2. oktober 2019
Vi vet ikke om 60-åringene har doblet drikkingen
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Påstand
60-åringene har doblet drikkinga.
Konklusjon

Dagbladet viser til tall som er over 10 og 20 år gamle, og som ikke kan brukes til å si noe om alkoholinntaket til dagens 60-åringer. Det finnes ikke andre, publiserte tall som viser utvikling i liter alkohol drukket.

Selvrapportering av antall ganger personer mellom 55 og 79 år har drukket alkohol i løpet av de siste 12 månedene, viser at dette har gått noe ned fra 2012 til 2017.

Alle har rett til egne meninger, men ikke egne fakta. Del faktasjekken.
Gjennomgang

På forsiden av papiravisen torsdag 12. september slo Dagbladet fast at «60-åringene har doblet drikkinga».

I undertittelen inne i avisen står det:

Eldre drikker både hyppigere og mer alkohol enn før, viser ny undersøkelse.

Brødteksten starter slik:

Tall fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) viser at både kvinner og menn over 60 år omtrent har doblet sitt inntak av alkohol siden forrige undersøkelse ti år tidligere.

Dagbladet viser også til en ny rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI):

FHI publiserte i mars 2019 en ny rapport om alkohol i arbeidslivet. I den kommer det fram at mer enn én av ti har unngått sosiale arrangementer i jobbsammenheng på grunn av alkoholbruk og like mange opplever drikkepress.

Denne rapporten har ikke noe med konsum blant eldre å gjøre. I artikkelen er verken FHI, eller NTNU, som står bak HUNT-undersøkelsene, intervjuet.

Faktisk.no spør Dagbladet hva som ligger til grunn for påstanden på avisforsiden. Avdelingsleder for Dagbladet Pluss, Lars O. Gulbrandsen, svarer at de har fått oversendt HUNT-tallene fra Helsedirektoratet, ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse som har omtalt dem her.

I fagartikkelen publisert på Aldringoghelse.no står det blant annet:

Eldre i Norge drikker både hyppigere og mer alkohol i dag enn de gjorde for noen tiår tilbake [1-3]. Tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) viser at både kvinner og menn over 60 år omtrent har doblet sitt inntak av alkohol fra HUNT2 (1995-1997) til HUNT3 (2006-2008) [3].

Gamle tall

Man kan ikke slå fast at tall for 2006-2008 også er gjeldende i dag. Dette påpekte vi i Faktisk.no da vi i februar 2018 faktasjekket en lignende påstand fra avisforsiden til VG:

Også VG hadde basert seg på HUNT-tallene som Dagbladet nå, litt over halvannet år senere, gjengir som en nyhet.

Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) er per i dag gjennomført tre ganger, og forskningssenteret er en del av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). På nettsidene sine opplyser de at HUNT samler inn opplysninger og biologisk materiale fra til sammen 120 000 personer for å forske på folkehelse.

HUNT1 var den første undersøkelsen, og ble gjennomført fra 1984 til 1986. HUNT2 ble gjennomført fra 1995 til 1997 og HUNT3 fra 2006 til 2008. I september 2017 ble HUNT4 påbegynt. Arbeidet pågikk frem til februar 2019 og deler av tallene er allerede sluppet. Dette gjelder ikke bruk av alkohol, som NTNU satser på å publisere i starten av november.

Økning fra 1995-97 til 2006-08

I rapporten «Bruk av alkohol og medikamenter blant eldre (60+) i Norge» fra 2012, gikk fire forskere gjennom resultater fra HUNT2 (1995-1997) og HUNT3 (2006-2008). I rapporten så de blant annet på drikkemønsteret blant eldre. På grunn av ulik spørsmålsstilling i de tre gjennomførte helseundersøkelsene, har man kun lagt til grunn HUNT 2 og 3 når man har sett på gjennomsnittlig årlig alkoholforbruk og problematisk bruk av alkohol.

I rapporten presenteres figurene under. Den første viser totalt alkoholforbruk i liter ren alkohol per år, blant menn, fordelt på ulike aldersgrupper:

Den andre viser totalt alkoholforbruk i liter ren alkohol per år, blant kvinner, fordelt på ulike aldersgrupper:

For eldre 60-69 år var det en økning fra 1,5 til litt under 2,5 for menn, og fra litt over 0,5 til litt over 1 for kvinner. Altså var det under en dobling for menn og over en dobling for kvinner i den aktuelle perioden.

Sier ikke noe om inntak i dag

I forbindelse med faktasjekken av påstanden i VG i 2018 snakket Faktisk.no med Steinar Krokstad, professor i medisin ved NTNU og daglig leder ved HUNT forskningssenter.

På spørsmål om HUNT-tallene fra 1995-1997 til 2006-2008 kan brukes til å trekke en konklusjon om konsum blant dem som er eldre, altså over 60 eller 65 år, i 2017/2018, svarte han:

– Nei, tallene viser utviklingen mellom 1996 og 2007 blant dem som har deltatt i HUNT.

Inntak og frekvens

Dagbladet påstår at «60-åringene har doblet drikkinga». I artikkelen vises det til dobling i inntak av alkohol, men det står også at eldre drikker hyppigere enn før.

Alkoholinntak og drikkefrekvens er to forskjellige ting. Drikkefrekvens sier noe om hvor ofte man drikker, mens inntak forteller hvor mye man drikker.

Hvert år gjennomfører FHI befolkningsundersøkelser om bruk av rusmidler og tobakk i samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB). I 2018 ble alkoholdataene for 2017 presentert som nettpublikasjon, med en egen informasjonsside om alkohol i den voksne befolkningen.

Tall på konsum og drikkefrekvens er basert på selvrapportering. «Vi ser at selvrapportert bruk da er om lag halvparten av den estimerte omsetningen på 7 liter ren alkohol for 2017», skriver FHI. Selvrapportert gjennomsnittlig forbruk er høyere blant menn enn kvinner, og størst blant den yngste aldersgruppen og lavest blant den eldste.

Det er også verdt å merke seg at respondentene blir bedt om å svare for de siste 12 månedene. Dette kan være vanskelig å huske eller svare presist på.

60-åringene er for øvrig ikke en egen aldersgruppe hos FHI/SSB, her opererer man med 55-64 år og 65-79 år.

Tallene viser at det har vært en nedgang i selvrapportering av antall ganger respondentene har drukket alkohol i de eldste aldersgruppene fra 2012 til 2017.

Vi kan også se på andelen som oppgir å ha drukket alkohol i løpet av de siste 12 månedene, i samme tidsrom:

Også her ser vi en total nedgang for de eldste aldersgruppene fra 2012 til 2017, selv om det varierer noe fra år til år.

Endret spørsmål

Fra og med 1996 har SSB gjennomført levekårsundersøkelsen med helse som tema hvert tredje år.

I 2015 ble det gjort endringer i spørsmålsstillingen, blant annet i spørsmål om drikkefrekvens. Disse tallene er derfor ikke sammenlignbare med tidligere tall.

Tilsvar

Lars Gulbrandsen, avdelingsleder i Dagbladet Pluss, kommer med følgende kommentarer til Faktisk.nos konklusjon:

– Både menn og kvinner doblet sitt alkoholinntak fra 1997 – 2008, ifølge tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3). En annen studie fra 2015 viser at 3,4 prosent av personer 61 år og over har en risikofylt alkoholbruk. I Norge utgjør dette om lag 38.000 personer som kan sies å være i faresonen når det gjelder å påføre seg ulike alkoholrelaterte sykdommer og skader. – Jeg mener at vi korrekt har forholdt  oss til den siste og mest omfattende Helseundersøkelsen som er tilgjengelig i Norge (HUNT3), men jeg tar selvkritikk på at det er upresist av oss å vise til «ny undersøkelse» i papirversjonen av saken.  

Publisert
2. oktober 2019 kl. 08.13
Embed