Putins medieoffensiv etter «Operasjon Spindelvev»

1. juni gjennomførte Ukraina det som raskt ble kjent som «Operasjon Spindelvev», en koordinert militæraksjon mot flere russiske militære mål.

I timene og dagene etter angrepet ble russiske statskontrollerte medier, blogger og sosiale medier fylt av konkurrerende framstillinger av hva som hadde skjedd på russisk og ukrainsk jord denne søndagen.

Faktisk.no har kartlagt hvordan russiske medier tonet ned angrepet og fremstilte hendelsen. Vi har undersøkt artikler publisert i tre dominerende statlig kontrollerte medier i Russland: Russia Today (RT), TASS og RIA Novosti.

Ukrainsk «stunt»

Vår kartlegging av russiske nettmedier viser flere likhetstrekk i hvordan angrepet omtales og kontekstualiseres.

I etterkant av droneangrepene 1. juni formidlet RT, RIA Novosti og TASS gjennomgående narrativer som bagatelliserte de militære og strategiske konsekvensene av operasjonen, samtidig som hendelsene ble framstilt som «ukrainsk terror» eller forsøk på å sabotere pågående fredsforhandlinger.

Hos RT omtales angrepet som et «stunt» og «sabotasje», med lite skader og ingen dødsfall.

Heltevideo

RT publiserte blant annet en video som viser flere menn som kaster det som kan se ut som stein opp mot to personer stående på taket av et vogntog. En mann som blir intervjuet i en annen versjon av videoen, forklarer at mennene forsøkte å stoppe og ødelegge de ukrainske dronene ved å kaste stein mot dem.

I sosiale medier har det sirkulert flere videoer fra samme hendelse, som blant annet viser hvordan dronene ble sendt opp fra et eller flere vogntog parkert ved en kafé, nær Belaja-flybasen i det sørøstlige Sibir.

Faktisk.no har geo- og tidsverifisert flere av videoene, og kan slå fast at de er filmet på parkeringsplassen utenfor kafeen under angrepet.

I RT og blant russiske kilder i sosiale medier er fokuset på hvordan dronene ble forsøkt stoppet, og at de sivile russerne som forsøkte å stanse dronene med stein vil bli belønnet ifølge en lokal guvernør.

Demonisering av Ukraina

RIA Novosti publiserte ni artikler der et gjennomgangstema er at Kyiv er en «terrorist-aktør». Mediene vektlegger at Kyiv nå frykter reaksjoner fra Vesten, og i flere artikler rettes søkelys mot hvordan angrepet truer en mulig fredsprosess.

Andre artikler bygger videre på dette ved å omtale Zelenskyj som en terrorist og hevde at ukrainere blir opplært til å hate russere allerede som barn.

Selv om denne artikkelen er en analyse av russisk mediedekning av angrepet, er det viktig å påpeke at også Ukraina driver strategisk kommunikasjon. 

Det å gi en militæroperasjon et egennavn – som «Operasjon Spindelvev» – og raskt spre videoer og bilder fra angrepet i sosiale medier, er eksempler på virkemidler i en pågående narrativkamp.

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev.

Militære seire og ukrainsk svakhet

I TASS domineres dekningen etter angrepet av artikler om russiske militære fremskritt og ukrainske tap. I tillegg til fem artikler om selve droneangrepet, publiserte TASS tolv artikler som fremhever russisk kontroll over byer i Sumy-regionen, store ukrainske personelltap og ødeleggelser av droneverksteder.

Også togulykker og angrep mot russisk energiinfrastruktur tilskrives ukrainsk «terrorvirksomhet». Ukraina beskrives som økonomisk og militært svekket, og ikke lenger i stand til å gjennomføre større offensiver. I tillegg er det i artiklene gjentatte påstander om «frontlinjetrøtthet», «lav kampmoral» og «mangel på kvalifiserte rekrutter».

Både RT, RIA og TASS plasserer angrepene inn i en større geopolitisk kontekst, der Ukraina framstilles som et instrument for NATO, og Vesten, som hinder for fred.

«NATO proxy war»

Både ukrainske og russiske myndigheter bruker Telegram i sin krigskommunikasjon, og plattformen spiller en sentral rolle i den russiske informasjonsfæren. Også etter søndagens ukrainske droneangrep kan man se tegn til hvordan Kreml kombinerer tradisjonelle mediekanaler og sosiale medier-plattformer.

Tall fra analyseverktøyet TG Stat viser for eksempel at begrepet «NATO proxy war» (på engelsk og russisk) av russiske kanaler ble omtalt nærmere 200 000 ganger 1. juni, mot i underkant av 2000 dagen før og litt under 4000 dagen etter angrepet.

Begrepet «Ukrainian terrorism» (på engelsk og russisk) ble av russiske kanaler nevnt i overkant av 50 000 ganger 1. juni, mot omtrent 15 000 dagen før og litt over 18 000 dagen etter angrepet.

Fremstillingen av «Operasjon Spindelvev» som et ubetydelig «stunt», utført av en vestligstyrt «terrorstat», føyer seg inn i mønster og samsvarer med tidligere forskning og rapporter, blant annet fra The Digital Forensic Research Lab, som har dokumentert Russlands informasjonsstrategi i krigen mot Ukraina.