16. april 2018
Påstanden «mindre eiendomsskatt med Frp» er klart misvisende
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Påstand
Mindre eiendomsskatt med Frp.
Konklusjon

Det har ikke blitt mindre eiendomsskatt med Frp i regjering. Tvert imot har antall kommuner med eiendomsskatt økt med 11 prosent, og kommunenes inntekter fra eiendomsskatt har gått opp med 39 prosent i perioden 2013–17.

Frp dokumenterer påstanden ved å vise til fire tiltak som vil redusere eiendomsskatten. To av tiltakene er vedtatt, men iverksettes først i 2019. Vi kan derfor ikke slå fast den reelle effekten. De to andre er omtalt i regjeringsplattformen, men ikke behandlet i Stortinget. Det er høyst usikkert om regjeringen vil få flertall for forslagene.

Påstanden til Frp er misvisende.

Faktisk
delvis feil
Hjelp oss å spre fakta. Del denne faktasjekken.
Gjennomgang

Frp er en iherdig motstander av eiendomsskatt. På et bilde av en enebolig som partiet har delt på Facebook står det:

Foto: Skjermdump / Facebook
Mindre eiendomsskatt med Frp.

I deleteksten på Facebook skriver partiet:

Med Frp i regjering innføres det betydelige kutt i eiendomsskatten.

Det er påstanden «mindre eiendomsskatt med Frp» vi skal se nærmere på i denne faktasjekken. Påstanden inneholder ikke noe verb, og kan derfor tolkes på flere måter:

  • Det har blitt mindre eiendomsskatt med Frp.
  • Det kommer til å bli mindre eiendomsskatt med Frp.

Det er tydelig at mange av dem som kommenterer, tolker Frps påstand som at det har blitt mindre eiendomsskatt med dem i regjering. Blant kommentarene er:

Hadde ikke eiendomsskatt før Frp kom i regjering, har det nå.
Er i tvil da eiendomsskatten i kommunen ble innført med ordførerens (Frp) dobbelstemme.
Eiendomsskatten har doblet seg siden 2013. Vennligst forklar.

Igang med kutt

Når Faktisk.no spør Frp om dokumentasjon for påstanden, viser generalsekretær Fredrik Färber til denne artikkelen på partiets hjemmeside. Der står det at Frp er godt i gang med å kutte i, og på sikt fjerne, eiendomsskatten. Partiet viser til følgende tiltak:

  • I regjeringsplattformen til Høyre, Frp og Venstre står det at maksimal eiendomsskattesats skal senkes fra sju til fem promille.
  • Det skal også innføres et tak på verdsettelse av eiendommen.
  • I forbindelse med statsbudsjettet for 2018 ble det vedtatt at fra 2019 kan kommuner som innfører eiendomsskatt, kun kreve inn én promille det første året. Det er en halvering fra tidligere.
  • Stortinget vedtok også at kommunene fra 2019 bare kan øke skattesatsen med maks én promille i året. Før kunne de øke med to promille.

I 2017 hadde 249 kommuner en generell eiendomsskattesats på mer enn fem promille, ifølge SSB. 104 kommuner hadde en sats på mindre enn fem, og 13 kommuner hadde en sats på nøyaktig fem promille. Gjennomsnittlig generell skattestas lå på 5,7 promille.

KrF er skeptisk

Mens de to siste punktene er vedtatt i Stortinget, er de to første punktene foreløpig bare omtalt i regjeringsplattformen. Regjeringen har ikke flertall i Stortinget, men Färber er likevel optimistisk:

– Vi tar det som en selvfølge at forslagene i regjeringsplattformen gjennomføres, skriver han til Faktisk.no.

Finanspolitisk talsmann i KrF, Hans Fredrik Grøvan.
Finanspolitisk talsmann i KrF, Hans Fredrik Grøvan. Foto: Ned Alley / NTB scanpix.

For å få til dét, trenger regjeringen støtte fra KrF. Det kan bli vanskelig, ifølge uttalelser KrFs finanspolitiske talsmann, Hans Fredrik Grøvan, har kommet med i VG. Han er klar på at partiet ikke ønsker å stramme inn kommunenes muligheter til å kreve inn eiendomsskatt:

– Vår holdning er at dette er en skatt som den enkelte kommune kan bestemme omfanget av selv opp til sju promille. Det samme gjelder hva slags boliger som skattlegges. Skattlegging av fritidsboliger gjelder innenfor dette, sier Grøvan til VG.

Eiendomsskatt mer utbredt

Frp viser altså til tiltak som ennå ikke er iverksatt når de kommer med påstanden om «mindre eiendomsskatt med Frp». Problemet er bare at mange av dem som har lest påstanden, tolker den som at partiet hevder det har blitt mindre eiendomsskatt etter at Frp kom i regjering.

Faktisk.no har sett på utviklingen i eiendomsskatt etter at Frp dannet regjering sammen med Høyre i 2013.

I 2013 hadde 330 kommuner innført eiendomsskatt, ifølge SSB. I 2017 hadde dette økt til 366 kommuner. Det er en økning på 11 prosent.

Økning i kommunenes inntekter

Også kommunenes inntekter fra eiendomsskatt har økt etter at Frp gikk inn i regjering:

I 2013 ble det betalt inn til sammen 8,9 milliarder kroner i eiendomsskatt, ifølge SSB. I 2017 hadde beløpet økt til 13,6 milliarder kroner, en økning på 53 prosent.

Dersom man KPI-justerer 2013-tallene, er økningen på 39 prosent.

I årene 2013–15 betalte eiere av boliger og fritidseiendommer mindre eiendomsskatt enn eiere av andre typer eiendommer. Dette snudde i 2016 og fortsatte i 2017. Mens eiere av boliger og fritidseiendommer betalte 42 prosent av eiendomsskatten i 2013, betalte de 51 prosent i 2017.

Ikke iverksatt

Frp underbygger påstanden om «mindre eiendomsskatt med Frp» med tiltak som ennå ikke er iverksatt. Først fra 2019 reduseres skattesatsen for kommuner som innfører eiendomsskatt fra to til én promille det første året. Samtidig får kommunene bare mulighet til å øke skattesatsen med én promille mot tidligere to.

De andre to tiltakene Frp viser til er omtalt i regjeringserklæringen, men fortsatt ikke behandlet i Stortinget. Selv om Frps generalsekretær tar det som en selvfølge at forslagene i regjeringserklæringen gjennomføres, er partiet avhengig av støtte fra et skeptisk KrF.

Utviklingen fra Frp gikk inn i regjering i 2013, taler heller ikke til partiets fordel. Fra 2013 til 2017 økte antall kommuner som hadde innført eiendomsskatt med 11 prosent. Kommunenes inntekter fra eiendomsskatt økte i samme periode med 53 prosent.

Tilsvar

Fredrik Färber, generalsekretær i Frp, kommer med følgende kommentarer til Faktisk.nos konklusjon:

Vi er uenige i vurderingen og konklusjonen.
FrP har fått gjennomslag i regjeringen for å kutte eiendomsskatten. Dette er bredt omtalt i norske medier og politiske motstandere og interesseorganisasjoner har angrepet regjeringen for FrPs gjennomslag. Vi kan vise til konkrete endringer som er gjennomført, og konkrete formuleringer i regjeringsplattformen for ytterligere kutt. Vi ser det derfor som opplagt og godt innenfor å si at det blir mindre eiendomsskatt med FrP i regjering.
Vi vil advare mot en utvikling der politiske partier ikke kan komme med politiske påstander og utspill uten at det er et på forhånd avklart flertall i Stortinget. Det vil gjøre politisk debatt unødvendig formell, og i ytterste konsekvens kunne redusere omfanget av debatt. Vi kan ikke se at det offentlige ordskiftet er tjent med det.
Publisert
16. april 2018 kl. 08.41
Embed