19. april 2018
Nei, 120 000 nordmenn er ikke spillavhengige
Foto: Erlend Aas / NTB Scanpix
Påstand
Konklusjon

Det er helt feil at 120 000 nordmenn er spillavhengige. Tallet stammer fra en forskningsrapport fra Universitetet i Bergen, som ble publisert i 2016. Fra denne rapporten har Actis slått sammen både dem som regnes som problemspillere (34 000 personer) og moderate risikospillere (88 000).

Ifølge førsteforfatteren bak studien er det problemspillere som er nærmest begrepet spillavhengige. Actis beklager at de var upresise i sin tallbruk, og har publisert en rettelse på sine egne nettsider.

Faktisk
helt feil
Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta.
Gjennomgang

Oslo Frp ønsker at Norge skal få kasinodrift i regulerte former, skrev NTB på mandag. Lokallaget har sendt inn dette som et resolusjonsforslag til partiets landsmøte, som avholdes i slutten av April.

Det argumenteres blant annet med at nordmenn er storforbrukere av utenlandske nettkasinoer, og at norsk legalisering vil kunne føre til at flere av spillpengene beholdes i landet.

Organisasjonen Actis har blant annet som mål å redusere skadene ved pengespill. De er sterkt imot forslaget fra Oslo Frp. Til NTB viser generalsekretær Per Gunnar Dahl til at 120 000 nordmenn er spillavhengige. I artikkelen er dette gjengitt som et indirekte sitat i brødteksten. Denne påstanden skal vi se nærmere på her.

Stemmer det at 120 000 nordmenn er spillavhengige?

Pokerpresident hevder tallet er lavere

Flere har reagert på bruken av dette tallet. Blant disse er Sigurd Eskeland, president i Norsk pokerforbund, som på Twitter hevder tallet er mer enn fem ganger for høyt.

Actis har tidligere brukt dette tallet i et oppslag på egne nettsider, der de viser til en rapport, som er laget av forskere ved UiB. I dette oppslaget bruker imidlertid ikke Actis begrepet spillavhengige. «120 000 nordmenn har problemer med nettspill», er formuleringen i tittelen. I brødteksten står det at «122 000 nordmenn sliter med problematisk spillatferd».

Tallet på 120 000 er vesentlig høyere enn det Direktoratet for e-helse opererer med. På sine nettsider skriver direktoratet at «Ca. 34 000 personer i Norge anslås å ha problemer med gambling og pengespill.»

Beklager tallbruken

Faktisk.no tar kontakt med Actis for å høre hvor tallet stammer fra. Kommunikasjonsrådgiver Kristine Borge svarer blant annet følgende i en e-post til Faktisk.no:

– Her må vi bare beklage, uttalelsen ble upresis. Tallet på 120 000 er basert på befolkningsundersøkelsen om pengespill, som er gjennomført ved Universitetet i Bergen i 2013 og 2015, og er ikke spillavhengige (som jo er en diagnose). Men en beregning ut fra andelen som beskriver sin spilling på en måte som plasserer dem som risiko- eller problemspillere.

Hun forteller videre at Actis har kontaktet NTB, slik at de kan rette tallet. I tillegg har Actis publisert en rettelse på egne nettsider, etter at Faktisk.no tok kontakt.

Basert på UiBs undersøkelse bommer imidlertid også pokerpresident Sigurd Eskeland med påstanden om at tallet på 120 000 er mer enn fem ganger for høyt. Det riktige er at tallet er i underkant av fire ganger for høyt (34 000 x 4 = 136 000).

Rom for ulike tolkninger

Faktisk.no har vært i kontakt med professor Ståle Pallesen ved UiB, som står som førsteforfatter av rapporten om spillavhengighet. Han viser til at Actis har kommet frem til tallet ved å slå sammen antallet moderate risikospillere (88 000) med problemspillere (34 000).

Disse kategoriene stammer fra Problem Gambling Severity Index, som deler spillerne inn i normalspillere, lavrisikospiillere, moderate risikospillere og problemspillere. Denne inndelingen baserer seg på hvordan de spurte svarer på ni ulike spørsmål om deres spillatferd.

Personer med en skår på 8-27 regnes som problemspillere, mens de som får mellom 3-7 poeng regnes som moderate risikospillere. De som får 1-2 poeng blir regnet som lavrisikospiller, og de som får 0 poeng som normalspillere.

Moderate risikospillere omtales som spillere med noen spillrelaterte problemer. En problemspiller omtales som en person som kan være spillavhengig, og som sliter med betydelige spillrelaterte problemer.

På spørsmål om det er dekning for å omtale også moderate risikospillere som spillavhengige, svarer Pallesen følgende:

– Personlig synes jeg det er å dra det litt langt, de fleste tenker at det er problemspillerne som er ekvivalent med spillavhengige. Men det er selvsagt rom for fortolkninger og ulike meninger her.

Tilsvar

Actis har beklaget og rettet opp tallbruken. På sine egne nettsider skriver de følgende:

I en sak fra NTB tidligere denne uken var vi upresise i vår uttalelse. 
Saken omhandlet et forslag fra Frp om å tillate fysiske kasinoer på travbanene. Vi uttalte at mer enn 120.000 nordmenn sliter med spillavhengighet. Det er ikke korrekt. 
Tallet på 120.000 er basert på den siste befolkningsundersøkelsen om pengespill som er gjennomført ved Universitetet i Bergen i 2013 og 2015, og er en beregning ut fra andelen som beskriver sin spilling på en måte som plasserer dem som risiko- eller problemspillere. Spillavhengighet er en egen diagnose, som ikke kartlegges gjennom denne spørreundersøkelsen.
Her kan du lese om undersøkelsen på Lotteri- og stiftelsestilsynets nettside.
Det korrekte vil være å si at det er over 120.000 som har et problemfylt forhold til pengespill, eller at det er 122.000 som er risiko- og problemspillere. 
Actis beklager.
Faktasjekket av
Publisert
19. april 2018 kl. 08:30
Oppdatert
19. april 2018 kl. 08:32
Embed