10. oktober 2018
Nei, man kan ikke slå fast at papirposer er bedre for miljøet enn plastposer
Foto: Berit Roald / NTB Scanpix
Påstand
Papirposer er bedre [for miljøet] enn plastposer.
Konklusjon

Flere rapporter viser at papirposene kommer dårligere ut enn plastposer, både når det gjelder klima og flere andre indikatorer.

Samtidig er det ingen tvil om at plastposer er mer miljøskadelige enn papirposer, hvis de havner i naturen som søppel. Det er imidlertid vanskelig å slå fast hvor stort dette problemet er i Norge.

Miljødirektoratet har tidligere beskrevet dette som et lite problem her til lands, samtidig som Hold Norge Rents Strandrydderapport tyder på at plastposene skaper visse forsøplingsproblemer også her.

En rapport fra konsulentselskapet Mepex estimerer at 60 tonn norske plastposer ender i havet hvert år. Til sammenligning er det totale utslippet mikroplast estimert til over 8000 tonn i året.

Faktisk
delvis feil
Hjelp oss å spre fakta. Del denne faktasjekken.
Gjennomgang

Denne faktasjekken er en del av et samarbeid med NRK Forbrukerinspektørene, og skiller seg derfor noe fra vårt vanlige format. Faktasjekkene inngår som egne innslag i FBIs sendinger på NRK TV. Påstandene er utvalgt i samråd med FBI.

De siste årene har bruken av plast vært et omdiskutert tema. Særlig etter funnet av den såkalte «plasthvalen» på Sotra i 2017 har tematikken fått mye oppmerksomhet. NRK har blant annet laget et eget program som tar for seg plast i naturen, og det er blitt arrangert flere aksjoner der frivillige plukker opp plastavfall.

Blant de vanligste plastproduktene i Norge er bæreposene som selges i dagligvarebutikker. Skuespiller og Ap-politiker i Stavanger bystyre, Kristoffer Joner, foreslo i fjor å forby plastposer i butikken.

– Plastforbruket vårt er latterlig. Hvorfor forbyr vi ikke bare disse plastposene? Det er kanskje ikke det som redder verden, men det er en sterk symbolsak. Hvis vi ikke klarer dette, har vi et stort problem, sa skuespillerprofilen til Stavanger Aftenblad.

Selv om det ikke er kommet noe forbud mot plastposer, slik Joner etterspurte, har stadig flere butikker begynt å selge alternative bæreposer. Kiwi startet å selge papirposer i april i år, mens Coop har tilbudt alternativet i flere år. Det er imidlertid fortsatt mulig å kjøpe plastposer begge steder. Disse er også billigere enn papirposene.

Mener papirposer er best

Leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet er blant dem som støtter tiltaket med å tilby papirposer i butikken. I en pressemelding fra Kiwi er hun sitert på følgende:

Papirposer er bedre enn plastposer både fordi plast er et fossilt produkt som vi bruker olje for å produsere, og skaden plastposer og annen plastemballasje gjør når den havner på avveie.
Det aller beste er om vi har med oss det vi skal frakte varene våre i selv. For eksempel en sekk eller et handlenett vi kan bruke flere ganger.
FORETREKKER PAPIR: Leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet hevder papirposer er bedre enn plastposer.
FORETREKKER PAPIR: Leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet hevder papirposer er bedre enn plastposer. Foto: Terje Bendiksby / NTB Scanpix

Det er påstanden om at papirposer er bedre enn plastposer vi skal se nærmere på her.

– Handler om mer enn klima

Lundbergs uttalelser skiller seg noe fra det øvrige innholdet i pressemeldingen. I brødteksten skriver Kiwi at svært få plastposer havner i naturen i Norge. Det vises også til en rapport der plastposer kommer bedre ut enn papirposer. Denne rapporten skal vi komme tilbake til.

Lundberg bekrefter overfor Faktisk.no at hun er sitert korrekt i pressemeldingen. Hun forteller at hun med «bedre» mener at den totale miljøbelastningen av plastposer er større enn for papirposer.

Hun presiserer også at hun mener handlenett, sekker eller lignende, som kan brukes flere ganger, er et enda bedre alternativ.

– Naturvernforbundet er opptatt av å vise at debatten om plastposer handler om mer enn bare det avgrensede klimafotavtrykket som en plastpose har. Man må se på hele livsløpet til en pose, samt at miljøkostnaden ved at mange plastposer havner i naturen må inn i vurdering av om plastposer er mer eller mindre miljøvennlige enn papirposer, skriver Lundberg i en e-post til Faktisk.no.

Lang nedbrytningstid for plast

Lundberg trekker frem tre hovedpunkter som dokumentasjon for påstanden:

  • Det tar 10 til 20 år å bryte ned en plastpose i naturen, ifølge miljøstatus.no. Da blir den omgjort til mikroplast. Man vet ikke hvor lang tid det tar å bryte ned denne mikroplasten.
  • Papirposer er svært raskt nedbrytbare og etterlater ingen farlige stoffer i naturen.
  • Plastposer er et stort forsøplingsproblem i naturen, også i Norge. Hun viser til Strandrydderapporten fra 2017, der plastposer er på 8. plass over typen avfall man finner mest i innsjøer og vassdrag.
NEDBRYTNINGSTID: Grafikken fra miljøstatus.no viser nedbrytningstiden for ulike produkter når de havner i havet.
NEDBRYTNINGSTID: Grafikken fra miljøstatus.no viser nedbrytningstiden for ulike produkter når de havner i havet. FOTO: Miljøstatus.no

Lundberg mener heller ikke at bioplast eller komposterbar plast er gode nok alternativer. Hun mener disse gjør like stor skade som vanlig plast, dersom de havner i naturen.

– Den eneste fordelen med bioplast er at den ikke er laget av fossile kilder, men av biologiske kilder. Det er også mange utfordringer med bioplast, det bidrar til kutting av regnskog og er basert på råvarer som kunne vært brukt til mat for mennesker eller dyr, skriver Lundberg.

Norsk rapport: Plast er bedre

Det finnes flere rapporter som tar for seg hvordan ulike poser påvirker miljøet. I 2008 skrev Norconsult rapporten «Miljøkonsekvenser ved bruk av plastbæreposer», på oppdrag for Statens forurensningstilsyn, som i dag er en del av Miljødirektoratet.

I rapporten står det at det blir brukt rundt 1 milliard plastposer i Norge hvert år, og at rundt 80 prosent av disse blir brukt som søppelposer. I rapporten konkluderes det med at et forbud mot plastposer ikke er ønskelig, fordi det er behov for disse i avfallshåndteringen. Det oppfordres derimot til å bruke plastposene flere ganger, slik at andelen poser som blir brukt som søppelposer kan økes ytterligere.

I denne rapporten kommer papirbæreposer dårligere ut enn plastposer. Dette skyldes at produksjonen av papirposer krever mer vann, har høyere energiforbruk og gir større avfallsmengde. Papirposene veier også vesentlig mer enn plastposene og tar opp mye mer plass. Dette fører til høyere transportutslipp og økt avfallsmengde.

Det er ikke foretatt egne livsløpsanalyser i den norske rapporten, men den sammenfatter funnene i flere rapporter fra andre land. I rapporten oppsummeres funnene fra analysene slik:

De fleste livsløpsanalysene konkluderer med at et skifte til økt forbruk av papirposer vil få langsiktige negative konsekvenser for miljøet.

Livsløpsanalyser er en systematisk analyse der forskerne undersøker hvordan et produkt påvirker miljøet. Som navnet tilsier, inngår hele produktets livsløp i analysen.

Dansk rapport: Plast er bedre

Det finnes også en rapport publisert i februar 2018, laget av Danmarks Tekniske Universitet (DTU), på oppdrag for den danske Miljøstyrelsen, som tar for seg samme tematikk.

Forskerne bak rapporten har foretatt en livsløpsanalyse av ulike typer bæreposer som brukes til å frakte dagligvarer. I rapporten har forskerne sett nærmere på flere forskjellige typer plastposer, papirposer og handlenett av ulike tekstiler og komposittmaterialer.

Konklusjonen i den danske rapporten er at vanlige plastposer er det beste alternativet. Uavhengig av hvilken bærepose man velger, anbefales det å bruke posen så mange ganger som mulig før den kastes.

En viktig grunn til at plastposene kommer best ut, er at produksjonen belaster miljøet i liten grad sammenlignet med alternativene. Særlig gjenbruksposer av bomull har en stor miljøbelastning i forbindelse med produksjonen, fordi bomullsproduksjonen krever store arealer og bruker mange miljøressurser. Blant gjenbruksposene er det poser av polyester som kommer best ut.

Posene er blitt vurdert ut fra en lang rekke indikatorer, inkludert klimaeffekt, påvirkning på ozonlaget, kreftfremkallende stoffer, forsuring av jordsmonn, forringelse av havvann og ferskvann, ressursforbruk og vannforbruk.

Hvor stort er forsøplingsproblemet?

Forsøplingsproblemet som oppstår ved at plastposer havner på avveie, er Naturvernforbundets hovedbegrunnelse for at papirposer er bedre enn plast.

Denne tematikken blir i liten grad drøftet i den danske livsløpsanalysen. I den danske rapporten blir det slått fast at dette er et lite problem i Danmark.

I den norske rapporten fra 2008 står det at samtaler med avfallsselskap, Avfall Norge, Hold Norge Rent, Naturvernforbundet og Grønt Punkt Norge viser at forsøplingsproblemet med plastbæreposer heller ikke er så stort i Norge.

Det pekes imidlertid på at det er vanskelig å si noe konkret om mengden plastposer som finnes i naturen. Ifølge den norske rapporten er det særlig plastposer av lettere materiale enn det som brukes i Norge, som har skapt forsøplingsproblemer i andre land:

En del av landene der det er innført forbud eller andre tiltak mot plastbæreposer har dette vært gjort nettopp fordi forsøpling synes å være et stort problem. Dette viser seg å være land som har utstrakt bruk av de tynneste posene med lav vekt, som lett flyr rundt.

Så ikke behov for regulering

I en pressemelding fra 2015 holder Miljødirektoratet fast på at plastposer utgjør et lite forsøplingsproblem i Norge, selv om de utgjør et forsøplingsproblem i noen andre deler av Europa.

I meldingen vises det til at 82 prosent av posene blir brukt til å kaste avfall, mens 15 prosent gjenvinnes til nye plastprodukter og tre prosent blir kastet som del av restavfallet. I et brev til Klima- og miljødepartementet skriver Miljødirektoratet blant annet følgende:

Vi utredet reguleringer av plastbæreposer i 2008. Da konkluderte vi med at vi ikke så tungtveiende miljøgrunner til å regulere forbruket av plastbæreposer. Vi har ingen data som tilsier at denne konklusjonen ikke står seg i dag også.

Seksjonsleder Pål Spillum i Miljødirektoratet opplyser til Faktisk.no at direktoratet ikke har oppdaterte tall på mengden plastposeavfall etter 2008.

– Det er riktig at plastbæreposer gjenfinnes i rydding av strender, og vi har fortsatt ikke hold for å si entydig at plastbæreposer er miljømessig bedre enn poser lagd av andre materialer, når vi ser på miljøulemper gjennom hele livsløpet, skriver Spillum i en e-post til Faktisk.no.

Estimat: 0,5 prosent i havet

Konsulentselskapet Mepex laget i 2014 en rapport på oppdrag for Miljødirektoratet, om kildene til mikroplast i havet utenfor Norge. I rapporten står det at 1 prosent av alle plastposer ender som marin forsøpling, og at halvparten av dette blir plukket opp.

Da sitter man igjen med at rundt 0,5 prosent av posene ender som forsøpling i havet, noe som tilsvarer 60 tonn. Formuleringene i rapporten tilsier imidlertid at det er stor usikkerhet knyttet til tallet. Om tallet på 1 prosent, som danner grunnlaget for tallet på 0,5 prosent, står det at er «A best guess», som kan oversettes til «en beste gjetning». Det er heller ikke viet mye plass til denne tematikken i rapporten.

Foto: Skjermdump / Mepex-rapport

Til sammenligning er den totale mengden mikroplast som havner i havet hvert år estimert til å være på mer enn 8000 tonn i samme rapport. Den soleklart største kilden er mikroplast fra bildekk, etterfulgt av slitasje fra maling og tekstiler.

Mye peker i samme retning

Det er ikke bare norske og danske miljømyndigheter som har undersøkt miljøpåvirkningen fra ulike typer bæreposer. En studie publisert i Journal of Fiber Bioengineering and Informatics i 2009, peker også i retning av at plastposer er det beste alternativet for miljøet.

Det samme gjør en livsløpsanalyse foretatt av det britiske miljødirektoratet i 2011. Miljøorganisasjonen Framtiden i våre hender (FIVH) har tidligere faktasjekket den samme påstanden som Faktisk.no faktasjekker her. Organisasjonen skriver at påstanden er en myte, og begrunner dette med følgende konklusjon:

Sjølv om papir kjem frå ei fornybar kjelde og er biologisk nedbrytelege, er plastposen meir miljøvenleg å produsere. Ein plastpose kan også brukast fleire gongar enn ein papirpose. Det beste miljøvalet for å redusere avfall og utslepp er å kjøpe færre posar, og bruke handlenett når ein er på butikken.

Oppsummert

  • Flere livsløpsanalyser og uavhengige rapporter peker i retning av at plastposer er mer miljøvennlige enn papirposer.
  • Plastposer kommer bedre ut enn papirposer på flere områder, som total klimabelastning, ressursbruk, transport og vannmengden som kreves for å produsere dem.
  • Papirbæreposer utgjør et betydelig mindre miljøproblem hvis de havner i naturen enn plastposer.
  • Denne problematikken fanges ikke opp av mange livsløpsanalyser, og er i liten grad problematisert i både en norsk rapport fra 2008 og en dansk rapport fra 2018.
  • Vi vet ikke nøyaktig hvor stort problemet med denne typen forsøpling fra plastposer er i Norge i dag. Miljødirektoratet har tidligere slått fast at problemet er ganske lite, og at problemet er mye større i andre land, som bruker lettere poser.
  • Konsulentselskapet Mepex anslår i et estimat at rundt 60 tonn norske plastposer havner i havet hvert år. Samme rapport anslår at den totale mengden mikroplast som havner i havet er på 8000 tonn.
Tilsvar

Leder Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet skriver følgende i sitt tilsvar til Faktisk.no:

Vi mener Miljødirektoratets konklusjoner, som er 10 år gamle, har blitt tilbakevist i nyere tid. Miljødirektoratet bestilte selv en underlagsrapport til utredningen om mikroplast fra Mepex*, som kom i desember 2014, som har helt andre konklusjoner enn det Miljødirektoratets rapport fra 2008 viser.
I denne rapporten anslås det at 1 prosent av alle plastposer i Norge ender som marin forsøpling. 1 prosent er 9 millioner poser på avveie i Norge – hvert eneste år. Av disse anslår Mepex om lag halvparten ender opp i havet, eller 4 millioner poser. Videre er det viktig å understreke at tre av de fire kildene som faktisk henviser til er 7, 9 og 10 år gamle. Forståelsen for hvor skadelig plast er for naturen er en helt annen i dag, enn den var for 10 år siden.
Vi mener altså at Miljødirektoratet undervurderer at forsøplingsproblemet fra plastposer i Norge. For til tross for at vi er bedre enn Europa(der anslår man at 8 prosent av plastposer ender i naturen), så utgjør altså plastposer likevel en stor kilde til forsøpling. Vi mener at Mepex sine anslag ytterligere forsterkes, gjennom funnene på strandryddedager, og det våre frivillige finner når de rydder. I tillegg finner vi plastposer langs veier, stier, i parker, langs vassdrag, og de blir funnet av dykkere på havbunnen når de synker.

* Mepex-rapporten er omtalt i gjennomgangen, under mellomtittelen «Estimat: 0,5 prosent i havet».

Faktasjekket av
Publisert
10. oktober 2018 kl. 14.06
Oppdatert
10. oktober 2018 kl. 14.23
Embed