2. mai 2018
Nei, stadig flere unge dropper ikke ut av skolen
Foto: Sara Johannessen / Scanpix
Påstand
[...]stadig flere unge dropper ut av skolen[...].
Konklusjon

Påstanden om at stadig flere unge dropper ut av skolen er helt feil. Tall over både andel og antall elever som slutter underveis i opplæringen, viser at færre faller fra.

Første måling ble gjennomført i 1994. Blant dem som startet på videregående i 2011, hadde 14,9 prosent sluttet innen fem år. Tallet har aldri vært lavere enn for perioden 2011-2016.

Blant dem som startet på videregående i 2011 sluttet totalt 9691 elever i løpet av en femårsperiode. Dette tallet har ikke vært lavere siden måleperioden 1999-2004.

Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta.
Gjennomgang

Onsdag 18. april publiserte Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) en Dagbladet-artikkel på Facebook. Artikkelen handlet om at Oslo Høyre vil teste ut et ekstra skoleår i den norske grunnskolen.

I delingsteksten på Facebook skrev NHO:

Vi må snu hver stein i jakten på gode tiltak som gjør at unge klarer å fullføre utdanningen sin. At stadig flere unge dropper ut av skolen er en av de største og viktigste utfordringene vi står overfor. Kompetanse er nøkkelen til inkludering. NHO mener derfor at et frivillig ekstra skoleår, bygd på bestemte premisser, kan bidra til at flere elever får studie- eller yrkeskompetanse.

Det er påstanden om at «stadig flere unge dropper ut av skolen» vi skal ta for oss i denne faktasjekken.

– Upresis påstand

Faktisk.no har spurt NHO om dokumentasjon for påstanden. Senior kommunikasjonsrådgiver Marius Saasen Strand svarer følgende:

– Når vi nå har gått gjennom tallene på nytt ser vi at vår påstand er litt upresis. Vi burde heller skrevet: At så mange unge - særlig unge menn - dropper ut av videregående skole er en av de største og viktigste utfordringene vi står overfor. Takk for at du gjorde oss oppmerksom på dette. Vi vil nå oppdatere vår Facebook-post med disse presisjonene.

Videre viser Strand til tall fra SSB som viser at menn som slutter på videregående har økt litt siden 2009/2010 og frem til 2016.

– Det vi vet er at det er mer frafall blant elever i yrkesfag. Mens 86 prosent av elevene på allmennfag fullfører i løpet av fem år er andelen 58 prosent for yrkesfagelevene. Det er også på yrkesfag at andelen som slutter underveis, er størst – dette gjelder hver fjerde elev. Selv om påstanden er litt upresis er likevel samfunnsutfordringen stor. 25 prosent slutter på yrkesfag, og at det i større grad er menn enn kvinner.

Lavere frafall

Når man skal undersøke hvor mange elever som dropper ut av skolen, ser man på andel elever som har sluttet underveis i videregående opplæring.

I juli i fjor faktasjekket vi en påstand om blant annet frafall i skolen fra statsminister Erna Solberg (H):

Her konkluderte vi med at både det registrerte dagsfraværet og frafallet i videregående skole har blitt lavere etter at fraværsgrensen ble innført, men at det var for tidlig å si om dette hadde en sammenheng med innføringen av fraværsgrensen.

Det var dermed også for tidlig å fastslå at fraværsgrensen virket.

73 prosent fullførte

Ifølge Utdanningsdirektoratet (Udir) er det offisielle målet på gjennomføring av videregående opplæring at en elev skal ha fullført og bestått innen fem år.

Tallene til Statistisk sentralbyrå (SSB) tar utgangspunkt i elever som startet videregående opplæring i et bestemt år, og status på disse elevene fem år etter.

Vi kan her se på de samme gjennomføringstallene som vi gjorde i juli, publisert av SSB i juni 2017. Tall for 2012-2017 publiseres ikke før 29. mai, noe som betyr at vi må ta utgangspunkt i målingene frem til 2011-2016.

  • For kullet som startet i 2011, som er siste målte kull med sikre tall, fullførte 73 prosent med oppnådd studie- eller yrkeskompetanse innen fem år, det vil si mellom 2011 og 2016.
  • Blant dem som startet på videregående i 2011, sluttet 14,9 prosent underveis. 6,4 prosent fullførte, men fikk «ikke bestått».

14,9 prosent sluttet underveis

Slik ser tallene over elever som har sluttet på videregående underveis i utdanningsløpet ut:

  • Andelen som slutter er på det laveste nivået så lenge man har gjennomført målinger.
  • Andelen som slutter gikk ned fra 15,3 prosent mellom 2010 og 2015 til 14,9 prosent mellom 2011 og 2016.
  • Andelen var på det høyeste blant dem som påbegynte videregående opplæring i 1994. Da lå den på 20,2 prosent.
  • Legger vi sammen andelen som har sluttet underveis, og andelen som har gjennomført, men ikke bestått, får vi 21,3 prosent. Dette er laveste nivå så lenge man har gjennomført målinger.

Elever som har fullført planlagt grunnkompetanse i videregående er ikke tatt med som egen gruppe i statistikken over. Dersom man tar gjennomføringsgraden blant disse med i regnestykket, som lå på 2,1 prosent for perioden 2011-2016, er andelen som sluttet underveis i samme periode på 12,9 prosent.

Med utgangspunkt i tallene over andel elever i videregående opplæring som slutter underveis, er det helt feil å påstå at stadig flere unge dropper ut av skolen.

9691 elever sluttet underveis

Heller ikke hvis vi ser på tall over antall elever som har sluttet underveis i utdanningen, stemmer påstanden:

Av tallene over ser vi at 9691 av elevene som påbegynte videregående opplæring i 2011 sluttet underveis. Tallet har ikke vært lavere siden 1999-2004.

Legger vi sammen antall elever som har sluttet underveis, og antall som har gjennomført, men ikke bestått, får vi en sum på 13 848 elever. Dette er laveste nivå så siden 2001-2006.

Kjønn og studieretning

NHO sier at de heller burde skrevet: «At så mange unge - særlig unge menn - dropper ut av videregående skole er en av de største og viktigste utfordringene vi står overfor».

Slik ser tallene ut, fordelt på kjønn og studieretning:

Gjennomføring yrkesfag

Å oppnå yrkeskompetanse med fag- eller svennebrev innebærer et utdanningsløp bestående av to år på skole og to år i bedrift, altså en totaltid på fire år. Noen yrkesfag innebærer også to år på skole og 2,5 år i bedrift.

Oppnåelse av generell studiekompetanse tar totalt tre år. I gjennomføringsstatistikken vil altså elever som skal oppnå yrkeskompetanse bare måles ett år etter normert tid, mens de som går allmenn måles to år etter.

Under er tall over elever som har fullført yrkesfag, på normert tid, på mer enn normert tid (innen fem år) og innen to år etter normert tid:

Tilsvar

NHO har blitt forelagt Faktisk.nos konklusjon, og viser til kommentarene de allerede har kommet med, gjengitt lenger oppe i faktasjekken.

Endringer
mode_edit
4. mai 2018 kl. 08.06

Lagt til følgende setning: Noen yrkesfag innebærer også to år på skole og 2,5 år i bedrift.

Faktasjekket av
Publisert
2. mai 2018 kl. 09.55
Oppdatert
4. mai 2018 kl. 08.07
Embed