Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
8. september 2017

Moss Lufthavn Rygge må legge ned virksomheten og 1000 arbeidsplasser går tapt i Mosseregionen

Påstand
«Moss Lufthavn Rygge må legge ned virksomheten og 1000 arbeidsplasser går tapt i Mosseregionen»
Konklusjon

Påstanden om at 1000 arbeidsplasser ville gå tapt i Mosseregionen, ble fremlagt uten forbehold, og gjengis som en etablert sannhet av medier og andre. Transportøkonomisk institutts nye beregninger av lokale ringvirkninger viser et langt lavere tall.

Moss Lufthavn Rygges tidligere direktør har tatt utgangspunkt i analyser som verken ser på den lokale sysselsettingen eller er tilpasset en flyplass som Rygge. Tallet er basert på usikre beregninger som utfordres av ekspertene. Selv om nedleggelsen har vært et stridstema siden 2015, er det ikke gjort konkrete undersøkelser lokalt for å kartlegge den reelle situasjonen. 

Man kan altså ikke fastslå at 1000 arbeidsplasser har forsvunnet. I tillegg taler troverdige kilder og dokumentasjon mot påstanden.

Kort fortalt
Gjennomgang

I debatten rundt nedleggelsen av Rygge sivile lufthavn har argumentet om at 1000 ansatte kunne gå tapt vært gjentatt som et faktum gang på gang. Noen ganger er det nyansert med ca. 500 ansatte på Rygge og 500 ansatte i nærområdene, andre ganger er det bare snakk om 1000 ansatte.

I november 2015 sendte Pål Fridtjof Tandberg, daværende direktør i Rygge sivile lufthavn et brev til statsminister Erna Solberg. Han meldte om at 1000 arbeidsplasser sto i umiddelbar fare i Mosseregionen, og at en ny passasjeravgift kunne bli dramatisk for Rygge. Han ba om en konsekvensutredning og et møte med statsministeren, og skrev:

En konsekvens er at MLR må legge ned virksomheten og 1000 arbeidsplasser går tapt i Mosseregionen.
Brev til Erna Solberg fra Rygge sivile lufthavn nov 2015
Brev til Erna Solberg fra Rygge sivile lufthavn nov 2015

Det stemmer at Rygge ble lagt ned som sivil lufthavn, og Faktisk.no går ikke inn i de politiske eller samfunnsmessige konsekvensene dette. Vi tar for oss påstanden om de 1000 arbeidsplassene for å se om tallet stemmer.

Etablert sannhet

Både før og etter flyplassen la ned sin virksomhet 1. november 2016 har medier og enkeltpersoner gjentatt påstanden, og med valgkampen 2017 har nedleggelsen av Rygge og spørsmålet om de 1000 ansatte igjen blitt et hett tema.

Ole Torp brukte tallet da han i NRK1s valgprogram Din stemme 24. august konfronterte Trine Skei Grande med at det skal ha forsvunnet 1000 arbeidsplasser på grunn av innføringen av flyseteavgift.

Ole Torp spør Trine Skei Grande om 1000 arbeidsplasser
Ole Torp spør Trine Skei Grande om 1000 arbeidsplasser Skjermbilde fra NRK1

«Jeg tror du må dokumentere det tallet» sa Grande. Til det svarte Torp med å vise til Rygge lufthavn:

Det er det Rygge sier, at på flyplassen og de omkringliggende herligheter omtrent, så er det tusen arbeidsplasser.

Påstanden om 1000 arbeidsplasser ble også gjentatt i Aftenposten 31. august, da de i en artikkel om Arbeiderpartiets manglende oppslutning i arbeiderklassen meldte at «Rygge flyplass med i alt 1000 arbeidsplasser ble lagt ned etter vedtaket om flyseteavgift»

Saken har allikevel vært mest brennbar lokalt; nedleggelsen av Rygge har vært en av de største sakene i Østfold i denne perioden. I et leserbrev i Fredrikstads blad i mars i år gikk Vidar Lorang-Larsen hard ut mot regjeringen og Venstre:

Regjeringens og Venstres hensikt med flyseteavgiften viser det seg ene og alene var å få lagt ned Rygge Sivile Lufthavn! Derved gikk 1000 arbeidsplasser tapt bare i Østfold og ca. 5000 på landsbasis.
Het debatt i Moss avis
Het debatt i Moss avis Faksimile Moss avis

I et leserinnlegg i Moss avis 4. september skrev hovedtillitsvalgt NJFBIL i Nettbuss Norge, Østfold, Finn Arne Solberg:

Uten noen som helst konsekvensanalyse, eller vurderinger av alternativer, satte Frp henimot 1000 topp motiverte og topp kompetente arbeidstakere på porten! 

Det har altså blitt en etablert sannhet at det var knyttet tusen arbeidsplasser til Rygge, og Faktisk.no søker svar både på antall ansatte direkte tilknyttet flyplassen og de berørte i lokalsamfunnet. Det er antall ansatte, ikke årsverk som er vårt utgangspunkt.

Hvor kommer tallet fra?

Det finnes ikke en offisiell rapport eller analyse av dette, og det er ikke gjort noen modellberegning på hvor mange arbeidsplasser flyplassen har gitt som ringvirkninger. Vi må derfor gå til andre kilder for å finne bakgrunnen for tallet.

Faktisk.no kontakter Pål Tandberg, som var daglig leder i Rygge sivile lufthavn AS, for å finne ut hvordan de kom frem til 1000 arbeidsplasser. Han forteller at de beregnet ansatte slik: ca. 500 ansatte inkludert alle funksjoner på flyplassen, ca. 1000 inkl indirekte arbeidsplasser i nærområdet.

Arbeidsplasser på Rygge

Ringvirkningene i nærområdene kommer vi tilbake til. Vi starter med arbeidsplassene direkte tilknyttet Rygge. Ifølge Tandberg var det mellom ca. 400 og 500 ansatte på flyplassen, avhengig av sesong. Bemanningen varierte på grunn av store sesongsvingninger: sommerprogrammene var i snitt mer enn 50% større enn vinterprogrammet.

Tandberg har ikke en oversikt over hvor mange ansatte som var tilknyttet flyplassen totalt sommeren 2016, da det ble bestemt at flyplassen skulle legges ned. Men han sender oss en oversikt som viser totalt 527 ansatte i 2014, et tall som den gang ble innhentet fra de respektive selskaper og avdelinger. Vi gjengir disse tallene, da det har vist seg vanskelig å i ettertid innhente tall for 2016 fra alle involverte parter:

Foruten ansatte direkte tilknyttet flyplassen har Tandberg videre beregnet 500 arbeidsplasser som ringvirkninger av flyplassen. Ringvirkningene av en flyplass er hvor mange arbeidsplasser den gir grunnlag for i nærområdet.

Regnet ansatte per passasjerer

I sin beregning tar Tandberg utgangspunkt i en regnemåte fra flyplassenes interesseorganisasjon Airports Council International (ACI), og forteller at dette er en norm som bransjen selv benytter. ACI beregnet tidligere 1000 ansatte per 1 million passasjerer, men hadde i 2004 moderert tallet til 950 per 1 million passasjerer.

Fakta er at med alle funksjoner ca. 500 og med indirekte 1000. Da har jeg ikke regnet med ca. 150 flyvende personell som bodde i regionen og dermed påvirket både indirekte og induserte effekter. (...) 1000 er et konservativt tall begrunnet ut fra erfaringer fra 500 flyplasser i 45 land. Siste 3 årene opererte vi med 1,6-1,9 mill passasjerer og kunne således operert med 1600-1900 arbeidsplasser. 

Ryanair benyttet samme beregningsmetode da de etablerte seg på Rygge i 2009. Moss avis meldte den gang at Ryanairs toppsjef Michael O`Leary presenterte drømmescenarie for regionen: Med en tommelfingerregel om at det skapes 1000 nye arbeidsplasser for hver million flypassasjer, regnet Ryanair med 1700 nye jobber knyttet opp mot flyplasstrafikken på Rygge.

Tandberg mener at totaltallet tilknyttet Rygge reelt var nærmere 1500 arbeidsplasser, og sier at han justerte det ned til 1000 for å ikke bli tatt på oppblåste tall. Han mener at tallet er meget reellt og dokumenterbart.

Tandberg tar i sitt svar utgangspunkt i antall passasjerer når han viser til utlede antall arbeidsplasser, men viser også til en annen måte å regne på: At ved tjenesteytende bedrifter kan man regne en dobling av arbeidsplasser når man tar med de indirekte arbeidsplasser i området. Ingen av disse metodene kan ifølge Transportøkonomisk institutt (TØI) overføres til å vurdere lokale ringvirkninger av en norsk sekundærflyplass. 

Lokale effekter og makroøkonomi

Tandberg viser også til Torbjørn Lothe, administrerende direktør i NHO Luftfart, som han har vært i kontakt med når han gjorde sine beregninger. Faktisk.no har snakket med Lothe, som blant annet viser til rapporten Economic Benefits from Air Transport in Norway, som tar for seg effekter av luftfarten i Norge. Han viser også til NHO Luftfarts siste brosjyre En nyttig og bærekraftig norsk luftfart, som gjengir at «Én ansatt hos oss gir 4,4 ansatte i norsk økonomi». Dette er imidlertid ikke beregninger av lokale sysselsettingseffekter av en flyplass, men ser på makroøkonomi og anslår hvilke effekter luftfart har på den totale samfunnsøkonomien på et nasjonalt nivå.

Lothe medgir at det er mye som tyder på at at ringvirkningene er svakere på Rygge enn en del andre steder, med mye ferie- og fritidstrafikk, hvor mange ikke har endemålet lokalt. Han ser utfordringen i å gjøre en spesifikk beregning av antall ansatte et område som Mosseregionen, og sier at:

Den ene metoden er like utfordrende som det andre å være bastant på. Jeg mener at de har laget et resonnement som kan rettferdiggjøres. Tallet 1000 er en grei illustrasjon utifra de analyser og multiplikatorer som ligger til grunn.

Som et bilde på hvor vanskelig det er å gi sikre tall for en spesifikk regional analyse, sier han:

En spesifikk vurdering på Rygge blir som å stikke hånden inn i en ovn og beregne temperaturen.

Ringvirkninger av Gardermoen

Det er ikke gjort en beregning av lokale ringvirkninger for flyplassen på Rygge. Men det er gjort beregninger på Oslo Lufthavn Gardermoen (OSL): Oslo Economics utarbeidet en vurdering av lokale og regionale ringvirkninger av rapporten Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling i 2014, på oppdrag fra Akershus fylkeskommune.

Oslo Economics har benyttet en metodikk for å beregne sysselsettingen en lufthavn genererer som er utviklet av York Aviation og ACI Europe, som deler virkningene inn i fire hovedtyper: 

  • Direkte virkninger (aktivitet knyttet direkte til flyplassen)
  • Indirekte aktiviteter (underleveranser til direkte aktiviteter)
  • Induserte virkninger (forbruk knyttet til inntekter av direkte og indirekte aktiviteter) 
  • Katalytiske virkninger (lokaliseringseffekter, reiseliv og handel, samt produktivitet og investeringer).

I rapporten anslås 12 400 personer direkte tilknyttet OSL og ringvirkninger på drøyt 10 000 arbeidsplasser, men det understrekes at det er vanskelig å slå fast de faktiske ringvirkningene helt sikkert. For at regnestykket til Rygge sivile lufthavn skal stemne, må den altså hatt en større effekt på sysselsettingen i regionen enn Norges største flyplass, Gardermoen.

Modellberegning av ringvirkninger

Faktisk.no kontakter forskningsleder Harald Thune-Larsen i Transportøkonomisk institutt (TØI), som tidligere har gjort forskjellige beregninger i tilknytning til OSL og andre lufthavner. Han forteller at det er vanskelig å gjøre slike beregninger med stor sikkerhet, det må baseres på modellberegning av ringvirkninger.

Ifølge Thune-Larsen kan ingen av metodene som Tandberg har benyttet overføres direkte for å beregne lokale ringvirkninger av en norsk sekundærflyplass. Disse tar i varierende grad høyde for turisttilstrømning og innkomne passasjerer, og alle passasjerer som reiste til Rygge sivile lufthavn hadde ikke Mosseregionen som mål. Det er stor forskjell på ringvirkningen av luftfarten internasjonalt, nasjonalt og lokalt.

Hovedspørsmålet er hvor stor multiplikator en kan regne med mellom direkte sysselsatte og totalt antall årsverk inkludert indirekte, induserte og katalytiske effekter. Han utdyper:

Ved TØI ble det i 2005 beregnet multiplikator for årsverk/direkte sysselsatte basert på modellberegninger som varierte mellom 1,96 for OSL, 1,54 for Bergen og 1,34 for Molde. Ut fra det virker en multiplikator på 1,4-1,5 mest rimelig for Rygge.

Han kjenner ellers ikke til noen nyere og mer gjennomgående studie av sysselsettingseffekter av lufthavner i Norge, og mener det er naturlig å ta utgangspunkt i Oslo Economics analyse dersom man skal se på på maksimale ringvirkningene av flyplassen på Rygge. I rapporten anslås multiplikatoren for OSL til ca. 1,8 for sysselsatte (noe lavere for årsverk). Multiplikatoren inkluderer mye anleggsvirksomhet pga høy trafikkvekst – blant annet av den nye terminal som åpnet i april 2017. Trekker en fra mesteparten av byggevirksomheten så blir multiplikatoren 1,6.

Med rundt 450 sysselsatte i årlig gjennomsnitt på Rygge tilsvarer det en maksimal effekt på rundt 720 sysselsatte lokalt, men langt mindre totalt siden trafikken på Rygge stort sett har flyttet seg til OSL og Torp.
Tilsvar

Pål Tandberg har denne kommentaren til Faktisk.nos konklusjon: 

Vi har basert oss på internasjonalt anerkjente dokumenterte tall i bransjen, som vi har justert forsiktig ned. Sekundærflyplasser er en attraktiv næringsvirksomhet som genererer mer enn det dobbelte indirekte antall sysselsatte.

Publisert

Sist oppdatert:

Faktasjekket av
Embed