8. juli 2017
Oslo har mer enn nok sykehjemsplasser og trenger ikke venteliste
FOTO: Oslo kommune
Denne faktasjekken er over 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Påstand
Oslo har ikke behov for å opprette venteliste, vi har mer enn nok [sykehjems]plasser.
Konklusjon

Thorkildsen baserer sin påstand på at det er kort ventetid for dem som allerede har fått vedtak om sykehjemsplass. Tallene viser at det i snitt går under en uke fra vedtaket fattes til plassen kan tas i bruk. Siden Eldreombudet stiller spørsmål ved om terskelen for å få sykehjemsplass er for høy, mener vi likevel at Thorkildsens påstand bare er delvis sann.

Hjelp oss å spre fakta. Del denne faktasjekken.
Gjennomgang

I et leserinnlegg i Dagsavisen skriver byråd for eldre, helse og sosiale tjenester i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV), om regjeringens eldrepolitikk. Hun reagerer på at regjeringen har pålagt kommunene å utarbeide en forskrift om rett til sykehjemsplass i påvente av en nasjonal rett til å stå på venteliste.

Når Faktisk.no ber Thorkildsen om dokumentasjon for påstanden, sender hennes byrådssekretær, Benjamin Endré Larsen (SV), tall fra Sykehjemsetaten i Oslo kommune. De viser hvor lang tid det i gjennomsnitt tar fra man får vedtak om sykehjemsplass til man får den.

Under en uke

Tabellen inneholder månedsvise tall fra januar 2012 til februar 2017. Thorkildsen legger til grunn at antall sykehjemsplasser er tilstrekkelig når alle som har fått innvilget plass får den i løpet av mindre enn én uke.

Larsen har regnet ut gjennomsnittlig ventetid for hele perioden Thorkildsen har vært byråd (fra oktober 2015) og gjennomsnittet for 2016. Ventetiden blir da i snitt henholdsvis 6,4 og 6,7 dager. Begge deler er under en uke.

Sofus Urke, kommunikasjonssjef i Sykehjemsetaten, bekrefter at tallene Thorkildsen bruker stemmer. Ventetiden gjelder imidlertid for dem som allerede har fått vedtak om sykehjemsplass.

Det er bydelene som fatter vedtak om tildeling av sykehjemsplass basert på visse kriterier. Det innebærer at ikke alle som mener de trenger sykehjemsplass, nødvendigvis får det. Sykehjemsetaten opplyser at 89 prosent av dem som søkte om langtidsplass i 2016 fikk søknaden innvilget. For kortidsplass var det tilsvarende tallet 97 prosent.

Nest best dekning

Hvor mange sykehjemsplasser har så Oslo sammenlignet med andre kommuner? Ifølge tall fra KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) ligger Oslo bra an om man ser på de ti største kommunene i Norge. Statistisk sentralbyrå har ikke en egen oversikt over sykehjemsplasser for hver enkelt kommune, men har tall på «plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over».

Størstedelen av disse institusjonene er sykehjem. I 2016 var dekningen av institusjonsplasser for innbyggere over 80 år slik i Norges ti største kommuner:

Oslo har altså nest størst andel institusjonsplasser av innbyggere fra 80 år og over. I tillegg til institusjonsplasser, er det også avgjørende hvor mange omsorgsboliger en kommune har, og hvor godt utbygd hjemmetjenesten er.

– Økonomi har betydning

Pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus og Sosial- og eldreombud i Oslo, Anne-Lise Kristensen, er ikke enig med eldrebyråden i at Oslo har mer enn nok sykehjemsplasser:

Jeg skjønner ikke hvordan Thorkildsen kan være så skråsikker på det.

Kristensen viser til måten Oslo kommune har organisert tildelingen av sykehjemsplasser på. Den enkelte bydel vurderer behovet og tildeler plasser, mens en sentral etat får en bestilling på plass fra bydelen.

Hvis bydelen ikke har penger, blir det heller ingen sykehjemsplass. Selv om det alltid ligger en faglig vurdering bak, vet vi at det ikke bare er det faglige som avgjør om en søknad innvilges eller ikke.

Kristensen sier til Faktisk.no at hun har fått tilbakemeldinger fra ansatte og fra Sykepleierforbundet om dette.

På slutten av året, når det er lite penger igjen i bydelene, har det hendt at de som behandler søknadene har fått beskjed om å være forsiktige med å tildele plasser.

For høy terskel?

De siste årene har Oslo kommune lagt ned mange sykehjemsplasser. I 2016 ble 143 plasser avviklet, ifølge Sykehjemsetatens årsberetning. De to første månedene av 2017 ble 53 plasser lagt ned, opplyser Sofus Urke.

At dette skjer, er ifølge Kristensen ikke et tegn på at det har vært for mange sykehjemsplasser i Oslo. I sin årsrapport for 2016 stiller Ombudet spørsmål ved om terskelen for å få innvilget sykehjemsplass i hovedstaden er for høy:

Avslag på sykehjemsplass som behandles av Fylkesmannen er få, men av de få blir mange omgjort. Det bør bekymre kom­munen om terskelen kan være for høy.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus bekrefter at det ikke kommer mange klager på avslag på sykehjemsplass. De siste fem årene har Fylkesmannen hatt mellom 20 og 34 saker årlig, opplyser seniorrådgiver i helseavdelingen, Stein Jøssang til Faktisk.no. Dette er tall både for Oslo og Akershus.

I 58 prosent av tilfellene ble kommunens vedtak enten opphevet og sendt til ny behandling eller endret av Fylkesmannen.

Tilsvar

Inga Marte Thorkildsen gir følgende kommentar i en e-post:

Så lenge vi har et system i Oslo som gjør oss avhengige av at bydelene gjør gode og riktige vurderinger, kan ikke vi gjøre noe annet enn å rette oss etter det behovet de melder. Andelen eldre over 80 år som bor på sykehjem er tre prosentpoeng høyere i Oslo enn i resten av landet. Jeg synes det er vanskelig å få det til å stemme med at bydelene generelt setter terskelen for sykehjemsplass for høyt. Ved siste sjekk var det 40 ledige plasser ved langtidshjem i Oslo. I tillegg har vi fått Helseetaten til å gjennomføre en undersøkelse av hvorvidt terskelen er for høy, og det er ikke noe som tyder på at det er et systematisk problem.
Faktasjekket av
Publisert
8. juli 2017 kl. 11.46
Oppdatert
26. mars 2018 kl. 13.20
Embed