Aftenposten felt i PFU: Her er TikTok-videoen

TikTok har en funksjon som foreslår søkeord knyttet til videoer, og søkeordene dukker opp på selve videoen. Problemet er at mediene ikke selv har kontroll over disse ordene. Også når et medium anonymiserer fornærmede eller kilder, kan TikToks algoritmer «røpe» hvem saken handler om i søkefeltet.

Nøyaktig hvordan algoritmene fungerer, er en forretningshemmelighet. Men TikTok henter informasjon fra ulike kilder, og kobler den sammen. Algoritmene tar ikke hensyn til etikk, har flere medier fått erfare. 

Navn på fornærmede kvinner ble avslørt

Under rettssaken mot Marius Borg Høiby skjedde det som ikke skulle skje: Navn på flere av de fornærmede kvinnene dukket opp som søkeforslag på innlegg hos NRK og Aftenposten. Dette skjedde selv om kvinnene var anonymisert i selve videoen.

Dette var det flere som reagerte på, blant annet Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær i Norsk Redaktørforening.

– Her ser vi tydelig hvor galt det kan gå når teknologiselskapene trer inn i redaktørrollen. Det er et åpenbart presseetisk problem, og det ser overhodet ikke bra ut, uttalte hun.

Foreningen sendte så et brev til TikTok med en klar oppfordring om at funksjonen skulle fjernes. 

Klaget inn til PFU

Spørsmålet om hvem som har ansvaret når algoritmene selv foreslår søkeord, havnet på bordet hos Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Subjekt-redaktør Danby Choi klaget inn Aftenposten etter at avisen omtalte en straffesak mot ham som senere ble henlagt. Choi reagerer på fremstillingen av ransakelsen av telefonen hans. Han påpeker at politiet kun fikk tilgang til spesifikke data, slik at etterforskningen kunne gjennomføres uten at det gikk på bekostning av kildevernet.

Choi er også svært kritisk til TikTok-publiseringen.  

Da Aftenposten publiserte på TikTok, genererte algoritmen automatisk søkeforslag basert på informasjon hentet fra andre kilder på nettet, som avisen selv hadde utelatt i videoen.

I søkefeltet fikk TikTok-brukere servert grove beskyldninger mot Choi.

– Jeg ble mildt sagt oppgitt. Aftenposten bruker Tiktok for å nå flere brukere, men da må de også ta ansvaret. De kan ikke fortsette å publisere på Tiktok dersom de mister fullstendig kontroll, skriver han i en melding til Faktisk.no. 

Ifølge Choi ble han lovet at detaljer i saken ikke skulle offentliggjøres, og derfor bidro han med sitater i Aftenposten-saken. 

– Når Aftenposten likevel publiserer på en plattform som overkjører dette løftet, svikter kildevernet, skriver han. 

Slik så søkefeltet ut på videoen: 

Da Choi kontaktet Aftenposten, ble videoen fjernet.

Felt etter publisering på TikTok

25. mars ble Aftenposten felt i PFU. De ble felt på 4.1 i Vær Varsom-plakaten. I dette punktet står det: 

«Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon».

I PFU-basen står det at det var av offentlig interesse å omtale at en sjefredaktørs telefon ble beslaglagt og ransaket, og redaktøren måtte akseptere å bli omtalt med navn og bilde. 

Aftenposten ble imidlertid felt av PFU for ikke ha opptrådt tilstrekkelig varsomt da avisen publiserte en video på Tiktok.

Kritisk til at det samme skjedde igjen

Choi er kritisk til at Aftenposten fikk samme utfordring da navn på fornærmede kvinner dukket opp under rettssaken. Dette skjedde til tross for at Choi allerede hadde gjort avisen oppmerksom på problemet. Han håper PFU-behandlingen kan bidra til å skjerpe medienes bruk av sosiale medier.

– Aftenposten kan ikke fortsette å publisere på TikTok dersom de gang på gang ser at det bryter med presseetikken. Anonymiserte forhold blir avslørt, og det vitner om en meget slapp holdning til kildevernet.

– Har ikke truet kildevernet på TikTok

Stabssjef i Aftenposten, Morten Andersen, svarer på vegne av avisen. Han er ikke med på at Aftenposten har en slapp holdning til kildevernet. 

– TikTok-søkefeltet har ikke noe med kildevern å gjøre. Kildevern handler primært om å beskytte identiteten til kilder som vi i pressen har lovet anonymitet. Det føles spesielt å måtte forklare det for en sjefredaktør. Han må være mer forsiktig med hva slags anklager han kommer med. Aftenposten har ikke publisert noe på TikTok som har truet kildevernet, skriver han i en e-post til Faktisk.no. 

Andersen påpeker at Choi har ønsket en lukket behandling. 

– Av respekt for PFUs behandling avstår jeg fra å gå i detalj om saken. Vi har avvist at det foreligger brudd på god presseskikk.

Subjekt-redaktøren begrunner den lukkede behandlingen med at sakens detaljer krever det, og understreker at han tar hensyn til flere parter enn seg selv.

– Jeg har bedt om at det gjøres opptak av behandlingen, og at den legges ut, såfremt PFU-medlemmene omgår å snakke om de anonymiserte detaljene, eller såfremt man greier å klippe bort dette i ettertid, skriver han. 

Faktisk.no har også spurt om Aftenposten har skrudd av søkefeltet, og hvilken informasjon de har fått fra TikTok. 

– På generelt grunnlag kan jeg si at det er svært vanskelig å kommunisere med TikTok. Vi har sendt mange henvendelser til dem uten å få svar. Fenomenet med søkefelt og søkeord gjelder alle de store redaktørstyrte mediene i Norge. Det gjelder også Danby Choi som selv har publisert en rekke videoer på TikTok med søkefelt og søkeord utenfor hans kontroll, skriver stabssjefen.

TikTok tilbyr en løsning 

I starten av mars ble Faktisk.no kontaktet av TikToks kommunikasjonsavdeling i Norden. De tilbød en løsning: Faktisk.no kunne nå få skru av søkefeltet på sine videoer.

TikTok opplyste at det å fjerne søkefeltet kan føre til at videoene når ut til færre folk. Faktisk.no ba om sitater til en sak, men fikk beskjed om å vente på svaret de skulle sende til Norsk Redaktørforening. 

Til tross for at TikTok nå tilbyr en «av-knapp», vil de ikke svare på hvordan ordningen fungerer. Etter flere purringer har selskapet ikke svart på:

Kan alle medier skru av denne funksjonen, eller bare noen utvalgte? 

Hvor mye vil rekkevidden (visningene) faktisk falle hvis de gjør det?

Kan det være andre ulemper ved å skru det av?

Kan mediene være trygge på at TikTok ikke skrur funksjonen på igjen senere?