4. oktober 2017
Nei, nye tall viser ikke økt mistillit til forskere og voksende tro på konspirasjonsteorier blant nordmenn
Foto: Kent Skibstad / NTB scanpix
Denne faktasjekken er rundt ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Påstand
Økt mistillit til forskere og voksende tro på konspirasjonsteorier blant nordmenn, viser nye tall
Konklusjon

Basert på tall fra én undersøkelse gjennomført i 2017, fastslår Aftenposten at nordmenn har økt mistillit til forskere og voksende tro på konspirasjonsteorier. Det finnes det ikke dekning for å påstå. Aftenpostens sak tar kun for seg tall fra årets undersøkelse - disse sammenliknes ikke med andre tall. Liknende holdningsundersøkelser ble gjennomført i både 2015 og i 2016, men her går få av spørsmålene igjen. Det er også stor forskjell mellom utvalgene i undersøkelsene. Hvorvidt de spurte tror på den offisielle 11. september-forklaringen og «chemtrails», er temaer som aldri er blitt tatt opp i de foregående undersøkelsene. Aftenpostens påstand er derfor helt feil.

Faktisk
helt feil
Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta.
Gjennomgang

Søndag 17. september publiserte Aftenposten en sak om en ny undersøkelse på nett. «Ny undersøkelse: Nesten halvparten av nordmenn stoler ikke på forskning», lød tittelen. I ingressen kunne vi lese følgende:

Økt mistillit til forskere og voksende tro på konspirasjonsteorier blant nordmenn, viser nye tall. – Alarmene bør gå, sier direktøren i Forskningsrådet.

Dagen etter, mandag 18. september, ble den samme saken publisert i Aftenpostens papiravis. Artikkelen ble også henvist til på forsiden av kulturdelen i avisa:

Vi stoler lite på forskning. Nordmenns mistillit til forskere øker, viser ny undersøkelse.

I saken til Aftenposten presenteres disse faktaene:

  • «46 prosent er enige i at forskningsresultater ofte er kjøpt av industri eller myndigheter og dermed ikke er til å stole på.»
  • «Hele to av fem mener forskningsresultater i stor grad er preget av forskernes egne holdninger og synspunkter.»
  • «Ifølge undersøkelsen mener snaut en av ti det er sannsynlig at norske myndigheter har et hemmelig chemtrails-program for å sende skadelige kjemikalier ut i luften.»
  • «En tredjedel tror på paranormale fenomener som ikke kan forklares av vitenskapen.»
  • «Hver fjerde nordmann sier de ikke tror vi noensinne vil få vite hvem som 'egentlig' sto bak terrorangrepene 11. september 2001.»

Men viser disse tallene at mistilliten øker? Og at nordmenn har en voksende tro på konspirasjonsteorier?

Fikk tilgang på undersøkelsen

Faktisk.no tar kontakt med de to Aftenposten-journalistene som har skrevet artikkelen, Erlend Tro Klette og Thea Storøy Elnan, for å høre hvilken dokumentasjon som ligger til grunn for påstandene. Sistnevnte svarer følgende i en e-post:

Tallene fra undersøkelsen vi har skrevet om er å få hos Forskningsrådet. Hør med Thomas Evensen, han hjelper deg nok.

Thomas Evensen er kommunikasjonsdirektør i Forskningsrådet. Undersøkelsen som Aftenposten omtaler, er gjennomført av Kantar TNS på vegne av nettopp Forskningsrådet. Aftenposten fikk tilgang på tallene fra undersøkelsen før resultatene ble offentlig publisert, og var dermed første medie til å omtale undersøkelsen. Høyt oppe i Aftenpostens sak gjøres leserne også oppmerksomme på at Aftenposten og Forskningsrådet to dager senere inviterer til gratis debatt om fakta og tillit.

I artikkelen skriver de to Aftenposten-journalistene ingenting om tidligere holdningsundersøkelser som omhandler nordmenns tillit til forskere og/eller forskning. Med unntak av i ingressen, nevnes det ingen steder i artikkelen at nordmenn har større mistillit til forskere nå enn tidligere. Heller ikke den påståtte voksende troen på konspirasjonsteorier, skrives det mer om.

Faktisk.no tar kontakt med Forskningsrådet, for å høre om samme undersøkelse er gjennomført tidligere. Kommunikasjonsdirektør Evensen sender over holdningsundersøkelser fra 2015 og 2016, som ble gjennomført av Ipsos MMI. Ingen av de nevnte påstandene fra 2017-undersøkelsen ble tatt opp i 2015-undersøkelsen. To av påstandene samsvarer helt eller delvis med påstander fra 2016-undersøkelsen.

Forskning og resultater

Både i 2016 og i 2017 ble utvalget bedt om å rangere egen mening om disse påstandene:

I tillegg til at påstandene fremstilt i grafen over ikke samsvarer, er også det ene svaralternativet et annet. I undersøkelsen til Ipsos MMI kunne de spurte svare med «litt uenig», mens Kantar TNS opererer med «ganske uenig». Utvalget i sistnevnte undersøkelse var over dobbelt så stort som i første undersøkelse.

Påstanden som fremkommer av grafen over, var likt formulert i både 2016- og 2017-undersøkelsen. Her varierer fortsatt svaralternativene, «litt uenig» i 2016 og «ganske uenig» i 2017, samt at utvalget for 2017-undersøkelsen fortsatt er over dobbelt så stort.

11. september og «chemtrails»

Videre kan vi se på påstandene/spørsmålene som kan sies å omhandle konspirasjonsteorier i årets undersøkelse. Resultatene ser slik ut:

- Ikke tilstrekkelig grunnlag

Aftenpostens journalister påstår altså at de nye tallene fra 2017-undersøkelsen gjennomført av Kantar TNS på vegne av Forskningsrådet, viser at mistilliten til forskere øker og at det eksisterer en voksende tro på konspirasjonsteorier blant nordmenn.

De nye tallene, som Aftenposten omtaler, tar kun for seg svarene gitt av respondenter i 2017. Tallene sier ikke noe om utviklingen over tid. Kun to av påstandene Aftenposten trekker frem, er blitt rangert én gang tidligere - i 2016. Fordi undersøkelsen er noe endret fra 2016 til 2017, er ikke tallene nødvendigvis sammenliknbare.

I de tidligere holdningsundersøkelsene, gjennomført på vegne av Forskningsrådet, har det aldri blitt tatt opp hvorvidt folk tror på konspirasjonsteorier eller ikke. Et annet problem er at kun to konspirasjonsteorier adresses - derfor kan ikke påstanden/spørsmålene sies å gi svar på hvor mange nordmenn som totalt tror på konspirasjonsteorier generelt.

Evensen i Forskningsrådet sier følgende om tallene:

Tallene gir grunn til bekymring og debatt, men undersøkelsen gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å slå fast at det er økt mistillit til forskere, blant annet fordi vi ikke har tilstrekkelig sammenligningsgrunnlag fra tidligere. Bakgrunnen for undersøkelsen er at vi observerer utviklingstrekk og blant annet ønsker å bedre forstå hvilken betydning den raske endringen i mediebildet har for folks tillit til forskning.

På spørsmål om hvorvidt resultatene fra 2016-undersøkelsen er sammenliknbare med resultatene fra 2017-undersøkelsen, svarer kommunikasjonsdirektøren dette:

Ipsos MMI omnibussen fra 2016 var en liten undersøkelse sammenlignet med årets undersøkelse. I Ipsos MMI undersøkelsen var det formulert en påstand om at forskningsresultatene er preget av forskernes politiske oppfatning. I årets KANTAR TNS-undersøkelse er denne påstanden formulert noe spissere. Vi vil derfor være forsiktige med å direkte sammenlikne svarene. Videre ser vi at svarfordelingen på påstanden om at forskningsresultater ofte er kjøpt av industri eller myndigheter og dermed ikke til å stole på, ligger omtrent på samme nivå i de to undersøkelsene. Det er interessant. Vi vil nå gå inn i tallene før vi vil konkludere med om svarene for denne påstanden er direkte sammenlignbare.   
Tilsvar

I en e-post kommer Mina Hauge Nærland, nyhetsleder i Aftenposten, med følgende kommentar til Faktisk.nos konklusjon:

Vi ser at formuleringen i artikkelen kan oppfattes som en tendens over tid, mens vi bare refererer til en enkelt undersøkelse. Vi er glade for at Faktisk.no gjør oss oppmerksomme på det, og undersøkelsen har også satt i gang en større debatt blant viktige fagpersoner som Bernt Årdal, Ottar Hellevik og Roar Hind. Takk til Faktisk, vi lager en presisering i saken.
Faktasjekket av
Publisert
4. oktober 2017 kl. 09.58
Embed