Metode

Faktasjekk er en egen journalistisk sjanger innenfor undersøkende journalistikk. Den rendyrker kildekritikken, og er konkluderende i formen.

Hovedspørsmålet en faktasjekk søker å svare på er: Stemmer påstanden?

Samtidig er det like viktig å forklare hvordan en kommer frem til svaret. Våre faktasjekker består av en gjennomgang som veileder leseren gjennom denne prosessen. På denne måten skal du som leser lett kunne ettergå vår journalistikk. Den skal være åpen og transparent.

I motsetning til den klassiske avsløringen, er utgangspunktet for faktasjekk at påstandene som sjekkes er offentliggjort, enten i et dokument, en publikasjon eller i åpne fora – herunder også sosiale medier.

Det er faktapåstander som faktasjekkes. Verken følelser eller meninger kan faktasjekkes. Faktapåstander er som regel fremsatt i en kontekst, som derfor kan påvirke utfallet av en faktasjekk. Det er derfor en påstand kan bli delvis feil eller delvis sann. Eller ikke sikker.

Utvelgelsen av hvilke påstander som blir sjekket følger tradisjonelle nyhetskriterier som vesentlighet, nærhet, aktualitet og sensasjon.

  • Påstanden skal være basert på etterprøvbar informasjon.
  • Den skal ikke være normativ, som f.eks. «Partiets politikk fører til et kaldere samfunn».
  • Den skal ikke være en spådom om fremtiden.
  • Påstanden bør ha en viss spredning eller gjentas ofte i ordskiftet.
  • Påstanden bør være kontroversiell: Noen stiller spørsmål ved sannhetsgehalten. Enten politiske motstandere, fagfolk, tipsere eller vi.
  • Påstanden bør være relevant. Det må utgjøre en forskjell om den er sann eller ei.
  • Påstanden skal først og fremst ha betydning for norske forhold.
  • Påstanden bør ha betydning eller være av interesse for folk flest.
  • Har faktasjekken i seg selv god underholdningsverdi, kan vi velge å faktasjekke mindre relevante påstander.

Når en faktapåstand plukkes ut for faktasjekk, vil vi tidlig kontakte avsenderen for å verifisere påstanden, konteksten rundt denne, og etterspørre hvilket faktagrunnlag og eventuell dokumentasjon som danner grunnlaget for påstanden.

Der avsender er ukjent eller ikke lar seg oppdrive, tar vi utgangspunkt i hva som er kjent rundt påstandens opphav og kontekst.

Våre faktasjekkere vil deretter bruke åpne journalistiske metoder for å undersøke faktagrunnlaget til påstanden. Måten dette gjøres på, og fremgangen underveis, gjenspeiles i hver faktasjekk slik at leserne selv kan følge prosessen og se hvordan vi kom frem til vår konklusjon.

Til slutt gjøres en vurdering om påstanden er «Faktisk helt sann», «Faktisk delvis sann», «Faktisk ikke sikker», «Faktisk delvis feil» eller «Faktisk helt feil».

Faktisk
helt sant

Påstanden er basert på entydige fakta og satt i riktig kontekst.

Faktisk
delvis sant

Fakta og/eller kontekst taler for påstanden, men gir ikke det fulle og hele bildet.

Faktisk
ikke sikkert

Påstanden lar seg ikke etterprøve fordi det ikke finnes åpne og troverdige kilder, eller fordi dokumentasjonen ikke kan gi noen entydig konklusjon.

Faktisk
delvis feil

Fakta og/eller kontekst taler mot påstanden eller brukes feil og gir et klart misvisende bilde av helheten.

Faktisk
helt feil

Påstanden er direkte feil, der fakta og/eller kontekst gir et helt annet bilde.

Ferdigstilte faktasjekker publiseres uavhengig av vurdering. Også påstander som vurderes som «Faktisk helt sann» publiseres.

I alle faktasjekker som ikke vurderes som «Faktisk helt sann», gis avsenderen mulighet til å kommentere vår vurdering.

Ikke alle påstander tillater entydige konklusjoner og/eller handler om temaer som i seg selv er spennende å belyse eller opplyse. Derfor har vi et eget artikkelformat som skiller seg fra den tradisjonelle faktasjekken fordi den ikke konkluderer ut fra vår skala. Også i disse sakene brukes åpne journalistiske metoder for å belyse de aktuelle temaene. De følger samme kriterier for utvelgelse og åpenhet om endringer og rettelser.

Alle våre faktasjekker baseres på opplysninger og fakta som var tilgjengelig på tidspunktet for faktasjekken. Med andre ord må våre faktasjekker og artikler betraktes som ferskvare. På samme måte som vi ikke kan faktasjekke fremtiden, må vi ta høyde for at fremtiden byr på andre svar enn de vi har i dag.

Der det begås feil fra vår side, vil rettelser publiseres og tydeliggjøres åpent.

Alle rettelser vil automatisk fremkomme i vår endringslogg, som du også kan få som RSS-strøm.

Du kan også skaffe deg en oversikt over vår journalistikk ved å studere vår statistikkside. Her er det viktig å merke seg at statistikken ikke sier noe om noens sannferdighet eller presisjon. Det er først og fremst en statistikk på vår journalistikk.