Faktisk.

Nei, dette bildet viser ikke den frigitte ukrainske krigsfangen Orest

Bildet av den oppkuttede ryggen med hakekors er flere år gammelt, og er blitt brukt i mange ulike sammenhenger. Nå er bildet delt igjen, blant annet av en tidligere norsk forsvarstopp.

hovedbilde
Foto: Tvzvevda.ru, 2015

Lørdag 12. november gikk et bilde av en rygg med hakekors rispet inn viralt på nett. Bildet skulle vise en nylig frigitt ukrainsk kriger, som angivelig heter Orest. Kilden til LinkedIn-posten som ble spredt i Norge var Constantine Ecipenko, angivelig en ukrainsk reserveoberst bosatt i Dnipro.

Deleteksten var:

This is Orest, a Ukrainian warrior. After the capture... This is not footage from a movie... This is a terrible reality in the center of Europe!!! (...)
Skjermdump: LinkedIn

Vladimir eller Orest?

Ved å gjøre et omvendt bildesøk finner Faktisk Verifiserbar samme bilde brukt i forskjellige sammenhenger, så lenge som syv år tilbake.

Den 20. september 2015 finner vi bildet på den russiske statlige tv-kanalen Zvezda. Denne gangen skulle ryggen tilhøre Vladimir N., angivelig en sivil mann som beskrev overgrep begått av ukrainske soldater.

Vladimir N. skulle være tatt til fange av nasjonalgarden i Ukraina, og bildet skulle vise hvordan han som russisk fange var behandlet av ukrainere. Kanalen fotokrediterte «Rapporter fra militsen i Novorossiya».

Skjermdump: Tvzvezda.ru, oversatt med Google Translate

Bildet ble samtidig spredt på sosiale medier, blant annet via VKontakte, et russisk nettsamfunn som ligner på Facebook. Noen av postene fra 2015 ligger fortsatt tilgjengelig på nett.

Ukraina eller Makedonia?

Siden den gang har bildet dukket opp utallige ganger i forskjellige sammenhenger. Det er særlig brukt av pro-russiske kilder for å beskrive ukrainske overgrep, blant annet i 2017

Bildet har også vært brukt som dokumentasjon på krigsforbrytelser i Makedonia:

Skjermdump: Makedonijaese.com, oversatt med Google Translate

Informasjonskrig og faktasjekk

I kommentarfeltet på LinkedIn-posten til Constantine Ecipenko er det flere som har reagert på bildet.

En av brukerne kommenterer at bildet ser gammelt ut, ikke inneholder et gjenkjennelig ansikt, og heller ikke lenker til pålitelige nyhetskilder. Brukeren følger raskt opp med å lenke til en syv år gammel sak der bildet er brukt. Saken har han funnet ved å gjøre et omvendt bildesøk.

«This is how the information war is fought», skriver han.

Skjermdump: Linkedin

Etter at bildet igjen ble spredd på nytt i november i år, har også den ukrainske faktasjekkorganisasjon stopfake.org gjort en gjennomgang. De har gått opp historikken tilbake til 2015, og konkluderer med at det er falskt.

Skjermdump: Stopfake.org, oversatt med Google Translate

Faktisk Verifiserbar kan ikke stadfeste når, hvor eller i hvilken kontekst bildet opprinnelig er tatt.

Vi kan imidlertid slå fast at dette bildet er gammelt, og ikke viser den ukrainske krigsfangen Orest.

På generelt grunnlag er russiske overgrep mot krigsfanger veldokumentert. Du kan blant annet lese om disse i et notat fra FNs høykommissær for menneskerettigheter.

Delt i Norge av tidligere forsvarstopp

Bildet har også nådd Norge. Her ble det delt av tidligere forsvarstopp Arne Bård Dalhaug. Han er pensjonert generalløytnant, tidligere sjef for Forsvarsstaben og NATO Defense College.

Siden starten av krigen har flere norske mediehus brukt Dalhaug som kommentator i svært mange saker om Russland og Ukraina.

12. november delte Dalhaug Constantins innlegg med bilde på nettverket LinkedIn, med teksten «'Normal' Russian war criminal behaviour».

Flere nordmenn med militær tilknytning har reagert med emojier på delingen av bildeposten.

Skjermdump: Linkedin

– Ukraina er verre enn dette

Når Faktisk Verifiserbar forteller Dalhaug at bildet gammelt, reagerer han ikke særlig på dette:

– Synes du det er pinlig at du har delt et bilde som er tatt helt ute av kontekst, og ikke viser noe som har skjedd i Ukraina nå?

– Jeg synes nok ikke at det er pinlig. Det som har skjedd i Ukraina de siste månedene er verre enn dette. Bildet føyer seg inn i andre hendelser som har skjedd over de siste månedene, sier Dalhaug og viser til at krigsforbrytelser er systematisk dokumentert over flere måneder i Ukraina.

Arne Bård Dalhaug avbildet i 2013. Foto: Lance Cpl. Alejandro Gomez / U.S. Marine Corps / Wikipedia

Dalhaug sier at han finner det litt merkelig at Faktisk Verifiserbar er mer interessert i dette bildet, enn i hvordan russerne faktisk har operert i Ukraina.

– Det skal godt gjøres å dele bilder som ikke er innenfor hva russiske styrker har foretatt seg i Ukraina siden landet ble okkupert, sier Dalhaug.

Han sier at han ikke husker hvordan bildet dukket opp i hans feed, og heller ikke kjente til kilden Constantin Ecipenko da han delte bildet.

Dalhaug vil likevel ikke fjerne bildet fra LinkedIn uten videre:

– At dere forteller meg at bildet er falskt beviser forsåvidt ingenting. Jeg skal se an hva jeg gjør med saken, sier Dalhaug til Faktisk Verifiserbar.

Typisk form for feilinformasjon 

– Fakta eller bilder som blir tatt ut av kontekst er en av de mest typiske formene for feilinformasjon som vi ser i dag, forteller Bente Kalsnes. Hun forsker på falske nyheter og desinformasjon ved Høyskolen Kristiania.

Bente Kalsnes er førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon på Høyskolen Kristiania. Foto: Høyskolen Kristiania

Hun sier at det er fort gjort å ta lett på det når bilder ligner noe som kan ha skjedd, og at slik bruk av bilder kan medføre at vi begynner å mistro det vi ser. Konsekvensen kan være at vår tillit til eksperter og journalistikken svekkes.

– Alle som deler innhold i sosiale medier bør forsikre seg om at innholdet stemmer. Det er krevende, særlig i en krigssituasjon.

– Men dersom man deler bilder, bør man unngå å dele bilder som kan være forfalsket eller tatt ut av kontekst, sier Kalsnes til Faktisk Verifiserbar.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?