne derfor vært riktig å si at SAC og PEF truer bunaden – og det er også sant. For det spesielle nå er jo at EU gir SAC enda mer makt gjennom utviklingen av PEF, skriver Ingun Grimstad Klepp, professor i klær og bærekraft ved SIFO og OsloMet, i en e-post til Faktisk.no.

– EU har satt bort selve utviklingen av detaljene i systemet. Problemet er jo da at de som har makten i denne utviklingen også er de som vil tjene mest på ordningen slik den ser ut nå. Dette er blant annet den globale «fast fashion»- og sportstøyindustrien.

Protestene mot EUs arbeid med merkeordningen er flere, og langt fra særnorske. Nylig skrev den britiske avisen The Guardian om kampanjen Make the Label Count. Blant dem som står bak kampanjen finner vi blant annet bransjeorganisasjonen Cotton Australia, som representerer bomullsbønder og selskaper i Australia.

EU opplyser til Faktisk.no at det er for tidlig å svare på om Higg MSI-indeksen skal ligge til grunn for merkeordningen, fordi det er en lang vei å gå før metoden er ferdigstilt. SAC omtaler selv Higg i EU-sammenhengen som «et verktøy»på sine nettsider, men sier ikke at Higg MSI skal legges til grunn for de nye reglene.

Ikke forbud mot bunad

Ingun Grimstad Klepp påpeker at hun og Tone Skårdal Tobiasson aldri har skrevet at bunaden skal bli forbudt. Men hun holder fast ved at EU ønsker bunaden bort, og at bunaden er truet:

– EU ønsker å gjøre produktene i EU «grønnere», altså fase ut de produktene som belaster klima og miljø mest. Dette er selve årsaken til utvikling av de nye politiske instrumentene som PEF, skriver hun.

– At resultatet av PEF er at fossil «fast fashion» vinner som «grønt», mens naturmaterialene stemples som verstingene, vil medføre at nettopp bunader er den type klær som skal ut. Sammen med en rekke andre klær av naturmaterialer, håndverk og småskala.

Klepp og Tobiasson frykter at håndverksbedrifter ikke vil kunne overleve, fordi en merkeordning vil føre til sterkere konkurranse fra bedrifter som bruker billigere råvarer som polyester og akryl.

Men verken EU eller Miljødirektoratet kjenner seg igjen i at bunaden skal være truet av det kommende systemet.

Miljømerkingen betyr nemlig ikke at enkelte typer klær skal bli forbudt, ifølge Olbergsveen i Miljødirektoratet.

Det er ikke noe som tyder på at bunad blir forbudt i fremtiden. Her ser vi Bunadsgeriljaen som aksjonerte for fødeavdelinger i 2019. Foto: Vidar Ruud / NTB.

Uvisst om ullplagg vil komme dårlig ut

Men hvordan skal EU-ordningen bli? Stemmer det at naturmaterialer som silke, alpakka, skinn og ull står øverst på EUs «verstingliste»?

Nei – i hvert fall ikke foreløpig. Ifølge Miljødirektoratet og EU er det ikke laget en slik liste, siden arbeidet med merkeordningen ikke er ferdig.

– Det finnes ingen liste over de minst miljøvennlige plaggene. Dessuten vet vi ikke ennå hvordan ullbaserte plagg vil prestere når det gjelder miljøavtrykk, skriver Vivian Loonela, talsperson for EU-strategien Green Deal, til Faktisk.no.

Hun forteller at det første utkastet til en ordning nettopp har vært på høring.

– Det er fortsatt lang vei å gå før merkeordningen blir ferdigstilt. Utkastet vil bli omarbeidet på bakgrunn av mer enn tusen tilbakemeldinger som har kommet inn, og tilbakemeldinger fra et eksternt granskningspanel. Etterpå skal reglene testes av bedriftene, skriver Loonela.

Hun presiserer at det ikke er klart hvordan merkingen skal skje i praksis. Det er mulig at ordningen blir frivillig, men det kan også bli slik at produsenter må bruke de kommende EU-reglene hvis de ønsker å miljømerke produktene sine.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?