Faktisk.

Flere feil om norsk innblanding i Nord Stream-sabotasjen

Den prisvinnende journalisten Seymour Hersh anklager Norge for å stå bak Nord Stream-eksplosjonene. Men artikkelen hans inneholder flere feil.

hovedbilde
Lekkasjene fra Nord Stream 1 og 2 førte til et metanutslipp på mellom 75 000 og 230 000 tonn, ifølge en analyse fra UNEPs International Methane Emissions Observatory. Foto: Det danske forsvaret

26. september i fjor detonerte ukjente gjerningsmenn eksplosiver på 80 meters dyp i Østersjøen, nordøst og sørøst for den danske øya Bornholm. Eksplosjonene rammet Nord Stream 1 og 2, som hver består av to gassrørledninger med kapasitet til å frakte enorme mengder gass fra Russland til Tyskland.

Danske, svenske og tyske myndigheter har vært sparsommelige med å konkludere eller offentliggjøre detaljer fra etterforskningen. Men det har ikke skortet på teorier om hvem som står bak. Kan det være en pro-ukrainsk sabotasjegruppe, som har operert fra en leid seilbåt? Har mystiske skip som er observert i området noe med saken å gjøre?

Eller ble eksplosivene plantet av dykkere fra den amerikanske marinen, som opererte fra et norsk minejaktfartøy under dekke av en NATO-øvelse noen måneder før?

Påstander om Norge

Den amerikanske journalisten Seymour Hersh hevder det siste. 8. februar publiserte han en artikkel der han skriver detaljert om hvordan det norske forsvaret skal ha bidratt til å gjennomføre sabotasjeangrepene i dansk og svensk økonomisk sone i Østersjøen.

Artikkelen har den siste måneden blitt spredt over hele verden, inkludert via norske alternative nettsteder.

Påstandene om hvordan USA med god hjelp fra Norge sprengte Nord Stream 1 og 2 er lagt ut på nyhetsbrev-plattformen Substack. Skjermdump: seymourhersh.substack.com

Planleggingen, skriver Hersh, begynte allerede i desember 2021. Norge ble tidlig utpekt som den perfekte base for det topphemmelige oppdraget: «Amerikanerne visste at de måtte gå til Norge. De hatet russerne.»

Han beskriver det påståtte hendelsesforløpet slik:

  • Under NATO-øvelsen BALTOPS 22 i Østersjøen i juni 2022, skal et «norsk minejaktfartøy av Alta-klassen» ha satt ut amerikanske marinedykkere som plasserte sprengladninger på Nord Stream 1 og Nord Stream 2.
  • Den 26. september 2022 fløy et norsk overvåkningsfly P-8 på et «tilsynelatende rutineoppdrag» i Østersjøen, og skal under flyvningen ha sluppet en sonarbøye i Østersjøen. Denne sendte ut akustiske signaler som «et par timer senere» utløste eksplosivene.
Anklagene mot Norge har fått mye oppmerksomhet. Den statseide kinesiske TV-kanalen CGTN har laget en grafikk som illustrerer angrepene – slik de beskrives av Hersh. Skjermdump: CGTN

Hersh har ikke lagt fram noen dokumentasjon, men viser til en anonym kilde. Artikkelen inneholder imidlertid mange detaljerte påstander.

Som blant andre Filter Nyheter har skrevet, har Forsvaret avvist begge påstandene. Den danske analytikeren Oliver Alexander har også gått gjennom satellitt- og skipsdata, og tilbakeviser flere av Hersh sine påstander.

Flere feil

Ingen av påstandene om norsk delaktighet har latt seg bekrefte. Flere detaljer lar seg avkrefte, mens noe av det han skriver er svært lite sannsynlig.

Blant annet omtaler Hersh norske marinebaser som ikke eksisterer og skip som etter alt å dømme har vært i Norge i den aktuelle perioden. Han skriver også at Jens Stoltenberg allerede som tenåring var en betrodd kilde for amerikansk etterretning.

Skipsdata, satellittbilder og dokumentasjon som Faktisk.no har gjennomgått, viser blant annet at:

  • Ingen av de norske minesveiperne av Alta-klassen deltok i NATO-øvelsen i Østersjøen.
  • Satellittbilder bekrefter at det ene fartøyet var på Haakonsvern marinebase tre dager etter at BALTOPS 22 hadde startet.
  • Satellittbilder, skipsdata og bilder tyder langt på vei på at det andre fartøyet gjennomgikk vedlikehold på Umoe verft.
  • Et minejakt-fartøy av Oksøy-klassen var i Østersjøen. Fartøyet har delt posisjonsdata jevnlig gjennom hele øvelsen og har ifølge disse ikke oppholdt seg over lekkasjepunktene. Satellittbilder bekrefter flere av posisjonene og at fartøyet oppholdt seg i nærheten av andre skip under øvelsen.
  • De norske P-8A Poseidon-flyene var ikke operative på tidspunktet Hersh skriver at et slikt fly var på en «rutineflyvning» over Østersjøen. Avinor opplyser til Faktisk.no at ingen P-8-fly tok av fra Evenes flyplass den 25. eller 26. september. Man må også anta at flyet ville ha vært synlig på radarene til flere land som overvåker luftrommet over Østersjøen.

Faktisk.no har tatt kontakt med Seymour Hersh for kommentarer til artikkelen. Amerikanerens korte svar er at «mine kommentarer er i artiklene mine».

Dette vet vi sikkert

Det russiske statseide Gazprom eier 51 prosent av Nord Stream AG som eier NS1, og finansierte over halvparten av kostnadene ved å bygge NS2.

Den 26. september registrerte seismologer i Norge, Danmark og Sverige minst to ulike eksplosjoner i Østersjøen:

  • En eksplosjon natt til mandag 26. september klokken 02.03 lokal tid (00.03 UTC).
  • En eksplosjon mandag kveld klokken 19.03 lokal tid (17.03 UTC). Den siste eksplosjonen var den kraftigste, og ble målt til å ha en styrke som tilsvarer et merkbart jordskjelv.

I etterkant har den svenske seismologen Björn Lund uttalt at alt tyder på at det har vært minst tre eksplosjoner, der de siste har skjedd omtrent samtidig.

Verken Nord Stream 1 eller 2 var i bruk, men de inneholdt gass under trykk. I etterkant er det bekreftet fire lekkasjer og at tre av fire gassrørledninger er ødelagt sørøst og nordøst for Bornholm, i dansk og svensk økonomisk sone. På bilder og video publisert av TV2/Bornholm og Expressen ser vi store ødeleggelser av rørledningene under vann.

Det svenske Sjøfartsverket oppgir posisjoner for ytre lekkasjer på fire steder.

Svensk, dansk og tysk etterforskning har så langt bekreftet at lekkasjene var forårsaket av kraftige eksplosjoner som følge av grov sabotasje.

Under skal vi gå gjennom Hersh sine påstander om Norge, for å se hva som lar seg dokumentere.

Stoltenberg betrodd etterretningskilde i tenårene?

Én av detaljene flere norske lesere nok har stusset over i Hersh sin artikkel, er avsnittet der han redegjør for hvorfor Norge var den perfekte samarbeidspartner for USA.

Nato-sjef Jens Stoltenberg beskrives som en dedikert anti-kommunist som har vært en betrodd kilde for amerikansk etterretning helt siden Vietnam-krigen.

Vietnam-krigen foregikk i årene 1957-1975. Jens Stoltenberg ble født 16. mars 1959 og var altså tenåring da krigen var over.

Feil i kart

Hersh har også publisert et kart som plasserer norske marinebaser på Evenes, Sola og Rygge, og luftbaser i Tromsø og Ramsund. Hersh presiserer at kartet «ikke er nøyaktig». Det er en underdrivelse.

Hersh har publisert et noe merkelig kart over norske marine– og flybaser. Skjermdump:How America Took Out The Nord Stream, Seymour Hersh

Kartet plasserer marinebaser på Rygge, Sola og Evenes, men det riktige er at dette er flystasjoner. Sjøforsvarets orlogsstasjon Ramsund har blitt en flybase.

Sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern utenfor Bergen, en av Nord-Europas største maritime militærbaser, er ikke å se på kartet i det hele tatt.

Påstand om norsk skip

Selve operasjonen, skriver Hersh, har skjedd slik:

Eksplosivene skal ha blitt plassert av amerikanske marinedykkere som opererte fra det han kaller et norsk «minejaktfartøy av Alta-klassen». Det skal de ha gjort under dekke av den årlige NATO-øvelsen BALTOPS 22 i Østersjøen. Skip, fly og militært personell fra 14 NATO-land, samt Finland og Sverige, trente sammen i øvelsen som startet i Stockholm 5. juni og ble avsluttet i Kiel 15-18. juni.

Sjøforsvaret i Norge har totalt fire mineryddere i operativ tjeneste:

  • To minesveipere av Alta-klassen, «KNM Otra» og «KNM Rauma».
  • To minejaktfartøy av Oksøy-klassen, «KNM Hinnøy» og «KNM Måløy».

Ingen fartøy i Alta-klassen deltok i øvelsen i Østersjøen.

– Det eneste av de nevnte fartøyene som har vært utenfor Norges territorialfarvann i 2022 er «KNM Hinnøy», skriver Michel C. Hayes, orlogskaptein og talsperson for Sjøforsvaret, til Faktisk.no.

Vi skal se nærmere på hva som er mulig å dokumentere om mineryddernes bevegelser i dette tidsrommet. Først ser vi på båtene som Sjøforsvaret opplyser skal ha vært i Norge.

«KNM Hinnøy» av Oksøy-klassen var det eneste av Sjøforsvarets minerydderfartøy som deltok i BALTOPS 22. Foto: Forsvaret

«KNM Rauma» på verksted

Vi begynner med minesveiperen «KNM Rauma» (M352), som gikk fra Haakonsvern til Umoe Mandal 31. januar 2022. Der ble hun ifølge sporingstjenesten Marine Traffic liggende til 19. oktober. Marine Traffic baserer seg på AIS, som er et system for automatisk identifikasjon av skip og dets bevegelser.

Hayes opplyser at «KNM Rauma» har gjennomført en omfattende hovedrutine/femårskontroll på verft i Mandal i ni måneder i 2022.

«KNM Rauma» gikk fra Haakonsvern til Mandal 31. januar. Etter dette er det ikke registrert noen AIS-signaler fra skipet før 16. august, da det ble registrert litt aktivitet ved Umoe Mandal. 19. oktober var oppholdet på verftet over. Skjermdump: Marine Traffic

I august 2022 besøkte Erna Solberg Umoe Mandal. Lindesnes Avis dekket besøket, og journalist Iselin With Vårøy tok flere bilder der vi ser Solberg studere undersiden av et fartøy som har helt tydelige likhetstrekk med fartøyene i Oksøy– og Alta-klassen. Det meste tyder på at det er «KNM Rauma» som står på land inne i verftshallen i Mandal.

Erna Solberg besøkte Umoe Mandal 6. august 2022. Her er hun under en av Forsvarets båter, som har klare likhetstrekk med Forsvarets minefartøy av Oksøy- og Alta-klassen. Foto: Iselin With Vårøy, Lindesnes avis
Minefartøyene av Alta- og Oksøy-klassen har et skrogkonsept som kalles SES (surface effect ship). De har en sort vifte mellom skrogene for og akter, som gjør at fartøyene ikke stikker så dypt. Foto: Iselin With Vårøy, Lindesnes avis

Satellittbilder av Umoe verft viser ingen tegn til at «Rauma» har blitt sjøsatt i juni. Fra 11. august ser vi et fartøy som har de samme målene som «KNM Rauma» ved verftet. Det samsvarer med at Marine Traffic plasserer minesveiperen på samme sted 16. august.

«KNM Otra» på Vestlandet

Sjøforsvarets andre minesveiper i Alta-klassen, «KNM Otra» (M351), ble avbildet i Kvernafjorden nord for Bergen 31. mai 2022. Ifølge posisjonsdata på Marine Traffic var hun tilbake ved Haakonsvern 3. juni, der posisjonen vises fram til 8. juni. Morgenen 8. juni ser man minesveiperen ta en liten runde ved Haakonsvern.

8. juni var NATO-øvelsen i Østersjøen godt i gang. «KNM Otra» (M351) skal derimot ha oppholdt seg ved Haakonsvern utenfor Bergen. Foto: Marine Traffic

Hayes i Sjøforsvaret opplyser at «KNM Otra» i perioden 30. mai til slutten av juni gjennomførte et seilings–/treningsprogram lokalt på Vestlandet, og har gått til og fra Haakonsvern en rekke ganger i perioden.

Det samsvarer med det AIS-dataene i Marine Traffic viser.

Marine Traffic viser videre at skipsdata ble slått av 8. juni, men det er også delt posisjoner ved Haakonsvern 13. og 24. juni. Det er ikke uvanlig at militærskip slår av posisjonsdata i perioder.

«KNM Otra» M 351 vises på Marine Traffic 13. juni. Skjermdump: Marine Traffic

«KNM Måløy»

I tillegg til «KNM Otra» av Alta-klassen, viser Marine Traffic også ett minejaktfartøy av Oksøy-klassen oppholde seg ved Haakonsvern i perioder i juni 2022. Nemlig «KNM Måløy» (M342). Blant annet var minejaktfartøyet innom Bergen 10. juni.

Også «KNM Måløy» (M342) av Oksøy-klassen er registrert flere ganger ved Haakonsvern i perioden. Skjermdump: Marine Traffic

Hayes opplyser at «KNM Måløy» var involvert i sjefskurs og annen treningsaktivitet lokalt på Vestlandet i juni 2022.

«KNM Otra» av Alta-klassen og «KNM Måløy» av Oksøy-klassen ved Haakonsvern 8. juni. Her har vi valgt et satellittbilde som bakgrunnskart, og vi ser at minefartøyene ser ut til å ha «fast plass» ved denne kaien.

Ikke i tjeneste

Over har vi altså redegjort for tre av fire minerydderfartøy i aktiv tjeneste. I tillegg lå «KNM Alta» (Alta-klassen) og «KNM Karmøy» (Oksøy) i juni 2022 til opplag ved Haakonsvern. 29. juni ble de slept til Norscrap på Hanøytangen for opphugging. Det bekreftes av skipsdata, satellittbilder og bilder (her og her).

«KNM Alta» (M350) av Alta-klassen og «KNM Karmøy» av Oksøy-klassen har vært ute av tjeneste i mange år. Her ligger de ved Hanøytangen i juli 2022. Foto: Alf Kåre Aasebø

Bekreftes av satellittbilder

Så langt tyder altså skipsdata på at Alta-fartøyene er gjort rede for. Men AIS-data er også slått av i perioder, og de kan jukses med.

Satellittbilder er verre å forfalske. 7. og 8. juni, samtidig som NATO-øvelsen var godt i gang i Østersjøen, ser vi to minefartøy ligge til kai på samme sted som AIS-dataene har vist «KNM Otra» og «KNM Måløy».

Haakonsvern 7. og 8. juni, mens NATO-øvelsen BALTOPS 22 er i gang for fullt i Østersjøen ligger «KNM Otra» av Alta-klassen og «KNM Måløy» av Oksøy-klassen til kai ved Haakonsvern (grønn sirkel), og «KNM Alta» og «KNM Karmøy» ligger til kai i vika (rød sirkel). Sistnevnte har vært ute av tjeneste i siden 2012 og 2014. Foto: Planet Labs PBC

Den 20. juni synes minefartøyene tydelig på satellittbildet.

Det ble tatt et høyoppløselig satellittbilde den 20. juni. Her ser vi «KNM Otra» og «KNM Måløy» ligge til kai (grønne markører). Lenger sør ligger «KNM Alta» og «KNM Karmøy». Foto: Planet Labs PBC

Den 25. juni ser vi at det siste minerydderfartøyet, «KNM Hinnøy» av Oksøy-klassen, også er tilbake på Haakonsvern.

Haakonsvern 25 og 29. juni. Den 25. ser vi at «KNM Hinnøy» er tilbake. Dermed er det totalt tre minefartøy til kai. Den 29. juni ser vi at «KNM Alta» og «KNM Karmøy» er slept bort etter å ha lagt i opplag i mange år.

«KNM Hinnøy» deltok i øvelsen

Om vi antar at Hersh har blandet sammen skipstypene og i stedet mener at det var et fartøy av Oksøy-klassen som var med i sabotasjen, står vi igjen med ett aktuelt fartøy. Minejaktfartøyet «KNM Hinnøy» (M343) var våren og sommeren 2022 en del av NATOs stående minerydderstyrke SNMCMG1, under Estlands kommando, og deltok i BALTOPS 22.

I motsetning til minesveiperne i Alta-klassen, er minejaktfartøy av Oksøy-klassen utstyrt med et eget trykkammer om bord. Det gjør at man kan ta dykkere raskere opp av vannet.

Faktisk.no har lastet ned alle posisjonene til «KNM Hinnøy» under øvelsen fra Marine Traffic. Posisjonen har blitt delt jevnlig gjennom hele øvelsen. Vi har ikke funnet tegn til mistenkelig lange opphold som tyder på at AIS-senderen har vært avslått eller jukset med.

Her er noen av posisjonsdataene til «KNM Hinnøy» den 8. juni.

5. juni viser Marine Traffic at «KNM Hinnøy» sammen med et stort antall krigsskip drar fra Stockholm. De neste dagene beveger «Hinnøy» og flere skip seg gradvis sørvestover mens de øver.

Det er den 8. juni at «Hinnøy» (i kartet vist som «Nato Warship M343») passerer nærmest lekkasjene nordøst og sørøst for Bornholm.

«KNM Hinnøy» vises som «Nato Warship M343». Her ser vi bevegelsene på Marine Traffic fra 8. juni, til 15. juni da minejaktfartøyet satte kursen vestover mot Kiel. Her har vi markert lekkasjene vi har fått oppgitt av danske og svenske sjøfartsmyndigheter. Skjermdump: Marine Traffic

«Hinnøy» er da i følge med NATO-skip fra flere ulike land (bl.a. ser vi det latviske flaggskipet «Virsaitis» (Lv Warship A53), belgiske «BNS Primula» og estiske «Sakala» (Nato warship M314) fra minerydderstyrken SNMCMG1).

Skipene passerer lekkasjene nordøst for Bornholm cirka mellom klokka 13.47 og 14.38. På det nærmeste, er «Hinnøy» litt over 8 kilometer eller 4-5 nautiske mil unna det nærmeste lekkasjepunktet.

Vi har her brukt et skipskart som bakgrunn. Her ser vi krigsskip fra Finland, Sverige, Latvia og Belgia sammen med «KNM Hinnmøy». Skjermdump: Marine Traffic

Det er ikke noe som tyder på at det gjøres noe stopp her eller at «Hinnøy» forlater de andre skipene. Skipene fortsetter sørover.

«Hinnøy» passerer kvelden 8. juni cirka 12 km (6 nautiske mil) unna lekkasjen sørøst for Bornholm, med relativt god fart videre.

«KNM Hinnøy» («Nato Warship M343») passerer her eksplosjonen sørøst for Bornholm. Skjermdump: Marine Traffic
«Hinnøy» i følge med flere skip fra ulike land idet skipene passerer lekkasjepunktene 8. juni. Skjermdump: Marine Traffic

De neste dagene viser AIS-data skipene gjøre øvelser sør og øst for Bornholm. 15. juni drar «KNM Hinnøy» vestover og ankommer Kiel 16. juni, før turen bærer hjem til Norge igjen.

Om de åpne AIS-dataene stemmer, har «Hinnøy» ikke vært rett over punktene der det er registrert lekkasjer under øvelsen. Men AIS kan slås av, og AIS-data kan også jukses med.

Ved å sjekke satellittbilder opp mot posisjonene, får vi imidlertid bekreftet noen av posisjonene under øvelsen.

På to satellittbilder tatt om morgenen 8. juni, ser vi skip på de samme stedene som «KNM Hinnøy» skal ha vært ifølge AIS-dataene. Dette var dagen «KNM Hinnøy» passerte nærmest lekkasjepunktene.

Her er satellittbilde tatt klokken 09.03 som matcher «Hinnøys» posisjon (56.02855N, 16.25773Ø). Foto: Planet Labs PBC
Satellittbilder fra 8, 12 og 15. juni viser skip på samme posisjon som «KNM Hinnøy» har oppgitt posisjon. Faktisk.no har fått satellittbildene av Planet Labs PBC. Foto: Landsat-8 image courtesy of the U.S. Geological Survey/ ESA

Den danske OSINT-analytikeren Oliver Alexander har funnet seks lokasjoner der et skip med de samme dimensjoner som «KNM Hinnøy» vises på satellittbilder på samme sted som AIS-dataene viste fartøyet.

Store avstander

Det er store avstander mellom de fire lekkasjene. Morten A. Høvik, tidligere kommandørkaptein og sjef for Forsvarets dykker- og froskemannskole, mener derfor at det ikke vil være mulig å gjennomføre plassering av sprengladningene i én dykkeroperasjon.

– Dette er noe avhengig av hvor mye ressurser man måtte ha hatt til rådighet, understreker Høvik, som er ekspert på dykking og eksplosiver.

Han forklarer at dykkerne må starte dykket så rett over målet som mulig ved bruk av kart, GPS og et avansert ekkolodd.

– Selve dykket ned til rørledningen på 80 meters dyp er uproblematisk for trente dykkere. Men dykkerne kan maksimalt svømme anslagsvis 100 meter langs bunnen med en last som har nøytral oppdrift, om en ikke bruker teknisk svømmehjelp, sier Høvik.

«KNM Hinnøy» deltok i BALTOPS 22 som en del av NATOs stående minerydderstyrke. Dersom «KNM Hinnøy» skal ha blitt brukt til sabotasjeoppdragene, må fartøyet ha kommet seg bort fra øvelsen og de andre skipene, uten å vekke oppsikt, påpeker Høvik. Han mener det er svært lite sannsynlig.

– Man måtte også ha involvert ganske mange mennesker. Det er normalt  35-40 personer om bord, inkludert vernepliktige. Med så mange involverte ville det være vanskelig å holde det hemmelig, sier den tidligere kommandørkapteinen til Faktisk.no.

Påstand om norsk fly

Etter at eksplosive ladninger er plassert på rørledningene under vann, er neste steg selve detonasjonen. En metode er å bruke et kodet akustisk signal.

Ifølge Hersh skjedde dette ved at et norsk P–8–overvåkingsfly, på en flytur om beskrives som en tilsynelatende rutineflyvning over Østersjøen den 26. september, slapp en sonarbøye. Dette kan beksrives som en liten sylinderformet bøye som vanligvis slippes ned fra fly for å lete etter ubåter.

Sonarbøyen sendte ut akustiske signaler som «noen timer senere» utløste eksplosjonene, skriver Hersh. Det er uklart om Hersh sikter til den første eller siste eksplosjonen, som skjedde med 17 timers mellomrom.

Hersh viser i artikkelen til de nye Boeing P–8A Poseidon som Norge har kjøpt fra USA. Det han ikke nevner, er at flyene fortsatt ikke er operative. Tre av fem fly ankom riktignok Evenes flystasjon vinteren og våren 2022. Etter flere måneder på bakken begynte treningen i lufta i juni.

Det første av Forsvarets nye maritime overvåkingsfly P-8A Poseidon ble vist fram på Evenes militære flyplass i januar 2022. Tre av fem fly er på plass i Norge. Flyene har base i Evenes og skal overta etter dagens P-3 Orion i løpet av 2023. Foto: åkon Mosvold Larsen / NTB

I oktober, etter eksplosjonene, skrev Aftenposten at norsk overvåkingskapasitet i lufta var 50 prosent av hva den ville være når P–8 er på plass. Planen var at de skulle erstatte oppgavene til P-3C Orion i 2023, og ha full operativ evne innen 2025. I november meldte TV 2 at flyene skal tas i bruk raskere enn planlagt.

– Våre P-8 Poseidon var ikke operative i daværende periode. Testflyvning og utdanning pågikk, sier oberstløytnant og kommunikasjonssjef i Luftforsvaret, Eivind Byre.

Han opplyser at flyene kun fløy i norsk luftrom i denne perioden, og at de ikke var i lufta den 25. eller 26. september.

Kommunikasjonsrådgiver i Avinor, Helene Wattanapradit Jensen, opplyser til Faktisk.no at det ikke er registrert noen avganger med et norsk P-8-fly fra Harstad/Narvik lufthavn Evenes den 25. eller 26. september.

Analytiker Oliver Alexander har funnet eksempler på testflyvninger i norsk luftrom via åpne flydata i september 2022, men ingen flyvninger i nærheten av Østersjøen. Det er ikke registrert noen slik flyvning den 26. september.

Skjermsump: Flightradar
Den 22. september ser vi for eksempel på Flightradar at et P-8-fly fra Evenes har flydd langs kysten i Norge.

Så langt er det ikke noe som tyder på at et norsk P-8 Poseidon var i Østersjøen den dagen.

Åpne flydata har imidlertid vist at et P–8A Poseidon fløy over Østersjøen den 26. september noen timer etter den første eksplosjonen. Som Reuters meldte 7. oktober i fjor, var flyet over Nordsjøen på tidspunktet da den første eksplosjonen er registrert. Den amerikanske marinen har bekreftet at det var et amerikansk fly, og flydata viser at flyet kom fra Island, ikke Norge.

– Vil synes på radarer

Byre i Luftforsvaret påpeker også at en flyvning til Østersjøen ville innebære flyvning i dansk og/eller svensk luftrom.

– All militær luftfart er underlagt internasjonale avtaler og regler. Når vi flyr inn i andres luftrom må det foreligge en diplomatisk klarering. Med Sverige og Danmark gjøres dette for en lengre periode av gangen, men vi må alltid melde fra til dem før vi flyr inn, sier oberstløytnanten.

– Jeg vil anta våre fly ville vært synlige på deres militære radarer, og uten å melde vår ankomst ville vi kunne blitt anklaget for å krenke deres luftrom, sier Byre.

Faktisk.no har spurt det danske og svenske forsvaret om de ble varslet om en militær flyvning fra Norge 25. eller 26. september, men har foreløpig ikke fått svar.

Sverige, Danmark, Tyskland, Polen og Russland vil sannsynligvis følge med på luftrommet i Østersjøen. Kart: Global International Waters Assessment (GIWA) via SNL

Tidligere kommandørkaptein Morten A. Høvik mener luftrommet i dette området blir fulgt tett fra alle sider.

– Et norsk eller hvilket som helst annet fly i dette området vil bli sett  på en rekke luftkontroll-radarer underveis. Når en ønsker å holde operasjonen hemmelig, bør ikke visittkortet ditt være et fly i luften som du må regne med blir sett, sier Høvik.

Anklager i FN

Så langt viser vår gjennomgang at det ikke er noen holdepunkter eller noen dokumentasjon som bekrefter påstandene om norsk involvering i sabotasjeangrepene.

Russland, som i FNs sikkerhetsråd nylig anklaget USA for å stå bak sprengningene, har heller ikke lagt fram noen dokumentasjon utover å vise til Hersh sin artikkel. Det har ikke hindret russiske myndigheter fra å kalle artikkelen en bekreftelse av «det faktum at USAs militære, sammen med norske medskyldige, begikk et kriminelt angrep i Østersjøen den 26. september».

Den russiske ambassadøren Vassily Nebenzia viste til Hersh da han ba FNs sikkerhetsråd om å opprette en uavhengig etterforskning av Nord Stream-angrepene. – Denne journalisten forteller sannheten, sa ambassadøren. Foto: AP Photo/John Minchillo, File

Russiske myndigheter har tidligere anklaget den britiske marinen for å ha planlagt og gjennomført angrepet.

Mens mange vestlige kommentatorer tidligere har mistenkt Russland, peker lekkasjer den siste uken ut en ny mistenkt.

Dette er de nyeste lekkasjene

Tirsdag 7. mars ble det publisert flere artikler med nye påstander om hvem som står bak sabotasjeaksjonene. Amerikanske etterretningskilder peker på en pro-ukrainsk gruppe, ifølge New York Times. Artikkelen viser til anonyme kilder, og The New York Times slår heller ikke fast påstandene.

Kildene skal ikke ha noen beviser for at president Volodymyr Zelenskyj, eller andre høystående personer i regjeringen var involvert.

Samme dag skrev ARD og Zeit at tyske myndigheter har identifisert en yacht som ble brukt under sabotasjeaksjonen. Det oppgis ikke kilder for påstandene.

Tyske påtalemyndigheter har bekreftet at de ransaket et skip i januar, melder Deutsche Welle. Samtidig advarer både Tysklands utenriksminister og forsvarsminister mot å trekke for raske konklusjoner om opphavet til sprengningene.

Administrator for den danske øyen Christiansø nordøst for Bornholm, bekrefter overfor Berlingske at politiet har etterlyst bilder og observasjoner av skip i havnen 16-18. september.

Russiske talspersoner har på sin side omtalt de siste lekkasjene som et forsøk på å forvirre og lede oppmerksomheten bort fra «avsløringene» til den amerikanske journalisten Seymour Hersh.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?