14. september 2020
Nei, det kan ikke slås fast at konsulentutgiftene i politiet har økt med 70 prosent siden 2013
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Påstand
Konsulentutgiftene i politiet har økt med 70 prosent siden 2013.
Konklusjon

Det er ikke dekning i tallene for å slå fast at konsulentutgiftene i politiet har økt med 70 prosent siden 2013 – slik Senterpartiets Marit K. Strand hevdet i et leserinnlegg.

Tallene er ganske usikre på grunn av endringer i regnskapsregler, men økningen er mindre enn 70 prosent om man bruker tall fra statsregnskapet. Hvor stor økning som sees i tall fra politiets egne ressursanalyser, kommer an på hva som tas med i begrepet konsulentutgifter.

Prisjusterte tall fra statsregnskapet viser en økning på 23 prosent (2014–2019). Senterpartiet viser til politiets ressursanalyser, og kom først med en utregning som ga en prisjustert økning på 46 prosent.

Hjelp oss å spre fakta. Del denne faktasjekken.
Gjennomgang

I et leserinnlegg i avisa Gudbrandsdølen Dagningen (GD) trekker stortingsrepresentant Marit K. Strand fra Senterpartiet fram ulike forhold ved politiet, og det hun omtaler som feil fra regjeringen knyttet til politireformen.

Sentralt i innlegget er en sammenligning mellom konsulentbruk i politiet og hva det koster med flere nye politistillinger.

Innlegget trekker fram en omfattende økning i kostnader til konsulenter, som heller kunne vært brukt til mer politi «til stede i lokalsamfunn».

Om økningen i konsulentbruken fremmes denne påstanden i leserinnlegget:

Konsulentutgiftene i politiet har økt med 70 prosent siden 2013.

Leserinnlegget ble også trykket i Avisa Valdres og Oppland Arbeiderblad den 1. september.

Påstanden kommer i et avsnitt som starter med å omtale et skriftlig spørsmål stilt til justisminister Monica Mæland (H):

Jeg stilte Justisministeren et spørsmål om bruk av konsulenter og overtidstimer, og hvordan dette kunne vært brukt på faste ansettelser i stedet for.

Fikk svar fra justisminister Mæland (H)

Spørsmålet Strand sendte til justisministeren den 4. august var:

Hvor stor del av politiets årsbudsjett har gått til konsulenter og overtidstimer for politiansatte de siste ti årene i de ulike politidistriktene, og hvor mange årsverk hadde dette utgjort årlig om de ble omgjort til faste stillinger i politiet?

Justisministeren svarte på spørsmålet noen dager senere (den 10. august).

Svaret inneholder blant annet en tabell med oversikt over konsulentutgifter i politi- og lensmannsetaten for perioden 2014–2019:

Tallene stammer fra statsregnskapet, oppgir justisministeren i sitt svar til Stortinget.

Ikke dekning i svaret til Stortinget

Selv om stortingsrepresentanten spurte om tall for de siste ti årene, kom justisministeren med tall bare for de siste seks årene. Dette skyldes endringer i hvordan utgifter er registrert og regnskapsført, skrev justisminister Mæland:

På grunn av innføring av standard kontoplan i 2014 er regnskapstall fra år før 2014 ikke direkte sammenlignbare med senere år.

I tillegg var det en endring i regnskapsføringen mellom 2014 og årene etter. Tallene for 2014 inkluderer merverdiavgift – noe de senere tallene ikke gjør. Om man legger til grunn 25 prosent merverdiavgift for hele beløpet i 2014, blir utgiftstallet dette året 600 268 800 kroner – altså like over 600 millioner.

Påstanden fra Strand viste til forskjellen mellom 2013 og nå, men svaret hun fikk fra justisministeren inneholdt ikke tall for 2013.

Om vi ser på den prosentvise utviklingen fra 2014 til 2019, ser det slik ut:

Med tanke på usikkerheten knyttet til tallet for 2014 på grunn av endringer i regnskapsføring rundt merverdiavgift, gjør vi det samme regnestykket også for utviklingen mellom 2015 og 2019:

Ingen av tallene viser 70 prosent økning i konsulentutgifter.

Sp: Tall fra politiets ressursanalyse

Faktisk.no tok kontakt med stortingsrepresentant Marit K. Strand og Senterpartiet for å høre hvilke tall og fakta de legger til grunn for påstanden om økning i konsulentutgifter i politiet.

På spørsmål om hvilke tall de har brukt som grunnlag for å si at økningen er 70 prosent, viste de ikke til svaret fra justisminister Monica Mæland som nevnes i leserinnlegget.

I en e-post til Faktisk.no skrev partiet dette:

Tallene baseres på politiets egne ressursanalyser.

Ressursanalysene er et dokument som utgis årlig av Politidirektoratet. Dokumentet inneholder en gjennomgang av hvordan politi- og lensmannsetaten bruker pengene sine, hvor mange ansatte de har, hvilke eiendommer, biler og utstyr de disponerer.

Prisjusterte tall gir ikke 70 prosent økning

Senterpartiet skrev at de har tatt utgangspunkt i tabell 6.2 i Ressursanalysen for 2013, og tabell 4.6 i Ressursanalysen for 2019.

I 2013 ble det brukt (..) 577,9 mill. på det politiet kaller «ekstern støtte og bistand», herunder konsulenttjenester. Hvis vi tar bort tjenester politiet åpenbart har bruk for og ikke kontroll over som legetjenester, tolk, sakkyndige osv. står vi igjen med 338,7 mill. kr.

og

I 2019 var tilsvarende totalsum 879 mill. kr. jf. Tabell 4.6, men de hadde lagt til flere poster sammenlignet med 2013. Korrigeres dette tallet også for lege, tolk, sakkyndige osv. står vi igjen med 663 mill. kr. Dette utgjør en stigning på over 95 prosent i tidsperioden. Men vi har valgt kun å ta «IKT-konsulenttjenester», «administrative konsulenttjenester» og «diverse». Summert utgjør disse 573 mill. kr.

Når Senterpartiet bruker disse tallene, og ikke tallene fra justisministeren, fikk de en økning på 69,18 prosent fra 2013 til 2019 – i nominelle tall.

Om vi her også regner om til prisjusterte tall i 2019-kroner gir heller ikke disse tallene en økning på 70 prosent, men en økning på 46 prosent.

Usikre tall tilbake i tid

Så hvordan skal man telle utgiftene til konsulenter i politiet?

Faktisk.no har undersøkt reglene for registrering av slike utgifter.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) er organet som definerer hvordan statlige departementer, direktorater og etater skal føre sine regnskaper.

Som nevnt i svaret til Stortinget fra justisminister Monica Mæland (H), ble det fra 2014 innført en standard kontoplan for statlige virksomheter. En kontoplan er et regelsett for hvordan ulike deler av økonomien skal registreres i et regnskap.

DFØ opplyser til Faktisk.no at det før 2014 ikke var så stor detaljeringsgrad i hva som ble rapportert tilbake til statsregnskapet. Fokuset var på pengebruk fordelt på poster tildelt over statsbudsjettet, men nå er detaljgraden større, opplyser direktoratet:

Før 2014 rapporterte virksomhetene til statsregnskapet etter kapittel, post og underpost, og detaljeringsgraden var mindre enn det den er etter standard kontoplan i dag. I dag rapporterer virksomhetene månedlig til statsregnskapet etter art (type kostnad, inntekt, eiendel og gjeld) og etter kapittel og post, slik de er bevilget i statsbudsjettet.

Dette gjør at det er vanskelig å finne helt nøyaktige tall for f.eks. konsulentbruk som er registrert på en standardisert måte før 2014.

At tallene har vært usikre kommer også fram i Riksrevisjonens undersøkelse av konsulentbruk i staten fra 2017. Der skriver de dette om usikkerhetene knyttet til opptelling av slike utgifter:

Statlig regnskapsføring er ikke utformet slik at utgifter til konsulenttjenester framgår direkte av virksomhetenes regnskaper. Dette har sammenheng med at det ikke er særskilte konti for føring av utgifter til konsulenttjenester, og at begrepet konsulent ikke er entydig. Det er derfor vanskelig å fastslå eksakt omfanget av konsulentbruken i staten.

Fra 2014 ble det obligatorisk å registrere utgifter på en standardisert måte. Dette ble bestemt, og defineres av rundskriv R-102 fra Finansdepartementet.

Spesifiserte ikke konsulentbruk

Heller ikke registreringen fra 2014 var detaljert nok til å sikkert kunne skille ut konsulentutgifter helt sikkert. Dette skriver rådgiver Christian Hjeltnes i seksjon for statlig regnskapsføring i DFØ til Faktisk.no:

Før 2019 hadde standard kontoplan for statlige virksomheter ingen egne kontoer som spesifiserte utgifter til konsulentbruk. Før 2019 ble det ikke skilt på utgifter til kjøp av konsulenttjenester og kjøp av andre fremmede tjenester.

Konsulenttjenester ble registrert som noe man kalte fremmede tjenester (kontogruppe 67), men denne gruppen kunne også inneholde mye annet.

Blant annet kunne kortvarig innleie av konsulentbistand bli sammenblandet med kjøp av løpende serviceavtaler, eller om en virksomhet har satt ut IT-avdelingen sin gjennom en fast avtale.

Det ble derfor behov for endringer. Hjeltnes forklarer at det var et behov for en mer nøyaktig registrering av konsulentbruk i staten, og at det derfor ble gjort endringer fra 2019:

Ved oppdatering av standard kontoplan fra 1. januar 2019 er det et tydelig skille mellom hva som er kjøp av konsulenttjenester og hva som er kjøp av andre fremmede tjenester. I standard kontoplan er en konsulent definert på følgende måte: En konsulent er en ekstern (fysisk eller juridisk) person med spesialkompetanse som for en tidsavgrenset periode engasjeres av virksomheten for å utføre en konkret definert oppgave.

Mer nøyaktige tall framover

fra og med 1. januar 2019 har regelen vært at faktiske konsulenttjenester skal føres på egne underkontoer under kontogruppe 67 – kontoene 670 til 673:

  • Konto 670 Konsulenttjenester innen økonomi, revisjon og juss
  • Konto 671 Konsulenttjenester til utvikling av programvare, IKT-løsninger mv.
  • Konto 672 Konsulenttjenester til organisasjonsutvikling, kommunikasjons­rådgivning, mv.
  • Konto 673 Andre konsulenttjenester

Mens andre fremmede tjenester skal føres på andre underkontoer i samme kontogruppe.

Dette gjør at tallene for konsulentbruk i staten skal være mer nøyaktige nå, og i tiden framover.

DFØ har også hentet ut tall fra statsregnskapet for Faktisk.no som viser konsulentbruk i politi- og lensmannsetaten i perioden 2014–2019.

Siden den mest detaljerte registreringen først tok til i 2019, er ikke tallene direkte sammenlignbare år for år.

Men om man ser på alle utgiftene i kontogruppe 67 Kjøp av konsulenttjenester og andre fremmede tjenester ser det slik ut:

Tallene er ganske like tallene som ble oppgitt av justisminister Monica Mæland, men ikke helt like.

De er samtidig langt unna de tallene som Senterpartiet hentet ut fra ressursanalysene fra Politidirektoratet.

DFØ sier dette om forskjellene mellom ressursanalysene og tallene fra statsregnskapet:

Ettersom vi ikke kjenner til grunnlaget for tallene i PODs ressursanalyse er det vanskelig å si noe om endringen i tallene fra 2013 til 2019, og årsaken til forskjellene i disse tallene i forhold til tallene fra statsregnskapet.no.

Nytt regnestykke fra Sp

Konfrontert med gjennomgangen av tallbruken, kommer stortingsrepresentant Marit K. Strand med et helt nytt regnestykke.

Sp-politikeren har i sitt nye regnestykke tatt med ytterlige kategorier av innkjøpte tjenester i det som inkluderes som konsulentutgifter (andre tjenester, andre fremmede tjenester, økonomitjenester, utdanningstjenester og juridiske tjenester).

Dermed øker tallet fra politiets ressursanalyse 2019 – fra 573 millioner kroner til 669 millioner kroner.

Med dette nye regnestykket trekker hun frem at økningen er på 70,96 prosent også med prisjustering.

– Tallene er prisjustert, skriver hun i en e-post.

De opprinnelige tallene Senterpartiet oppga var ikke prisjusterte, og ga da en økning på 46 prosent.

Heller ikke prisjusterte tall fra statsregnskapet viser en økning i nærheten av 70 prosent – de viste en økning på 23 prosent for perioden 2014-2019.

Det er dermed ikke dekning i tallene for å slå fast at konsulentutgiftene i politiet har økt med 70 prosent siden 2013.

Tilsvar

Senterparti-politiker Marit K. Strand vedgår at tall for konsulentbruk er usikre tall, og peker på Riksrevisjonens undersøkelse av konsulentbruk i staten fra 2017.

– Jeg setter pris på å bli korrigert når jeg sier ting som er feil, men mener man skal være forsiktige med å si noe er feil når det faktisk er usikkert. Riksrevisjonen har løftet spørsmålet om konsulentbruk, som underbygger at dette er rettmessig kritikk fra Senterpartiet til regjeringen, skriver hun i en e-post til Faktisk.no

– Hvorfor brukte du egne uttrekk fra politiets ressursanalyser når dere allerede hadde fått andre tall fra statsregnskapet i svar til Stortinget fra justisministeren?

– Konsulentbruk er det stor diskusjon rundt politisk. Derfor vil vi bruke det vi opplever som en nøytral kilde når vi innhenter tall, svarer Strand.

Endringer
mode_edit
14. september 2020 kl. 14.56

Retter 600 268 800 000 kroner til 600 268 800 kroner i avsnittet om merverdiavgift for 2014-tallene som stammer fra statsregnskapet. Det hadde sneket seg inn en feil i konverteringen fra tabellen med tall i 1000.

Faktasjekket av
Publisert
14. september 2020 kl. 09.35
Oppdatert
14. september 2020 kl. 14.56
Embed