Endringer
Vi synes du skal kunne kikke oss i kortene. Derfor har alle våre faktasjekker og artikler en endringslogg. Denne oppdateres med endringer som er større enn enkle skrivefeil. Du finner loggen her, og nederst i hver enkelt sak. Du kan også abonnere på endringsloggen som en RSS-strøm, eller lese mer om rettelser og klager.
Nei, rasismeparagrafen er ikke basert på hva den enkelte kan oppleve som hatefulle ytringer
Endret avsnittet «Dommene refererer iblant hvordan ytringene har blitt opplevd. Dette tillegges imidlertid ikke vekt.» til «Dommene refererer iblant hvordan ytringene har blitt opplevd. Dette tillegges imidlertid ikke vekt i rettskraftige dommer.»
Lagt til tilsvar fra Hjerpset-Østlie.
Ved en feil ble § 135 fra 1961 kalt «§ 135a». Det riktige er «§ 135, annet ledd».
For å presisere beskrivelsen av rettspraksis, er følgende avsnitt erstattet:
«Faktisk.no har også gått gjennom dommer i straffesaker om hatefulle ytringer. Disse er hentet fra Lovdata.no. Hvordan ytringene blir opplevd, blir ikke tillagt avgjørende vekt i noen av dem.
I ett tilfelle nevner retten at en fornærmet har opplevd en ytring som dehumaniserende, men i avgjørelsen blir det lagt vekt på at ytringen «angriper (...) somaliere som gruppe og folkeslag».
I en av dommene, der en mann ble dømt av Salten tingrett for å ha kommet med hatefulle ytringer mot samer i kommentarfeltet til Avisa Nordland, skriver retten:
Retten legger også vekt på at ytringen ikke var fremsatt som et innlegg i en debatt eller for øvrig i en politisk sammenheng. Det er vanskelig lese innlegget på annen måte enn at det skal være sjikanøst og krenkende. Ytringen kan derfor ikke sies å være fremsatt som en del av det frie ordskiftet, som er den kjerneverdi ytringsfriheten skal beskytte.
Denne dommen ble anket til Hålogaland lagmannsrett, der den ble opprettholdt.
For flere eksempler på hva norske domstoler legger vekt på i slike saker, kan du se på dette dokumentet. Der finner du utdrag fra relevante dommer.»
Ny tekst er:
«Dommene refererer iblant hvordan ytringene har blitt opplevd. Dette tillegges imidlertid ikke vekt. I et eksempel nevner retten at en fornærmet har opplevd en ytring som dehumaniserende, men i avgjørelsen blir det lagt vekt på at ytringen «angriper (...) somaliere som gruppe og folkeslag». I et annet eksempel nevnes det at fornærmede «oppfattet ovennevnte utsagn som diskriminerende, hatefulle, rasistiske og skremmende.» I avgjørelsen er det imidlertid praksisen som er fastlagt av Høyesterett (se under) som legges til grunn for at tiltalte ble idømt straff.
I en tredje dom presiserer retten også at det er «hvordan den alminnelige tilhører vil oppfatte utsagnet ut fra den sammenheng det er fremsatt» som styrer rettens tolkning av det som ble sagt, ikke hvordan fornærmede oppfattet dem.
En fjerde dom, der en mann ble dømt av Salten tingrett for å ha kommet med hatefulle ytringer mot samer i kommentarfeltet til Avisa Nordland, viser at skillet mellom meningsytringer og sjikane, har betydning:
Retten legger også vekt på at ytringen ikke var fremsatt som et innlegg i en debatt eller for øvrig i en politisk sammenheng. Det er vanskelig lese innlegget på annen måte enn at det skal være sjikanøst og krenkende. Ytringen kan derfor ikke sies å være fremsatt som en del av det frie ordskiftet, som er den kjerneverdi ytringsfriheten skal beskytte.
Denne dommen ble anket til Hålogaland lagmannsrett, der den ble opprettholdt.»
Endret setningen «Ingen av dommene nevner noe om hvordan de som blir utsatt for hatefulle ytringer, oppfatter dem». Det finnes et eksempel på at dette blir nevnt
Ny setning er: «I ett tilfelle nevner retten at en fornærmet har opplevd en ytring som dehumaniserende, men i avgjørelsen blir det lagt vekt på at ytringen «angriper (...) somaliere som gruppe og folkeslag».»
Mellomtittelen «Nevnes ikke i dommer» er av samme grunn endret til «Tillegges ikke vekt».
Endret tidspunktet for da § 135a ble innført. Den ble opprinnelig innført i 1961, men lovteksten ble senere endret.
Syv spørsmål og svar om vindmøller
La til følgende avsnitt under punkt 6:
«Vindturbiner dreper også insekter. En tysk studie, som tidligere er omtalt av NRK, har funnet at rundt 1200 milliarder insekter blir drept av vindmøller hvert år i Tyskland. Forskerne bak studien mener imidlertid det er vanskelig å si hvor stor forskjell dette utgjør for økosystemene, fordi de ikke har gode tall på hvor mange insekter som finnes i utgangspunktet.»
Endret fra kWh til GWh i følgende passasje: «I analysen har Sovacool foretatt et regnestykke av antallet fugler som blir drept per kWh for vindkraft, kullkraftverk og atomkraft, basert på amerikanske tall fra 2009.
Ifølge analysen dreper vindkraftverk 0,27 fugler per kWh de produserer. Tilsvarende tall for atomkraftverk er på 0,42. Samme tall for kullkraftverk er på 5,18 per kWh [...]»
La til følgende avsnitt under punkt 6:
«Den amerikanske etaten U.S. Fish & Wildlife Service opererer med andre tall enn Sovacol. Deres medianberegning tilsier at katter dreper 2,4 milliarder fugler årlig, mens vindmøller dreper 234 000 fugler.»
Kongeparken og Tusenfryd gir 5 gratis billetter til alle i anledning 35 årsjubileum
Lagt inn følgende avsnitt: «Per juli 2019 er også Rema 1000 omfattet. Det hevdes at man får en gratis kupong på 1500 kroner, hvis man deltar i en kort spørreundersøkelse, bestående av tre spørsmål. Det opplyses at det er 258 kuponger igjen».
Her er det også lagt inn skjermbilde.