13. juni 2019
Nei, pensjonistene har ikke fått dårligere kjøpekraft hvert år med Frp i regjering
Terje Pedersen / NTB Scanpix
Påstand
Pensjonistene har fått dårligere kjøpekraft hvert år [med Frp i regjering].
Konklusjon

Pensjonistene har ikke fått dårligere kjøpekraft hvert år med Frp i regjering. Tall fra Teknisk beregningsutvalg viser at alle grupper pensjonister fikk økt kjøpekraft i 2014, og alle unntatt én gruppe fikk det samme i 2017. I 2015 fikk like mange grupper økt som svekket kjøpekraft.

Det eneste året alle fikk redusert kjøpekraft var i 2016, mens alle grupper unntatt enslige minstepensjonister fikk redusert kjøpekraft i 2018. Støres påstand om at pensjonistenes kjøpekraft ble svekket hvert år, er med andre ord feil.

Pensjonister har fått redusert vekst i kjøpekraft de siste årene. Det kan tilskrives pensjonsreformen, som trådte i kraft under den rødgrønne regjeringen i 2011. Fremskrittspartiet var det eneste partiet på Stortinget som stemte mot reformen.

Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta.
Gjennomgang

Fredag 3. mai ble det klart at den borgerlige regjeringen skulle bytte ut eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) med partikollega, stortingsrepresentant og nestleder Sylvi Listhaug. Dagen etter gikk Arbeiderpartiets partileder Jonas Gahr Støre til angrep på Frps eldrepolitikk, på TV 2-nyhetenes hovedsending. Innslaget kan sees i reprise her (krever abonnement).

Under sendingen sa Støre følgende:

Jeg mener Fremskrittspartiet ikke er de eldres parti, og det viser de jo i praktisk politikk. Pensjonistene har fått dårligere kjøpekraft hvert år.

Det er den siste delen av dette sitatet vi skal se nærmere på i denne faktasjekken. I og med at Støre viser til Fremskrittspartiet, er det naturlig å se på alle årene Frp har vært i regjering. Har pensjonistene fått dårligere kjøpekraft hvert år med Frp i regjering?

Hva viser tallene?

Kjøpekraft er nettolønnen en sitter igjen med etter at skatter og prisstigning er trukket fra lønnen, ifølge SSB og Teknisk beregningsutvalg. I denne faktasjekken tar vi først utgangspunkt i statistikk som viser endringer i utbetalinger før skatt. Endringer i skatter for pensjonister kommer vi tilbake til senere i faktasjekken.

Nav fører egen statistikk over hvor mye som i snitt utbetales i alderspensjon hvert år. De skriver også om utviklingen i egne statistikknotater som publiseres kvartalsvis. I denne faktasjekken ser vi på utviklingen fra og med 2014, fordi den borgerlige regjeringen overtok makten i oktober 2013.

Støres påstand dreier seg om svekket kjøpekraft hvert år. For at påstanden skal være riktig, må den årlige økningen i pensjonsutbetalinger etter skatt være lavere enn prisstigningen hvert år. Prisstigningen finnes det egne tall på i konsumprisindeksen til Statistisk sentralbyrå (SSB).

Grafikken under viser den årlige økningen i gjennomsnittlig alderspensjon, sammenlignet med prisstigningen år for år. Begge tallene er i prosent:

Grafikken over tilsier at påstanden til Støre er feil, før vi begynner å se på endringer i skattene. Både i 2014 og 2015 økte pensjonsutbetalingene mer enn prisstigningen. I 2017 er det tilnærmet dødt løp, men pensjonsutbetalingene økte også hårfint mer enn prisstigningen dette året. I 2016 økte prisstigningen vesentlig mer enn pensjonsutbetalingene, og i 2018 økte prisstigningen noe mer enn pensjonsutbetalingene. Altså fikk pensjonistene redusert kjøpekraft disse årene, hvis vi ser bort fra skatteendringer.

Grafikken under viser snittutbetalingen i pensjon år for år, sammenlignet med hva pensjonsutbetalingen ville vært dersom foregående års snittutbetaling ble justert etter prisstigningen:

Hva med skatt på Nav-utbetalingene?

I en stortingsmelding fra Arbeids- og sosialdepartementet i 2018 fremgår det at norske pensjonister samlet sett har fått redusert skattene med 3,8 milliarder kroner i perioden 2014-2017. Skattene ble redusert med ytterligere 220 millioner kroner fra 2017 til 2018.

Dette betyr at pensjonistene har fått styrket kjøpekraften mer enn det økningen i pensjonsutbetalingene skulle tilsi. Faktisk.no har foretatt et overslag over hvor mye dette betyr for den enkelte pensjonist i året i snitt.

Først har vi summert opp antall alderspensjonister i perioden 2014 til 2018, basert på Navs statistikk. Deretter deler vi de 4,02 milliarder kronene i skattelette på dette tallet. Da finner vi at skattelettene isolert sett innebærer rundt 900 kroner i økt kjøpekraft per år i snitt for pensjonistene.

Ulik utvikling for den enkelte pensjonist

Jonas Gahr Støres pressekontakt Siri Storstein Hytten skriver til Faktisk.no at pensjonsutbetalingene fra Nav ikke nødvendigvis sier noe om kjøpekraftsutviklingen for en pensjonist som har mottatt pensjon i flere år.

Det skyldes blant annet at nye pensjonister med høyere utbetalinger kommer inn i systemet. Dermed kan snittutbetalingen øke, selv om kjøpekraften for dem som fra før av er pensjonister ikke styrkes. Fordi Støre snakker om pensjonister som gruppe, er denne statistikken likevel relevant for faktasjekken.

Kommunikasjonsrådgiveren viser videre til tabell 3.1 en stortingsmelding om regulering av pensjoner. Tabellen viser at det har vært negativ realvekst for pensjonister i 2015, 2016 og 2017. Den viser imidlertid en positiv realvekst for 2014.

Med andre ord var det realvekst i ett av årene under Solberg-regjeringen. Realvekst handler imidlertid om utviklingen før skatt. Når man snakker om kjøpekraft, slik Jonas Gahr Støre gjorde i dette tilfellet, må man også ta med endringer i skatten.

Hytten understreker at kjøpekraftsutviklingen er ulik for ulike grupper pensjonister, og trekker blant annet frem enslige ikke-minstepensjonister som en gruppe som ikke har fått noe særlig ekstra.

Teknisk beregningsutvalg tar hvert år for seg utviklingen i kjøpekraft etter skatt for ulike grupper pensjonister. Her ser vi at utviklingen er mer blandet, fordi pensjonister har fått betydelige skattekutt under den sittende regjeringen:

I 2016 fikk alle gruppene redusert kjøpekraft, og i 2018 gjaldt det samme alle gruppene unntatt én. Alle gruppene med pensjonister fikk imidlertid økt kjøpekraft i 2014, og alle unntatt én gruppe fikk det samme i 2017. I 2015 fikk like mange grupper økt og svekket kjøpekraft.

Støres påstand om at pensjonistenes kjøpekraft ble svekket hvert år, er med andre ord feil, også når man ser på utviklingen for ulike grupper pensjonister.

Hva skyldes utviklingen?

Hvis vi baserer oss på Navs tall, og ser på utviklingen de siste 10 årene, har alderspensjonistene en langt romsligere økonomi i dag. Et statistikknotat fra Nav viser at pensjonistene i snitt har fått 18 prosent høyere pensjon de siste ti årene, justert for inflasjon (45 prosent høyere i ujusterte tall). Ingen av tallene er justert for endringer i skattepolitikken.

Veksten i pensjonsutbetalingene har imidlertid blitt lavere i senere år. Den viktigste årsaken til dette er pensjonsreformen, hvis formål var å redusere statens pensjonsutgifter. Dette skal sikre at pensjonene fortsatt kan finansieres i en periode med flere eldre mennesker, som lever lenger enn før.

Pensjonsreformen trådte i kraft i 2011 under den rødgrønne regjeringen. Den er resultatet av et bredt politisk forlik. Samtlige partier på Stortinget stemte for reformen, unntatt Frp.

Tidligere Frp-rådgiver Ulrikke Holmøy kritiserte Ap i Dagbladet i 2017, etter at partiet hadde gjort et poeng ut av den reduserte kjøpekraften i en kampanje. Hun skrev at den reduserte kjøpekraften er et resultat av Aps politikk og ikke Frps.

De to viktigste innstrammingene i pensjonsreformen er ifølge Store norske leksikon:

  • Levealdersjustering. Dette innebærer at pensjonsutbetalingene justeres for endringer i befolkningens levealder.
  • Underregulering av pensjonsutbetalinger. Dette innebærer at utbetalingen justeres etter utviklingen i folketrygdens grunnbeløp (G) minus 0,75 prosentpoeng.
Tilsvar

Jonas Gahr Støres pressekontakt Siri Storstein Hytten og kommunikasjonsrådgiver Kristoffer Thoner i Arbeiderpartiet har gitt Faktisk.no følgende tilsvar:

Det er urettferdig at pensjonister får dårligere råd, når lønnstakere får bedre råd. Arbeiderpartiet har derfor foreslått å regulere pensjonene på en annen måte, slik at pensjonistene i fremtiden ikke skal gå i minus når lønnstakerne går i pluss. Forslaget er i tråd med pensjonsforliket. Sammen med vårt forslag om pensjon fra første krone ville det rettet opp urettferdigheter i pensjonssystemet som bidrar til å øke forskjellene mellom oss. Likevel sier høyreregjeringen nei.
Tall fra regjeringens egen stortingsmelding viser at pensjonister har fått en realnedgang i utbetalinger av alderspensjon i 2015, 2016, 2017 og 2018. I alle disse fire årene på rad har alderspensjonene blitt regulert på en slik måte at utbetalingene øker mindre enn prisveksten, og ført til en realnedgang i alderspensjonene. Det påvirker pensjonisters kjøpekraft negativt.
Endringer
mode_edit
13. juni 2019 kl. 13.04

Fjernet «også når man ser på utviklingen for ulike grupper pensjonister» fra følgende setning:

«Støres påstand om at pensjonistenes kjøpekraft ble svekket hvert år, er med andre ord feil, også når man ser på utviklingen for ulike grupper pensjonister.»

Dette er overflødig og «også» blir hengende i luften.

Faktasjekket av
Publisert
13. juni 2019 kl. 12.42
Oppdatert
13. juni 2019 kl. 13.08
Embed