Etterforsket minst 39 dronesaker på en måned

I løpet av noen dager i månedskiftet september til oktober fikk politiet i Nordland inn stadig nye meldinger. Droner var sett i områder der det er forbudt å fly. 

Det er særlig én av dem, i Narvik 1. oktober, som peker seg ut. Det kan ha vært en større drone med vinger, en såkalt «fixed wing drone».

– Jeg kan ikke si så veldig mye mer om det enn at det gir en beskrivelse som ut fra en melder, med litt kunnskap om dette, gir inntrykk av at det kan være en sånn type drone. Det sier politiadvokat Torbjørn Ingebrigtsen Sandbu i Nordland politidistrikt. 

Den større dronen har ikke blitt omtalt tidligere, og er en av 12 saker som etterforskes i Nordland.

– Hva gjør dere da, når du skjønner at det kan være snakk om en større drone? 

– Det er jo den type observasjon som er av særlig interesse, så det jobber vi videre med. Uten at jeg vil gå mer inn på akkurat hva.

Over hele Norge har politiet fått meldinger om droneflyvninger
i forbudsområder. 

Noen steder har observasjonene stoppet flytrafikken og ført til arrestasjoner. Flere danske flyplasser har også vært stengt i perioder. 

Nå etterforsker politiet observasjoner over hele landet, men hvor sikre er de på at det er droner?

Nesten 500 meldinger

Så langt i år har Luftfartstilsynet registrert 490 tilfeller i Norge, der noen har rapportert inn om droner. 

De siste årene har det vært en stor økning. I hele fjor ble det registrert 656 tilfeller.

– Det er vanskelig å si om dette handler om økt rapportering eller økt forekomst, sier senior kommunikasjonsrådgiver i Luftfartstilsynet, Hanne Risa.

Politiet på sin side etterforsker særlig meldinger om droner nær flyplasser, militære anlegg eller andre skjermingsverdige objekter, som for eksempel vannkraftanlegg.

Det handler ofte om droner som befinner seg et sted de ikke har lov å være, ifølge Risa. 

Det kan være tekniske problemer i kommunikasjonen med droneoperatører, inntrengninger i luftrom, nærpasseringer eller droner som kolliderer med terreng.

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev. 

I et flertall av sakene som har vært omtalt i media den siste måneden, har politiet ikke klart for seg hvem som står bak. De mangler ofte også tekniske bevis, som bilder og video.

Det er heller ikke sikkert at det er en drone som har blitt observert. Til og med politi og militære kan ta feil, skulle det vise seg. 

Her er dronesakene

Faktisk.no har kontaktet samtlige politidistrikt i Norge. Alle sier at de har fått en rekke henvendelser fra publikum om droner den siste tiden.

I noen av sakene har politiet delt lite informasjon om sted og hendelsene. 

Trykk på ikonene for å se beskrivelse av hendelsene. 

«Drone» var himmellegeme

Forsvaret og politiet meldte selv om droner over Ørlandet hovedflystasjon lørdag 27. september. 

Dette er Luftforsvarets kampflybase med de nye F-35 jagerflyene, og de meldte at det var minst to droner.

Men, nå har politiet avsluttet etterforskningen og konkludert med at det er svært lite sannsynlig. Ifølge Trøndelag politidistrikt var det trolig blinkende himmellegemer.

Politiet i Sør-Øst har etterforsket fire tilfeller med drone på Sandefjord Lufthavn Torp. To av sakene endte med forelegg, én med påtaleunnlatelse og den siste er fortsatt under etterforskning. 

Oslo politidistrikt har ikke gitt tilbakemelding på sine saker.

– Ingen tilknytning til andre land

I minst seks tilfeller den siste måneden har en eller flere personer fått bot eller fått dronen sin inndratt av politiet, fordi dronen var innenfor forbudssoner. 

I Bardufoss ble et kinesisk ektepar siktet for å fly drone ved Bardufoss lufthavn og hjemmebasen til flere store avdelinger i Hæren og Luftforsvaret.

Paret skal ha reist rundt i Norge med bil i noen uker. Politiet fant bilder av skjermingsverdige objekter på minnekortet til dronen, og den ble inndratt.

Ingen av droneobservasjonene er foreløpig bekreftet å ha tilknytning til statlige aktører i andre land. Det sier Martin Bernsen, seniorrådgiver i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) til Faktisk.no.

– Vi er i fortløpende kontakt med politiet som mottar opplysningene, og gjør vurderinger om dette faller inn under PSTs ansvarsområder.

«Alvorlig angrep»

Også i Danmark har droneobservasjoner påvirket flytrafikken i flere tilfeller. 22. september, altså samme kveld som Gardermoen stengte flytrafikken i flere timer, var også luftrommet over Københavns lufthavn stengt. 

Natt til onsdag 24. september fikk dansk politi meldinger om droner over flyplassene i Aalborg, Esbjerg, Sønderborg og Skrydstrup. 

– Det er det hittil mest alvorlige anslaget mot dansk kritisk infrastruktur, uttalte den danske statsministeren Mette Frederiksen etter droneobservasjonene ved Kastrup.

Selv om etterforskning i noen av tilfellene skal ha avkreftet at det var droner, konkluderer etterretningstjenesten med at Russland for tiden fører en hybridkrig mot Danmark. 

– Ingen tvil

Bruno Oliveira Martins er seniorforsker ved Prio og mener det er flere ting som gjør at danske myndigheter har vært offensive i sine uttalelser etter droneobservasjonene. 

Både at landet dette halvåret har overtatt det roterende EU-formannskapet, og at de nylig har valgt å ta del i EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk.

– Alt dette til sammen gjør at den danske regjeringen føler at de må ta hendelsen på alvor og vise handlekraft, sier Martins. 

–  I tillegg er Danmark under økt internasjonalt press som følge av USAs retoriske offensiv mot Grønland. Regjeringen har tydelig hevet sin profil i utenriks- og sikkerhetsspørsmål, og ønsker å kommunisere utad at Danmark ikke er et land man skal tukle med.

Her i Norge har derimot ingen slike utsagn kommet fra myndighetene. Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) uttalte på en sikkerhetskonferanse i slutten av september at vi ikke er under angrep og at de observerte dronene er overvåkningsdroner. 

Martin vil ikke spekulere i om Russland står bak noen av de mange droneobservasjonene den siste måneden. 

Likevel, basert på tidligere hendelser som russisk cyberangrep mot et damanlegg i Bremanger, jamming av GPS-signaler i Finnmark, russiske fly som krenket norsk luftrom flere ganger tidligere i år, og den spionsiktede russeren ved UiT, mener Bruno Oliveira Martins at en ting er sikkert: 

– Det er ingen tvil om at Russland bedriver hybrid krigføring i Norge, sier Martins.