Faktisk.

Hjerne­fors­kere kritiserer video om «de 6 verste matvarene for hukom­melsen»

Eksperter på hukommelse og ernæring karakteriserer en mye spredt Facebook-video som «useriøst tullball» og «skremselspropaganda». Kosttilskuddet videoen skal selge har ikke dokumentert effekt.

hovedbilde
Foto: Foto: Frank May / NTB scanpix.

Like etter nyttår begynte seks ulike innlegg fra Sunn Helse å dukke opp på Facebook. Innleggene lenket alle til en video som handler om «de 6 verste matvarene for hukommelsen»:

Skjermbilde fra Facebook.
Skjermbilde fra Facebook.

Facebook-siden Sunn Helse ble opprettet 28. desember 2019, altså bare noen dager før de begynte å spre sponsede innlegg. Sunn Helse sponser ikke lenger disse innleggene, men sponsingen gjorde at svært mange Facebook-brukere fikk opp videoen.

Faktisk.no har blitt kontaktet av flere som lurer på om påstandene i videoen stemmer.

Kosthold har liten effekt

Fem av de seks Facebook-innleggene hadde samme tekst:

Kun de færreste er klar over at visse matvarer kan være skadelig for hukommelsen. Se hvordan du kan styre unna disse «matbombene» som kan sabotere din hukommelse.

Er det riktig at visse matvarer kan være skadelig for hukommelsen? Christian A. Drevon, professor emeritus i ernæringsfysiologi ved Universitetet i Oslo, svarer slik:

– Generelt kan man si at mat som er usunt for kroppen generelt, også er usunt for hjernen og hukommelsen. Hvis man skulle velge enkelte produkter, er det alkoholholdige drikker og rusmidler som kan svekke hukommelsen.

Jon Storm-Mathisen er hjerneforsker og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Ifølge han finnes det ikke sikre data på at kosthold har noen særlig innvirkning på hukommelsen:

– Så lenge man spiser variert mat i samsvar med offisielle norske kostholdsråd og unngår overdrevent inntak av tilsetningsstoffer, har kosthold små effekter, skriver han i en e-post til Faktisk.no.

– Useriøst tullball

Når man klikker på lenken i Facebook-innlegget kommer man til nettstedet bedrehukommelse.com. Det eneste som ligger der er en video om «de 6 verste matvarene for hukommelsen» og en liste med kilder.

Skjermbilde fra bedrehukommelse.com.

Det står ingenting om hvem som står bak nettsiden. Den eneste kontaktinformasjonen som er oppgitt, er en anonym e-postadresse. Faktisk.no har ikke fått svar på e-postene vi har sendt til adressen.

Christian A. Drevon har selv fått opp innlegg fra Sunn Helse i sin Facebook-feed. Han er ikke nådig i sin beskrivelse av videoen:

– Dette er bare masse useriøst tullball pakket inn i et ferniss av akademisk kunnskap, sier ernæringseksperten til Faktisk.no.

– Her er det veldig mange unøyaktigheter og direkte feil, sier Drevon og peker på ett av mange eksempler:

I videoen sies det at splenda er sukrose, og at det ikke er bra for hukommelsen. Splenda er imidlertid det kommersielle navnet på det kunstige søtningsstoffet sukralose, som er 600 ganger søtere enn sukrose. Sukrose er det vi kjenner som vanlig, hvitt sukker.

Amerikansk institutt i Ukraina

Også professor i hjerneutvikling ved Universitetet i Oslo, Joel Glover, har sett videoen. Han vet nesten ikke hvor han skal begynne når han blir bedt om å beskrive den:

– Dette inneholder en god del oppspinn. Videoen fremmer blant annet enkelte myter som har gått rundt i flere år, men som ikke støttes av forskning, sier han til Faktisk.no.

– Faglig sett er den veldig amatørmessig og gir en fasade av vitenskapelighet. Her kommer det veldig mye villedende informasjon og skremselspropaganda, og en del terminologi brukes helt feil.

Dette er ikke et amerikansk institutt, men et universitet i Ukraina. Skjermbilde fra bedrehukommelse.com.

Glover stiller også spørsmål ved det påståtte «amerikanske instituttet for nevrologi og forebyggende medisin», som nevnes i videoen. Et omvendt bildesøk i Yandex viser at bygningen i videoen egentlig er Yuriy Fedkovych Chernivtsi National University i Ukraina.

Ikke dokumentert effekt

I videoen sies det at «forskere har identifisert seks ulike matvarer, som i stor grad bidrar til å redusere hukommelse og forårsake aldring i hjernen».

De seks «matvarene» det vises til er natriumglutamat (MSG), aspartam, Splenda (sukralose), konserveringsmidler (som benzosyre), diacetyl og aluminium. Det er ikke dokumentert at inntak av disse stoffene kan føre til dårligere hukommelse hos mennesker, ifølge Jon Storm-Mathisen:

– Mange rapporter fra dyreforsøk finner negative effekter av ulike tilsetningsstoffer (for eksempel søtningsmidler som aspartam og splenda), men fortrinnsvis i høye doser, skriver han.

– Samtidig er det grunn til å unngå overdreven bruk, for eksempel av leskedrikker med kunstige søtningsmidler. Skadelige virkninger på mennesker kan ikke utelukkes ved stort inntak, selv om stoffene er tilsatt i offentlig godkjente mengder per volum.

– Dette er fake news

Christian A. Drevon kjenner ikke til seriøs forskning som viser at de seks «matvarene» som er nevnt i videoen, virker negativt inn på hukommelsen. Han mener videoen er direkte useriøs:

– Verken det den beskriver som årsaker til at vi glemmer eller løsningen på problemet, er dokumentert. En kropp som blir gammel vil ikke fungere optimalt lenger, og det finnes det ikke noe medikament mot, sier Drevon.

Han mener det er helt urealistisk å tro at en gjennomsnittlig 85-åring skal ha like god hukommelse som en 20-åring. På samme måte som den fysiske helsen svekkes når man blir eldre, blir også hukommelsen dårligere.

– I videoen brukes denne helt naturlige svekkelsen til å selge et «hubbabubba» urteprodukt. Min konklusjon er at dette er fake news, sier Drevon.

Selger kosttilskudd

Ifølge videoen har nemlig «forskerne funnet en spesiell matvare som kan bidra til å forbedre hukommelsen din, og som kan bidra til å vedlikeholde hjernens funksjoner, selv etter 60–70 årsalderen».

Den spesielle matvaren er et kosttilskudd som kan kjøpes på nettstedet Neurolabs. I den perioden Sunn Helse sponset innleggene på Facebook, lå det lenke til Neurolabs under videoen. Den er nå fjernet.

Skjermbilde fra Neurolabs.

Neurolabs er ifølge hjemmesiden «et norskutviklet kosttilskudd, spesielt utviklet for hjernen». Det skal «bidra til en velfungerende og skjerpet hjerne» og til «vedlikehold av hukommelse ved økt alder» og til «normal hjernefunksjon».

Drevon har sett på referansene Neurolabs oppgir som dokumentasjon for virkningen av kosttilskuddet. Ifølge ernæringseksperten er det få originale publikasjoner, men desto flere forskningsoppsummeringer (review-artikler).

– Det er ofte et dårlig tegn, og betyr gjerne at den såkalte forskningen spinner videre på tynne tråder, sier han.

– De originale arbeidene er publisert i tidsskrifter for alternativ medisin. I beste fall er kvaliteten tvilsom, og noen ganger er den veldig dårlig.

Ikke dokumentert vesentlig effekt

Kosttilskuddet inneholder bacopa monnieri, ginseng, rosenrot, og L-tyrosin. Ifølge Jon Storm-Mathisen er det ikke dokumentert vesentlige effekter av disse stoffene:

– Det er publisert forsøk som tyder på positive effekter, ofte moderate og ved store doser. Dataene i litteraturen er likevel ikke tilstrekkelige til å berettige Neurolabs' reservasjonsløse påstand om at produktet «bidrar til en velfungerende og skjerpet hjerne», skriver han.

– Det er heller ikke overbevisende dokumentert at stoffene er fri for skadelige virkninger. Neurolabs sine nettsider har dessuten åpenbare feil som vitner om manglende sakkunnskap (for eksempel at L-Tyrosin er et protein).

Faktisk.no har sendt e-poster til adressen Neurolabs oppgir, men har ikke fått svar. Heller ikke meldinger på Facebook til Neurolabs og Sunn Helse har blitt besvart.

Sunt og aktivt liv

Ifølge Drevon er det vanskelig å peke på spesielle matvarer som bra eller dårlig for hukommelsen. Han viser til at diabetes og fedme er kraftige risikofaktorer for demens. Også dårlig hørsel, høyt blodtrykk og høyt kolesterol øker risikoen for demens.

– Å være normalvektig, fysisk aktiv, høre godt, ha et sunt og variert kosthold og et aktivt sosialt liv, er viktig for å forebygge demens. Alt som er sunt for kroppen er sunt for sinnets helse, fastslår Drevon.

Hjerneforsker og professor ved NTNU, Aasta Kristine Håberg, har undersøkt 2000 hjerner med MR, skriver Forskning.no. Hun har disse tipsene til hva man kan gjøre for å holde hjernen ung:

  • Jobb lenge
  • Lær deg ting du ikke kan
  • Tren minst én gang i uka til du blir svett
  • Kutt røyken
  • Unngå høyt blodtrykk
  • Unngå diabetes type 2
  • Unngå overvekt, særlig rundt midjen

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?