Bidrar Norge til bombingen i Gaza?

«Flere tusen barn er drept og lemlestet i Gaza. Norske våpen brukes i krigen. Det kan vi ikke akseptere». 

Det skriver Redd Barna i et opprop som så langt er underskrevet av over 51 900 personer.  

Som et svar på terrorangrepet fra Hamas 7. oktober 2023 har Israel bombet Gazastripen i snart to år. Bilder tatt fra fly og drone viser at store områder er lagt i ruiner. Ifølge Gazas helsemyndigheter er over 64 600 innbyggere drept. En stor andel av dem er barn. 

Israel har brukt kampfly av typen F-35 i Gaza. Disse lages i et samarbeid mellom flere land. Ett av landene som lager og leverer deler til F-35-fly er Norge. 

Dette skjer til tross for at Norge ikke tillater eksport av forsvarsmateriell til Israel. Verken norske myndigheter eller de norske produsentene kan si hvorvidt delene de leverer brukes av de israelske flyene i Gaza, men de kan heller ikke utelukke det.   

Det kan virke rart at ingen vet hvor flydelene i verdens mest avanserte jagerfly kommer fra. Men flyene utrustes via en global utstyrspool som ledes av det amerikanske prosjektkontoret, Joint Program Office (JPO), som styrer F-35 programmet. 

Utstyrspoolen består av flydeler produsert i mange land. Norge er et av landene som produserer deler og sender dem til USA der de settes sammen til kampfly av våpenprodusenten Lockheed Martin.

Det finnes tre varianter av F-35, der cockpit og systemer er like, men det er noe forskjell i skrog og sammensetningen av motoren. Den foreløpig siste utgaven av flyet F-35 Lightning II, er designet både for overvåkings- og kampoppdrag. 

Faktisk.no har gått gjennom hva slags deler Norge leverer. 

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev. 

Men først: 

Bruker Israel F-35 fly på Gaza?  

Det israelske forsvaret, IDF, har ved flere anledninger bekreftet at deres F-35-fly brukes i krigen på Gaza. For eksempel viser den danske graveredaksjonen i Danwatch til IDFs pressebriefing  fra 6. november 2023 der det ble sagt at «F-35-kampflyene rammer terrormål og støtter landstyrker i angrep – så nært som 200 meter unna».

Ifølge nettstedet The Aviationist har IDFs daværende stabsjef, Herzi Halevi, uttalt at F-35-flyene ble brukt for å bombe Gaza med tung ammunisjon. F-35-flyene kan ha så mye som åtte tonn bomber om bord. 

Danwatch og den danske avisa Information  knytter også F-35-kampflyene til angrepet på flyktningleiren Al-Mawasi, nær Khan Younis, i Gaza 13. juli i fjor.  Ifølge Hamas ble 90 drept og 300 såret i angrepet. I en epost til den danske avisa bekreftet det israelske militæret at F-35-flyene var med på bombeangrepet. 

Andrew Curtis er militæranalytiker og tidligere offiser i det britiske luftvåpenet. Til de danske nettstedene forklarer han at F-35-flyet ikke bare er et komplekst våpensystem, men også et avansert informasjonssystem. 

I tillegg til å bombe militære mål med stor presisjon, samler flyene etterretning – som beskytter de israelske soldater på bakken, samtidig som informasjonen gir IDF data til å peke ut nye bombemål. 

Kampflyene brukes av USA og 19 andre land, deriblant Storbritannia, Australia, Tyskland, Japan, Sør-Korea, Israel og Norge. 

USA og Israel har inngått en avtale om at den amerikanske våpenprodusenten Lockheed Martin skal levere 25 nye F-35-fly fra 2028 og framover. 

Hva vet vi om Norges bidrag til F-35-flyene? 

Ifølge Forsvarsdepartementet leverer følgende selskap komponenter til F-35: Kongsberg Defence and Aerospace (KDA) Kongsberg Aviation Maintenance Services (KAMS), Kitron og  GKN Aerospace Norway. 

Vi har kontaktet de fire selskapene, i tillegg til underleverandøren Berget AS, for å få en oversikt over hva slags deler de leverer til kampflyene.

• Kongsberg Defence & Aerospace

Produserer deler i kompositt og titan til flyskroget. Delene er laget av karbonfiber, en type armert plast, et lett og svært sterkt materiale. Det dreier seg om ulike deler til flykroppen, som paneler, inspeksjonsluker og festeanordninger til haleroret. Kongsberg Gruppen leverer også «luft-til-luft»-pyloner til F-35 fly. Dette er festeanordningene for missiler på utsiden av flyet. Det er disse som holder og slipper de eksplosive ladningene. Pylonene kan tas av og på, avhengig av om flyet brukes til etterretning eller som kampfly. 

Kommunikasjonsdirektør i Kongsberg Gruppen, Ronny Lie, kan verken bekrefte eller avkrefte at delene fra Kongsberg finnes på flyene som brukes av IDF. Men overfor Faktisk.no opplyser han at Kongsberg Gruppen er F-35-flyenes hovedleverandør på delene de leverer.

• Kitron

Produserer elektroniske komponenter til flyets systemer for kommunikasjon, navigasjon og identifikasjon. De leverer også moduler til flyets radar, samt bakplan-moduler som brukes til integrasjon av elektronikk.

Finansdirektør Cathrin Nylander i Kitron vil ikke uttale seg om hvorvidt Kitrons produkter kan være en del av alle F-35-flyene. I sitt svar til Faktisk.no viser hun til at Kitron forholder seg til regelverket for norsk eksportkontroll.

• GKN Aerospace Norway 

Produserer deler til flymotoren.

Kommunikasjonssjef Cathrine Kvitnes opplyser til Faktisk.no at delene inngår i en motorkonstruksjon og utgjør en liten og teknisk begrenset del av et større system. Ifølge Kvitnes er selskapet ikke eneleverandør for delene de leverer. GKN har ikke informasjon om hvor delene til slutt ender opp eller hva de brukes til. 

• Berget AS  

Produserer små mekaniske deler til F-35.

Berget AS har tidligere levert direkte til Lockheed Martin, men ifølge administrerende direktør Inge Flaten leverer de nå delene til Kongsberg Gruppen og Kitron. Flaten sier til Faktisk.no at de forholder seg til norske myndigheter og anbefalingene derfra. 

• Kongsberg Aviation Maintenance Services (KAMS)

Drifter en vedlikeholdsstasjon for flymotorene til F-35. Arbeidet gjøres på oppdrag fra det amerikanske selskapet Pratt & Whitney som bygger flymotorene til F-35. 

Verkstedet som ligger på Rygge er ett av fire F-35-flymotorverksteder i verden, der motorene kommer inn som moduler. I tillegg til vedlikehold gjør verkstedet også oppgraderinger og modifikasjoner.

Pratt & Whitney har ansvaret for å sende flymotorene videre til landene som bruker F-35-fly. Ifølge Kongsberg Gruppens egne hjemmesider betjener verkstedet hele den globale flåten av F-35-motorer. 

Fra Kongsberg Gruppen får vi opplyst at de andre verkstedene for F-35s flymotorer utenfor USA, ligger i Australia, Japan og Nederland. I tillegg har Israel et eget verksted drevet av det israelske selskapet Bet Shemesh Engines. Ifølge kommunikasjonsdirektør Ronny Lie har det ikke vært flymotorer fra israelske fly på Rygge.

– Vi har gjort undersøkelser som viser at ingen av flymotorene som har gått inn eller ut av KAMS depoter, kommer fra Israel eller har blitt sendt til Israel, sier Lie.  

Hva betyr det at Norge er del av F-35-programmet? 

I 2008 vedtok Stortinget en avtale om å kjøpe 52 F-35-kampfly fra Lockheed Martin. Flykjøpet, som i dag er beregnet til 90,2 milliarder kroner, var den gang den største militære anskaffelsen Norge hadde gjort. 

Som en del av avtalen ble Norge innlemmet i F-35-programmet, et våpenindustrielt samarbeid mellom USA og åtte partnerland; USA, Storbritannia, Italia, Nederland, Canada, Australia, Danmark og Norge. En viktig del av avtalen var at norske selskap og norsk våpenindustri fikk være med på utviklingen av det som er kalt verdens mest avanserte jagerfly. 

I artikkelen  «A Powerful Partnership» roser Lockheed Martin og F-35-programmet  det sterke og gode samarbeidet med Norge. I en tidligere versjon av artikkelen ble det framhevet at alle F-35-fly hadde komponenter produsert og levert av norske selskap, men dette er nå fjernet.  

Hvorfor er F-35-samarbeidet viktig for Norge?

Norske myndigheter fremhever at F-35-samarbeidet har ført til kompetanseheving og verdiskaping innenfor norsk militærteknologi.

Det har også bidratt til at Norge fikk en global vedlikeholdsstasjon for F-35s flymotorer sammen med et reservedelslager for F-35. Kongsberg Gruppen bygger nå et nytt depot for vedlikehold av skrog på de norske F-35-kampflyene i Rygge. Depotet vil være en del av den globale vedlikeholdsløsningen for F-35.

Samarbeidet har også ført til kontrakter for norsk næringsliv. I 2020 uttalte daværende forsvarsminister Frank Bakke-Jensen til Teknisk Ukeblad at Norges deltagelse i F-35-programmet hadde ført til produksjonskontrakter for 7,5 milliarder kroner i norsk industri.

Fagbladet trakk også fram eksportmuligheter knyttet til F-35 for ammunisjonen Apex som produseres av det norske selskapet Nammo og missilet Joint Strike Missiles som er utviklet av Kongsberg Gruppen og som er nært knyttet til F-35-systemet.

Hva sier FNs våpenhandelsavtale?

Sammen med 116 land over hele verden har Norge godkjent og  ratifisert FNs våpenhandelsavtale The Arms Trade Treaty. Avtalen pålegger Norge å gjøre vurderinger av hvorvidt norske våpen kan bli brukt til krigsforbrytelser.

Ifølge avtalen skal ikke Norge tillate eksport av våpen eller våpendeler, dersom myndighetene på det tidspunktet de gir tillatelsen, vet at delene vil kunne brukes til å begå krigsforbrytelser eller folkemord.

I januar 2024 slo Den Internasjonale domstolen (ICJ) fast at påstanden om folkemord i Gaza var troverdig. I juni samme år krevde en gruppe menneskerettighetseksperter utnevnt av FN at stater og selskaper må stoppe våpenoverføringer til Israel umiddelbart. Hvis ikke risikerer de å bli ansvarlige for brudd på folkeretten, som krigsforbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Det går fram av en uttalelse fra FN 20. juni 2024.

Hva gjør andre F-35-partnere? 

Så langt har ingen av landene som er del av F-35s leverandør-kjede trukket seg fra samarbeidet. Men den katastrofale situasjonen på Gaza gjør at humanitære organisasjoner i flere land har gått rettens vei for å få en juridisk avklaring.

I Nederland har en domstol stoppet leveringen av reservedeler til F-35-fly som tidligere ble sendt direkte til Israel. Delene ble tidligere sendt fra et nederlandsk reservelager. Saken er anket til høyesterett.

I juli i år avviste Storbritannias High Court of Justice en tilsvarende sak fra den palestinske menneskerettighetsorganisasjonen Al-Haq. Med støtte fra Amnesty International, Human Rights Watch og Oxfam hevdet organisasjonen at Storbritannias leveranser av F-35- komponenter er i strid med folkeretten og Storbritannias våpeneksportlov og derfor må opphøre. De fikk ikke medhold i retten. Britisk høyesterett mente den ikke har den konstitusjonelle myndigheten til å gripe inn i et flernasjonalt forsvarssamarbeid. Ifølge BBC skjøv retten spørsmålet videre til politikerne. 

I Danmark ventes en lignende rettssak å komme opp for dansk høyesterett i mars 2026.

 Hva sier Redd Barna? 

Redd Barna har bedt de fire norske selskapene som leverer flydeler til Lockheed Martin om å gi en risikovurdering for hva komponentene de produserer for F-35 kan bli brukt til som del av den globale F-35-flåten. 

Organisasjonen viser til åpenhetsloven som krever at alle norske produsenter har et ansvar for at deres varer og tjenester ikke fører til brudd på menneskerettighetene. Loven sier også at selskapene må levere en aktsomhetsvurdering av hvorvidt produktene blir brukt til å begå folkerettsbrudd av mottakeren.

Redd Barna mener derfor selskapene må lage en risikovurdering for hvordan F-35-flyene kan bli brukt i Israel sine militæroperasjoner på Gaza. De viser til at F-35-programmet er en del av et større industrisamarbeid hvor Norge også inngår, selv om delene fra de norske selskapene kun sendes til USA.

Organisasjonen har fått medhold fra Forbrukertilsynet om at selskapene må levere aktsomhetsvurderinger. 

Hva sier selskapene?

Kongsberg Gruppen er den største og viktigste av de norske selskapene. Den norske staten eier halvparten av det internasjonale teknologiselskapet. 

Kommunikasjonsdirektør i Kongsberg Gruppen, Ronny Lie, viser til at Norge og USA har en forpliktende og langsiktig industriavtale. På spørsmål om hva F-35-samarbeidet har betydd for Kongsberg Gruppen nevner han teknologi- og kompetanseutvikling. 

– Dersom Norge ikke hadde hatt samarbeid med USA på våpen og våpensystemer, så hadde ikke Norge kunne donere det verdensledende luftvernsystemet NASAMS til Ukraina. Vi speiler norske sikkerhetsbehov og følger det norske regelverket, sier Lie til Faktisk.no. 

På spørsmål om hvorvidt Kongsberg Gruppen har utført aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven presiserer Lie på epost at selskapet har gjennomført omfattende risikovurderinger for menneskerettighetspåvirkning på tvers av alle sine forretningsområder.   

– Norge og Kongsberg Gruppen har en langsiktig industriavtale på F-35 som skal ivareta norsk sikkerhet og allianseforpliktelser. All eksport er underlagt strenge norske eksportregler som også hensyntar humanitærrett og menneskerettigheter, står det i eposten.

GKN Aerospace Norway viser til at de gjennomfører regelmessige aktsomhetsvurderinger etter åpenhetsloven, men at de ikke har identifisert noen direkte kobling mellom GKN Aerospace Norway og menneskerettighetsbrudd i Israel. I en epost til Faktisk.no skriver kommunikasjonssjef Cathrine Kvitnes at selskapet erkjenner ansvaret for å vurdere tilknytningen til risiko for negativ påvirkning. 

–  Vi har ikke identifisert noen direkte kobling mellom vår virksomhet og menneskerettighetsbrudd i Israel, skriver Kvitnes.

– Dersom ny informasjon skulle avdekke en direkte kobling til negative konsekvenser for menneskerettighetene, vil vi iverksette nødvendige tiltak i henhold til våre forpliktelser.

Kitron svarer at deres leveranser av elektroniske komponenter er en del av industrisamarbeidet som var en politisk forutsetning for Norges kjøp av F-35. 

– Her, som i andre situasjoner, forholder Kitron seg lojalt til regelverket for eksportkontroll som norske politikere til enhver tid fastsetter, skriver finansdirektør Cathrin Nylander i en epost.  

Hva sier norske myndigheter? 

Redd Barna mener at også norske myndigheter har en forpliktelse til å undersøke risikoen for videresalg til andre land etter den internasjonale våpenhandelsavtalen. 

– Dersom du tillater at norske selskaper eksporter til noen som videreselger til et land som bryter folkeretten, så skal du gjøre en risikovurdering av hva det du har solgt kan bli brukt til, sier Mads Harlem, spesialrådgiver og advokat i Redd Barna.

Organisasjonen krever at norske myndigheter innfører en sluttbruker-erklæring også fra allierte, etter det norske eksportkontrollregelverket. 

Til Faktisk.no opplyser Utenriksdepartementet (UD) at det er  eksportkontrollregelverket i det landet som eier våpensystemet som gjelder ved eksport, det vil si USA i tilfelle F-35-flyene. 

Selv om Norge ikke tillater eksport av forsvarsmateriell direkte til Israel, viser UD til at norske bedrifter kan få tillatelse til å levere deler og komponenter til F-35, som altså oppfattes som amerikansk eiendom.

«Når slike deler samordnes med deler fra andre leveringskilder og det ferdige produktet ikke fremstår som norsk, kan slike delleveranser tillates. Med 'delleveranser' menes leveranser av varer som ikke har noen selvstendig funksjon som våpen, og hvor det ferdige produktet ikke fremstår som norsk», skriver UD i en epost. 

Faktisk.no har spurt UD om hva slags mulighet Norge har til å sette krav til USA om at norske våpenkomponenter ikke skal brukes i de israelske F-35-flyene. 

Vi har også spurt om hva slags aktsomhetsvurderinger norske myndigheter gjør av flydeleksporten til Lockheed Martin. 

Utenriksdepartementet har ikke svart på disse spørsmålene.