3. september 2018
Torskebestanden vil overleve, selv ved et verst tenkelig oljeutslipp i nord, ifølge rapporter
Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix
Påstand
De to tunge rapportene om torsk er helt entydige på at det er ingen, absolutt ingen fare for torskebestanden [utenfor LoVeSe], selv ved de aller verst tenkelige utslippene.
Konklusjon

Det er riktig at flere rapporter viser at torskebestanden skreien vil klare seg, selv med et betydelig oljeutslipp utenfor Lofoten, Vesterålen eller Senja.

En forskningsrapport fra Akvaplan-niva og Havforskningsinstituttet tilsier at et verst tenkelig utslipp kun vil ha en forbigående effekt på bestanden av skrei. Havforskningsinstituttet understreker imidlertid selv at det er en viss usikkerhet knyttet til resultatene.

En rapport fra Det Norske Veritas fra 2012 viser at et verst tenkelig utslipp gir 80 prosent sannsynlighet for at det vil ta tre til ti år før skreibestanden henter seg inn igjen. Faren for at et slikt utslipp vil finne sted er imidlertid svært lav, ifølge forskerne.

Faktisk
delvis sant
Hjelp oss å spre fakta. Del denne faktasjekken.
Gjennomgang

16. august møtte direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass (Norog) nestleder Ina Libak i AUF til debatt i NRKs radioprogram Politisk kvarter.

Tema for debatten var en mulig konsekvensutredning av oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja. Mens Schjøtt-Pedersen, og oljenæringen han representerer, er pådrivere for en slik konsekvensutredning, er Libak i AUF mot dette.

Under debatten sa Schjøtt-Pedersen blant annet følgende:

De to tunge rapportene om torsk er helt entydige på at det er ingen, absolutt ingen fare for torskebestanden, selv ved de aller verst tenkelige utslippene.

Det er denne påstanden vi skal se nærmere på i denne faktasjekken. Basert på Schjøtt-Pedersens uttalelser tidligere i sendingen, er det klart at han snakker om bestanden av skrei. Dette er en torskebestand som beveger seg over store områder, noe som gjør den mindre sårbar for lokale utslipp enn lokale fiskebestander.

Viser til forskningsrapporter

Kommunikasjonsrådgiver Einar Fannemel i Norog forteller at den ene rapporten Schjøtt-Pedersen viser til er en samarbeidsrapport utarbeidet av forskere fra det forskningsbaserte aksjeselskapet Akvaplan Niva, Havforskningsinstituttet, Sintef og Universitetet i Tromsø. Dette er den såkalte Symbioses-rapporten, som ble publisert i 2017.

Det vises også til en rapport fra Det Norske Veritas (DNV), som ble publisert i 2012. Denne rapporten er laget på oppdrag for Olje- og energidepartementet.

Begge rapportene tar blant annet for seg hva slags konsekvenser et stort oljeutslipp vil ha for torskebestanden utenfor Lofoten.

Undersøker dødeligheten

Forskningssjef Frode Vikebø ved Havforskningsinstituttet forteller at egg og larver er sårbare for oljeutslipp. De driver i den øvre delen av vannsøylen, og kan ikke svømme vekk fra forurensningen.

– Det er foretatt mange laboratorieeksperimenter der egg og larver eksponeres for forurensning i forsøkstanker. Basert på dette har man forsøkt å etablere terskelverdier for når akutt dødelighet inntreffer. De er forskjellige for ulike arter, sier han til Faktisk.no.

Blant fiskene er skreien, eller den klassiske lofottorsken, blant de mer motstandsdyktige. Den er for eksempel ti ganger mer motstandsdyktig enn norsk-arktisk hyse. Det skyldes at hysen har klebrige fiskeegg, som oljen lett fester seg til.

Resultatene fra disse laboratorieeksperimentene kan brukes i ulike modeller. Symbioses er en slik modell, og danner grunnlaget for én av rapportene Schjøtt-Pedersen viser til som dokumentasjon. Vikebø ved Havforskningsinstituttet påpeker imidlertid at rapporten er én bit av et større bilde.

Modellen forsøker å tallfeste hvor store konsekvensene blir for fiskebestanden ved et stort oljeutslipp.

– Det er en havmodell i Symbioses, som simulerer havstrømmene i Lofotenområdet, og som brukes til å modellere spredning av oljesøl, egg og larver, sier Vikebø.

– En del kunnskapshull

Han forklarer at man med modellen kan tallfeste eksponeringen for hvert enkelt egg og for hver enkelt larve. Basert på dette kan forskerne estimere hvor stor del av gyteproduktene (egg og larver) til skrei som blir eksponert over terskelverdi, og dermed dør.

Ifølge modellen vil rundt 43 prosent av gyteproduktene dø ved et veldig stort utslipp. Men det betyr etter alt å dømme ikke at den voksne bestanden fra dette årskullet vil bli 43 prosent lavere.

– Her er det en del kunnskapshull, men vi forventer blant annet såkalte tetthetsavhengige effekter. Det vil bli mindre konkurranse om mat, og en høyere andel av gyteproduktene vil overleve. I tillegg er det betydelig naturlig variasjon i overlevelse for egg og larver, og derfor uklart om olje rammer de individene som ellers hadde riktige forutsetninger for å overleve, sier forskningssjefen.

Det er lagt visse forutsetninger inn i modellen, som at et oljeutslipp bare vil ramme bestanden ett enkelt år, og at andre arter ikke påvirkes negativt, slik at det ikke påvirker bestanden indirekte. Dette gjør resultatene mer usikre.

– Rauåte (et krepsdyr skreien spiser, journ. anm.) er mer motstandsdyktig mot olje enn torskelarver. De kan få i seg oljedråper og bli en giftig matpakke for torskelarvene, sier Vikebø.

Forskeren forteller at det er mulig å undersøke effektene av dette gjennom Symbioses-modellen, men at dette foreløpig ikke er gjort.

Forbigående effekt

Ifølge rapporten vil de fleste utslippsscenarioer redusere biomassen til den voksne bestanden med mindre enn 3 prosent, mens et verstefalls-tilfelle kan redusere biomassen med 12 prosent.

Vikebø oppsummerer funnene fra rapporten slik:

– Et stort oljeutslipp vil ha stor effekt på tidlige livsstadier, mindre effekt på høstbar bestand, og en tilsynelatende forbigående effekt i et lengre tidsperspektiv.

I oppsummeringen av rapporten fremgår det enkelte andre faktorer, som mulige langtidsvirkninger, andre typer forurensning og potensiell påvirkning fra andre næringer ikke er inkludert i modellen.

Vikebø er også klar på at modellen, som alle andre modeller, har sine begrensninger, og må ses i sammenheng med faktiske observasjoner av miljø og fordeling av levende marine organismer.

Verre for andre fiskearter

Flere andre fiskearter vil imidlertid kunne rammes langt hardere. Hyse er for eksempel ti ganger mer sensitiv for oljesøl. Mens skreien rekrutterer forholdsvis jevnt fra år til år, er andre fiskearter mer avhengige av enkelte gode år, som sikrer bestanden for lang tid fremover.

– Norsk vårgytende sild har ikke hatt en god årsklasse siden 2004. Hvis gyteproduktene rammes av utslipp i ett år med uvanlig god rekruttering, vil det kunne få mye større effekt for bestanden enn for skrei, sier forskningssjefen.

Fordi skreien svømmer over store områder, vil den heller ikke rammes like hardt som lokale torskebestander.

Det er også gjort nye funn av feilutvikling i fiskelarver som følge av oljeeksponering. Dette tyder på at skrei kan få senskader av oljesøl, noe Vikebø nylig har uttalt til VG. Disse effektene blir det kun delvis tatt høyde for i rapporten.

Symbioses-rapporten er finansiert både av Forskningsrådet og av flere oljeselskaper. Vikebø understreker imidlertid at studien er fagfellevurdert og at den er publisert i et vitenskapelig tidsskrift.

Kan ta flere år før bestanden henter seg inn

Det Norske Veritas (DNV) utarbeidet en rapport om samme tematikk, som ble publisert i 2012, i forbindelse med en kunnskapsinnhenting for Olje- og energidepartementet.

I denne rapporten fremgår det at en stor sjøbunnsutblåsning (3000 standardkubikkmeter i døgnet), med en varighet på 15 døgn gir opp til 5 prosent sjanse for et tap på 20-30 prosent av rekrutteringen for én årsklasse med torsk.

Et tilsvarende utslipp med varighet på 50 døgn gir opp til 3 prosent sjanse for at man mister 30-50 prosent av rekrutteringen for én årsklasse med torsk. Det er også beregnet at det finnes en svært lav (mindre 0,5 prosent sjanse) for et tap på 50 prosent av årsklasserekrutteringen.

Schjøtt-Pedersens påstand dreier seg imidlertid om et verst tenkelig scenario. I rapporten står det at skadepotensialet, gitt høyeste utslippsrate (4500 standardkubikkmeter i døgnet) over 50 døgn, på den mest kritiske lokasjonen, gir 80 prosent sjanse for betydelig miljøskade. I rapporten er betydelig miljøskade definert som tre til ti års restitusjonstid for bestanden.

Lav sannsynlighet for stor utblåsning

DNV og forskningsinstituttet Sintef står også bak en rapport som ble publisert i 2010, som tar for seg hva slags konsekvenser et stort oljeutslipp kan få for fiskebestandene utenfor Lofoten og Barentshavet.

I rapporten konkluderes det med at et overflateutslipp av olje i de fleste tilfeller vil føre til svært små problemer, og at det i verste fall kan føre til 2-5 prosent lavere rekruttering for én årsklasse, dersom utslippet skjer på verst tenkelig sted.

Ved langvarige undervannsutblåsninger kan konsekvensene bli mer alvorlige. Her er det forventet en tapsandel på 7,9 prosent av årsklasserekrutteringen for torsk og 16,9 prosent for sild. I rapporten understrekes det at sannsynligheten for slike store utblåsninger er svært lav.

Havforskningsinstituttet er mot oljeboring

Selv om Havforskningsinstituttet har vært en viktig bidragsyter i Symbioses-rapporten, er de fortsatt tydelige på at de ikke anbefaler oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.

Forskningsdirektør Vikebø og direktør Sissel Rogne ved Havforskningsinstituttet forklarer hvorfor i en kronikk først publisert i Dagens Næringsliv i fjor. En viktig årsak er at mange andre fiskearter er langt mindre motstandsdyktige enn skreien. I tillegg er det flere andre arter, som sel, hval og koraller i området.

I tillegg understreker Rogne og Vikebø at selv om deres nyeste modeller tilsier at betydningen for av store oljeutslipp vil være forbigående for skreibestanden, er disse modellene betydelig forenklet. Dermed er det en viss usikkerhet heftet ved resultatene.

Oppsummert er det riktig at flere rapporter viser at skreibestanden vil overleve, selv ved et verst tenkelig oljeutslipp utenfor Lofoten, Vesterålen eller Senja. Samtidig er det også klart at bestanden vil bli negativt påvirket av et slikt utslipp.

Tilsvar

Egil Dragsund, fagsjef miljø i Norsk olje og gass, har følgende kommentar til Faktisk.nos konklusjon:

Karl Eirik Schjøtt-Pedersens påstand er grundig dokumentert i forskning, både fra DNV og AkvaplanNiva, som også Faktisk.no viser til. Dette understrekes også av direktøren i Havforskningsgsinstituttet, som under Arendalsuka for to uker siden sa i en åpen debatt at  «torskebestanden tåler utslipp veldig bra».
Havforskningsinstituttet publiserte også en kronikk med en intern forsker-kommentar* hvor det eksplisitt står at «(…) det ikke finnes belegg for å si at bestanden rammes annet enn gjennom sviktende rekruttering. (...) og kan dermed heller ikke påstå at bestanden står i fare for å bli utradert.»
Vi kan derfor ikke se hvorfor denne påstanden bare er delvis riktig, når forskningen er helt entydig om bestandens tåleevne.

*Kronikken med den interne kommentaren er omtalt i Dagens Næringsliv (journ. anm.).

Faktasjekket av
Publisert
3. september 2018 kl. 10.10
Embed