9. september 2020
Nei, det ble ikke kjøpt og solgt koronatester for flere år siden
Foto: Ole Berg-Rusten Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix, skjermbilde fra WITS
Denne faktasjekken er 3 måneder gammel og kan inneholde utdaterte opplysninger eller råd om koronaviruset.
Påstand
Verdensbanken [...] handlet med covid-19 testutstyr allerede i 2018, lenge før covid 19 «eksisterte».
 @ 
Facebook, 5. september 2020
Konklusjon

Handelsdatabasen WITS feilkategoriserte medisinsk utstyr. Det førte til at det så ut som det ble handlet med koronatester i 2017 og 2018.

Det eksisterte ikke koronatester før i januar 2020, og databasen er nå rettet.

Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta.
Gjennomgang

En feilaktig påstand om at flere land handlet med koronatester for flere år siden, spres for tiden i sosiale medier, både i Norge og internasjonalt.

Bakgrunnen for påstanden er skjermbilder av en tidligere versjon av WITS-databasen, et samarbeidsprosjekt mellom flere organisasjoner, blant annet Verdensbanken og Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Databasen viser handel med en rekke varer mellom forskjellige land. En arkivert versjon av siden viser at det inntil for noen dager siden så det ut som om det hadde blitt handlet med «Covid-19-testutstyr/instrumenter» allerede i 2017. Tilsvarende kunne også sees for 2018:

Fantes ikke før i 2020

Bildene som spres viser ikke at det ble handlet med koronatester før viruset begynte å spre seg.

Den første koronatesten ble utviklet ved Charité-sykehuset i Berlin i januar i år. Det er med andre ord ikke mulig at land importerte eller eksporterte slike tester før i 2020.

De britiske faktasjekkerne i Full Fact har også sett på påstanden, og kommet til samme konklusjon.

Nye tollkoder

WITS-databasen bruker såkalte HS-koder for å kategorisere forskjellige varer. Disse kodene kommer fra et internasjonalt registreringssystem som skal lette tollbehandling, import og eksport av varer mellom land.

De fleste lands tolltariffer tar utgangspunkt i HS-systemet («Harmonized Description and Coding System»), som er det internasjonale klassifiseringssystemet for varer. Systemet gjør det også mulig å sammenligne statistikk over varehandel mellom land

I utgangspunktet har kodene som brukes i dag vært gjeldende siden 2017, men for å gjøre det lettere for stater å håndtere handel med utstyr som trengs i koronaviruspandemien, ble deler av systemet lagt om 9. april i år.

Kodene ble altså tidligere brukt for å gi en generell beskrivelse av ulike varer. Koblingen til covid-19-relaterte produkter, dukket med andre ord først opp i våres – etter at pandemien hadde brutt ut.

Databasen er oppdatert

En full oversikt over kodene som brukes for produkter som regnes som sentrale i pandemibekjempelsen, kan sees her. I oversikten står det følgende:

Disse dataene sporer nå tidligere eksisterende medisinsk utstyr som Verdens tollorganisasjon nå klassifiserer som kritiske for å håndtere covid-19.

Denne formuleringen er også tatt med i WIST-databasen. I innleggene der det blir påstått at det ble handlet med koronarelatert utstyr i 2018, er det varer med koden 9027.80 som blir vist.

Hvis vi ser på data for varer som falt under denne koden i 2018, kan vi se at det nå står at de aktuelle varene er utstyr som er klassifisert som kritiske i bekjempelsen av pandemien:

Det samme gjelder data for varer som har koden 3822.00:

Sto tidligere for noe annet

Verdens tollorganisasjon har også en oversikt over kodesystemet som har vært gjeldende siden 2017. Der kan vi se at de kodene som nå brukes til koronarelaterte varer, tidligere ble brukt for mer generelle varekategorier. Disse er ikke knyttet til covid-19.

Med andre ord er det tydelig at flere av kodene som i dag brukes for å kategorisere varer som er viktige i pandemibekjempelsen, tidligere ble brukt til mye mer omfattende varegrupper.

Det er altså ikke riktig at land eksporterte og importerte covid-19-tester og lignende før pandemien brøt ut.

Publisert
9. september 2020 kl. 10.50
Embed