22. september 2020
Nei, regjeringen vil ikke bruke forlenget koronafullmakt til å sette inn hæren mot folket
Foto: Terje Pedersen/NTB og faksimile fra Facebook-siden til Kari Angelique Jaquesson (montasje)
Denne faktasjekken er rundt en måned gammel og kan inneholde utdaterte opplysninger eller råd om koronaviruset.
Påstand
Solberg: Krever utvidede fullmakter - igjen! Vil sette hæren inn mot folket.
Konklusjon

Det stemmer ikke at regjeringen ønsker å bruke militærmakt overfor sivilbefolkningen.

Forslaget Forsvarsdepartementet har sendt ut på høring, er en forlengelse av en lov som i all hovedsak omhandler Forsvarets egne ansatte, og muligheter til å sette inn begrensede restriksjoner mot dem.

Loven sier ingenting om bruk av militære krefter i samfunnet eller overfor sivilbefolkningen. Jurister hos Universitetet i Bergen og Forsvarsdepartementet avviser at det er mulig å fortolke loven slik at militærmakt kan brukes mot sivilbefolkningen.

Den korte høringsfristen handler om å få lovverket på plass med forlenget varighet før den opprinnelige midlertidige loven opphører 1. november.

Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta.
Gjennomgang

Mandag 21. september publiserte Kari Jaquesson et bilde av statsminister Erna Solberg i sosiale medier med budskapet:

Krever utvidede fullmakter - igjen! Vil sette Hæren inn mot folket

I teksten som fulgte bildet skrev hun:

Solberg krever via hastehøring med tre dagers varsel å få å forlenget kriseloven når det gjelder bruk av militært personell mot befolkningen.

Teksten oppfordrer så til å sende inn protester mot regjeringen som høringssvar, og lenker til nettstedet Steigan.no.

Nettstedet publiserte mandag morgen en tekst med anonym forfatter, merket «Av innsendt / redaktør».

I teksten fremmes mye av det samme budskapet som hos Kari Jaquesson. Blant annet fremmes denne påstanden:

På kortest mulig varsel og uten mulighet for reell politisk debatt har regjeringa sendt ut enda en hastehøring. Denne gangen handler det om å forlenge kriseloven når det gjelder bruk av militært personell mot befolkningen.

Sentralt står en sterk oppfordring til leserne om å sende inn høringssvar for å unngå «svekket rettssikkerhet» og «misbruk» av makt.

Samlet har de to budskapene blitt delt mer enn 700 ganger på Facebook, og fått nesten 1 500 kommentarer og reaksjoner, viser data fra analyseverktøyet Crowdtangle. Saken på Steigan.no lå mandag som nummer ni på Storyboard, som holder oversikt over de mest virale sakene i Norge.

Etter at Faktisk.no tok kontakt med Pål Steigan som eier og driver nettstedet Steigan.no har artikkelen blitt endret. I bunnen av artikkelen er det nå tilføyd:

PS 22. september: Dette er vår opprinnelige tekst. Ved en misforståelse ble ordene «mot befolkningen» føyd til i ingressen på et seinere tidspunkt. Det er det ikke dekning for verken i lovteksten eller i dokumentene fra regjeringa, så vi beklager denne feilen.

Handler ikke om maktbruk av Forsvaret

Forlengelsen er ikke noe forsøk på å sette inn militærmakt mot befolkningen. I høringsbrevet understreker Forsvarsdepartementet at det kun er snakk om en videreføring av en egen midlertidig lov under koronaperioden som ble innført 29. april, som handler om forvaltning av Forsvarets eget personell.

Loven sier ingenting om bruk av militære krefter i samfunnet eller overfor sivilbefolkningen for øvrig.

– Påstandene om at den midlertidige loven hjemler bruk av militært personell mot sivile bygger enten på en misforståelse, eller så er det konspiratorisk oppspinn, skriver jusprofessor Eirik Holmøyvik ved Universitet i Bergen i e-post til Faktisk.no når vi forteller ham om budskapet som spres i sosiale medier.

Holmøyvik forsker på konstitusjonell rett, maktfordeling og demokrati.

Han var en av de sentrale juristene som var svært kritiske til den første utgaven den generelle kriseloven, ofte omtalt som koronaloven, som foreslo å gi regjeringen svært utstrakt makt uten å gå via Stortinget.

Jusprofessor: – Kan ikke misbrukes

Loven som nå foreslås forlenget er derimot en helt annen midlertidig lov. Jusprofessoren er ikke bekymret for denne konkrete midlertidige loven knyttet til Forsvarets personell.

Loven gir Forsvaret økt mulighet til å sette inn tiltak for å sikre Forsvarets operative evne og beredskap.

Denne er imidlertid primært rettet mot Forsvarets egne ansatte, og skal kun benyttes når det er strengt nødvendig. Blant annet gir det Forsvaret mulighet til å beordre og omdisponere sivilt ansatte.

– Det at sivilt ansatte blir underlagt beordringsplikt i en krisesituasjon, er ikke mer spesielt enn at helsepersonell har blitt pålagt tilsvarende med hjemmel i helseberedskapsloven. Den midlertidige loven kan ikke misbrukes og viser bare at styresmaktene gjør jobben sin med å sikre at kritiske samfunnsfunksjoner ikke bryter sammen på grunn av Covid-19, skriver Holmøyvik og forklarer at han mener det er riktig å forlenge loven når pandemien også varer lenger.

– Er det i det hele tatt mulig å fortolke denne loven slik at den kan hjemle å bruke Hæren mot eget folk?

– Svaret på det er nei. Bruk av militærmakt mot sivile krever etter Grunnloven § 25 tredje ledd hjemmel i lov, og denne midlertidige loven gir ikke slik hjemmel.

I høringsbrevet understreker Forsvarsdepartementet at endringen kun er en videreføring av den midlertidige loven om forvaltning av personell i Forsvaret, som ble innført 29. april i år.

Loven ble da tatt opp til debatt i Stortinget, før den ble vedtatt med en varighet til 1. november. Også denne forlengelsen av den midlertidige loven må behandles i Stortinget før den kan innføres.

Den korte høringsfristen skyldes at departementet vil ha forlengelsen på plass før 1. november, da den midlertidige loven originalt var ment å opphøre.

Skal kun brukes i ytterste konsekvens

Departementet skriver i høringsnotatet at de vil forvalte myndigheten med stor forsiktighet, og at alle eventuelle tiltak diskuteres med deres egne ansatte og deres tillitsvalgte.

«Det er et mål for Forsvaret å ikke iverksette tiltak etter denne midlertidige loven, der hvor andre og mer etablerte virkemidler i stedet kan nyttes for å avhjelpe en prekær situasjon», heter det i høringsnotatet.

Forlengelsen av det midlertidige lovverket vil gjelde frem til 1. juni 2021.

Så hva skal loven egentlig brukes til?

Loven handler egentlig om to ting:

  1. Mulighet for å omdisponere egne ansatte
  2. Innføring av restriksjoner overfor egne ansatte på grunn av smittevern.

– Den gir oss en begrenset myndighet over våre egne sivilt ansatte i Forsvaret, i tilfelle vi trenger å omdisponere ansatte til å gjøre andre arbeidsoppgaver enn de egentlig er satt til for å holde Forsvaret operativt under Covid-19-pandemien, skriver nestleder Fredrik Irgens ved Seksjon for felles juridiske tjenester i Forsvarsdepartementet i en e-post til Faktisk.no

Departementet opplyser at den andre delen av loven er noe de allerede har brukt under pandemien for å unngå smittespredning.

– Den er blant annet blitt brukt for å hindre vernepliktig personell, for eksempel de som gjennomfører førstegangstjeneste, fra å gå i land når Forsvarets fartøy legger til kai. Dette for å begrense risikoen for at de tar med seg smitte tilbake fra land, skriver Irgens.

Også Forsvarsdepartementet understreker at det ikke er noe som helst hold i påstanden om at dette forslaget skal kunne brukes til å sette inn Hæren mot folket.

– Den handler ikke om sivilbefolkningen i det hele tatt, og heller ikke om maktutøvelse. Det eneste fokuset er å øke handlingsrommet angående styringen av våre egne ansatte.

Tilsvar

Faktisk.no har vært i kontakt med Kari Jaquesson, men hun har så langt ikke kommet med noen kommentar angående denne faktasjekken.

Hun ble kontaktet mandag ettermiddag, og fikk da informasjon om at saken var planlagt publisert tirsdag klokken 13. Selv om hun ikke har svart Faktisk.no, har hun på egne kontoer i sosiale medier skrevet følgende mandag kveld:

«Fikk akkurat e-post fra Faktisk.no som sier at det er 100% feil at Solbergregimet vil/kan/skal bruke soldater mot befolkningen. (De har egen krystallkule og pleier jo å være så etterrettelige) (ironivarsel). Jeg skal svare dem i morgen.

Pål Steigan som driver nettstedet Steigan.no har besvart henvendelsene fra Faktisk.no, ved å henvise til en tekst han har publisert som en oppfølgingssak på nettstedet. Der beklager han at det ble påstått at høringsforslaget handlet om å sette inn militæret mot befolkningen:

Ved en misforståelse ble det under en seinere redigering av artikkelen føyd til «mot befolkningen» på slutten av setningen. Dette har vi ikke grunnlag for å si, så det beklager vi.

og

Vi hadde en uriktig formulering i en ingress. Men vi gjorde absolutt rett i å varsle folk om at regjeringa ønsker å fortsette å styre Norge etter unntakslover, også når det gjelder samrøre mellom sivile og militære myndigheter, til tross for at deres mest ekstreme og anti-demokratiske versjon av kriseloven ble forkastet av Stortinget i vår. Og det var også fullstendig nødvendig å slå ned på det uhørte ved at Stortinget og velgerne får fire dagers høringsfrist på et forslag som dette.
Endringer
mode_edit
22. september 2020 kl. 12.02

La inn det fulle navnet til Fredrik Irgens, som hadde fått halvert fornavnet ved en feil.

Publisert
22. september 2020 kl. 11.10
Oppdatert
22. september 2020 kl. 12.06
Embed