Artikkel

 Iran: Barneskolen lå rett ved et militæranlegg 

Nå granskes det om angrepet som kan ha drept 160 skoleelever var en ren feil. Faktisk.no har analysert satellittbilder.  

Satellittbilder fra 2016 viser etableringen av skolen. Det som tidligere var en del av militærbasen, er nå skilt ut som et eget område, sikret med gjerder og egne innganger for elever, ansatte og foreldre.
Publisert Sist oppdatert

Lukk

Bygg inn artikkelen

Kopier og lim inn HTML-koden nedenfor på siden der du vil bygge inn denne artikkelen.

Tilpass innebygd innhold







Barneskolen, som ligger i den lille byen Minab sør i Iran, ble angrepet om morgenen lørdag 28. februar. 

Ingen har tatt på seg ansvaret. 

Det totale dødstallet er ikke bekreftet av uavhengige kilder, men Irans utenriksminister skrev i en oppdatering mandag at minst 160 elever ble drept. 

Irans utenriksminister skrev på X at over 160 barn ble drept i angrepet den 28. februar.

I krig skal partene skille mellom sivile og militære mål. Å bevisst rette et angrep mot sivile er en krigsforbrytelse. For å vurdere om angrepet på skolen var lovlig, blir det derfor viktig å finne ut om skolen var selve målet, eller om den ble rammet i et angrep mot militærbasen like ved.

UNESCO, FNs organisasjon for blant annet utdanning, sier at bombingen av barneskolen utgjør et alvorlig brudd på humanitærretten

Det iranske nyhetsbyrået, IRNA, delte dette bildet av en blodig skolesekk.

Satellittbilder fra Planet Labs viser skolens området i 2014 og hvordan det så ut etter angrepet i 2026: 

Amerikanske angrep i regionen

Angrepet på skolen skjedde i sammenheng med et angrep på en militær marinebase som skolen ligger vegg-i-vegg med. New York Times og andre nyhetssider kom til denne konklusjonen gjennom analyse av videomaterialet som ble tilgjengelig etter angrepet. 

Samtidig har amerikanske uttalelser om militære operasjoner i Iran indikert at USA angrep maritime mål i nærheten i samme tidsrom som skolebygningen ble truffet (arkivert versjon her).

USA drev militære operasjoner nær Hormuzstredet i samme tidsrom som angrepet mot jenteskolen i Minab.

Angrepet skjedde før klokken 11, lokal tid. Noen timer senere publiserte Irans statseide nyhetskanal, Press TV, en video som viser den sammenraste barneskolen og man ser røyk som velter opp i bakgrunnen, trolig fra marinebasen: 

Uenighet om skolens rolle

I sosiale medier hevder enkelte at skolen kan ha blitt truffet ved et uhell fordi den ligger vegg-vegg med IRGC-basen Sayyid al-Shuhada. Andre påstår at skolebygningen fremdeles var en integrert del av det militære komplekset.

Flere hevder på sosiale medier at skolen er en del av militærbasen som ligger ved siden av den.

Al Jazeera stiller spørsmål ved hvorvidt skolen i Minab var et utvalgt mål for angrepet. De skriver at skolen er underlagt den iranske revolusjonsgardens marine og at det går i hovedsak barn av militært ansatte der. Avisen understreker at dette ikke endrer skolens status som et sivilt mål under internasjonal humanitær rett.  

The Guardian rapporterer samtidig at skolen på ingen måte var eksklusiv for militærfamilier. Shiva Amelirad, en representant for iranske læreres fagforeninger, forklarer at mange barn fra lokalmiljøet også gikk der.

2013 til 2026: Fra militærområde til barneskole

Ved å sammenligne satellittbilder, har Faktisk.no, funnet tydelige tegn på at skolen lå utenfor gjerdene til det militære anlegget. 

Selv om skolen tidligere var en del av basen, har den i minst ti år vært fysisk separert fra den. Satellittbilder fra Google Earth (2013–2026) dokumenterer hvordan denne separasjonen har foregått steg for steg. Al Jazeera har også gjort en analyse av disse satellittbildene.

I 2013 viser satellittbildene at området fungerte som én lukket militær enhet. Skolen eksisterte ikke som en sivil institusjon, og bygningene lå innenfor basens ytre murer, med fem vakttårn, ett i hvert hjørne. Det fantes kun én hovedport for hele komplekset, og interne veier knyttet alle bygningene sammen uten hindringer. Det var ingen synlige tegn på sivil aktivitet. 

Tre år senere ser vi de første tydelige endringene. Nye indre murer ble reist og skiller nå skoleområdet fra selve militærbasen. To av de militære vakttårnene ble fjernet i denne sonen, og tre nye innganger ble etablert direkte fra gaten og inn til skoleområdet.

Satellittbilder fra 2013 viser at hele området der skolen ligger i dag, den gang var en del av militærbasen. Området var inngjerdet med vakttårn i hvert hjørne, og det var kun én inn- og utgang til komplekset.
Satellittbilder fra 2016 viser imidlertid at det er gjort omfattende endringer. Det er nå bygget skillemurer og etablert tre separate innganger for elever og lærere, i tillegg er to av vakttårnene fjernet.

I 2018 er transformasjonen fullstendig. Bildene viser nå tydelig sivil aktivitet. Det er en fotballbane innenfor skolens område, og muren rundt skolen er malt i forskjellige farger. 

Et satellittbilde fra 2018 viser både en idrettsbane, vegger malt i forskjellige farger og sivile biler foran skolen. Dette bekrefter områdets sivilie bruk.

Disse fargerike veggene, som er godt synlige på Google Earth, samsvarer med videoopptak gjort av sivile på bakken umiddelbart etter angrepet i 2026.

En video som viser de fargerike veggene rundt skolen.

Da angrepet startet morgenen 28. februar traff missilene både den militære basen og skolebygningen. 

Skolen hadde på dette tidspunktet vært fysisk adskilt fra militærkomplekset i over ti år, og kartdata viser dette. 

Hvem sto bak angrepet?

Faktisk.no har ikke funnet bilder eller videoer som viser synlige våpenfragmenter, som kunne gitt en indikasjon på hvem som sto bak. 

Det amerikanske forsvaret etterforsker hendelsen, uttalte USAs forsvarsminister Pete Hegseth på en pressekonferanse onsdag. Der uttalte han at «vi undersøker saken. Vi angriper selvfølgelig aldri sivile mål, men vi ser nærmere på dette og gjennomfører nå en etterforskning» (arkivert versjon her). 

Nyhetsbyrået Reuters skriver at deres kilder går langt i å mene at det er sannsynlig at det er amerikanerne som er ansvarlige. 

Nadav Shoshani, talsmann for det israelske forsvaret (IDF), uttalte at de for øyeblikket ikke er kjent med noen IDF-operasjoner i det aktuelle området.

Falske påstander om iransk rakett

Det sirkulerer også påstander i sosiale medier om at en feilavfyrt iransk missil var ansvarlig for angrepet på skolen.

Iransk rakett som feilet under oppskytning i Zanjan.

Påstanden er blant annet delt av kontoen «Chayas Clan», som beskriver seg som «et team av eksperter og analytikere innen rettsmedisin, cyber og propaganda».

Her er påstanden delt på X.

 I et innlegg skriver kontoen at en mislykket rakettoppskytning i Iran førte til at raketten falt ned og traff skolen. Ifølge innlegget skal iranske myndigheter deretter ha hevdet at angrepet kom fra USA eller Israel.

Den samme påstanden er også delt av kontoen «Gazawood – Pallywood-sagaen» på X (arkivert versjon her). De hevder at et bilde viser en rakett fra den iranske revolusjonsgarden (IRGC) som feilet og traff barneskolen i Minab.

Her er påstanden delt på X.

Bildene som brukes for å underbygge påstanden er ikke fra Minab. På bildet kan man se «Ava Dental Clinic» nederst til høyre i bildet. En sammenligning med bilder av klinikken på Google viser at bildet er tatt i byen Zanjan i Iran.

Nederst i høyre hjørne er «Ava Dental Clinic»
«Ava Dental Clinic» i Zanjan.

Zanjan ligger rundt 1600 kilometer fra Minab. Det betyr at bildet av rakettoppskytningen ikke er fra området der skolen i Minab ligger, og dermed heller ikke kan dokumentere påstanden om at en mislykket iransk rakett traff barneskolen i Minab.

Det er cirka 1600 kilometer mellom Minab og Zanjan.

Telegram-kanal påstår iransk rakett traff skole

Et skjermbilde av en video sirkulerer i sosiale medier. Den er fra en Telegram-kanal kalt «Radio Gilan» (arkivert versjon her). 

Det hevdes på X at innlegget på Telegram stemmer.

I innlegget hevdes det at en rakett fra luftforsvaret til den iranske Revolusjonsgarden traff en skole i Minab i Hormozgan-provinsen i Iran. 

Dette er teksten på Telegram-innlegget.

Ifølge Telegram-kanalen skal Revolusjonsgarden selv ha opplyst at hendelsen var en utilsiktet feil, og at de ansvarlige vil bli straffet strengt. Bildet viser en ødelagt bygning med røyk og mennesker samlet utenfor.

Telegram-kanalen «Radio Gilan».

Navnet på kanalen kan skape forvirring. «Radio Gilan» på Telegram er ikke det samme som den statlige radiostasjonen IRIB Radio Gilan. Den statlige kanalen er en regional radiostasjon i Iran som eies av statskringkasteren Islamic Republic of Iran Broadcasting (IRIB), og sender nyheter og programmer for Gilan-provinsen.

YoutTube-kanalen til Payman Behboudi/Radio Gilan.
Informasjon om Youtube-kanalen.

Telegram-kanalen «Radio Gilan» er derimot en uavhengig konto på sosiale medier. Kanalen har også en YouTube-konto i navnet til iraneren Payman Behboudi. I informasjonen om YouTube-kanalen oppgis Østerrike som lokasjon. 

Behboudi har også lenket til Telegram-kanalen i biografien på sin egen Instagram-konto. Der beskrives kanalen som «den eneste offisielle siden til Radio Gilan», og teksten bruker slagordet «nasjonal løve og sol-revolusjon». Løven og solen var symbolet i Irans flagg før revolusjonen i 1979, og brukes i dag ofte av opposisjonelle bevegelser mot det nåværende regimet. 

Instagram-profilen til Payman Behboudi, som linker til Telegram-kanalen.

Faktisk.no har heller ikke funnet dokumentasjon på at iranske myndigheter har opplyst at angrepet skyldtes en feil fra deres side. Det er heller ingen andre indikasjoner på at det skulle være Iran som står bak.

Lukk

Bygg inn artikkelen

Kopier og lim inn HTML-koden nedenfor på siden der du vil bygge inn denne artikkelen.

Tilpass innebygd innhold