Nei, regjeringen foreslår ikke å kutte 45 millioner i tilskuddet til folke­høg­sko­lene

Folkehøgskolene opplever rekordtilstrømming av elever, men pengekutt fra regjeringen. I dag raste elever og lærere foran Stortinget.

Slik var Dagsrevyens innsalg av en sak om regjeringens foreslåtte kutt i støtten til folkehøgskolene. Programleder Atle Bjurstrøm starter det seks minutter lange innslaget slik:

Skolene og regjeringen er uenige om hvor mye som kuttes. Skolene selv mener de får 45 millioner kroner mindre, og at de kan måtte si opp folk.

Så følger en reportasje om surfende folkehøgskoleelever i Lofoten. Ungdommene trosser regnet og kaster seg ut i bølgene, mens reporter Lars-Bjørn Martinsen sier:

Regjeringen foreslår å kutte 45 millioner kroner i støtten til landets 80 folkehøgskoler.

Etter surfing i Lofoten går turen videre til Eidsvolls plass foran Stortinget. Der har et stort antall elever og lærere samlet seg for å demonstrere mot regjeringens kuttforslag. Reporter Mathias Ogre gjentar det kollegaen nettopp har sagt:

80 folkehøgskoler mottar i dag støtte, og regjeringa vil kutte til sammen 45 millioner.

Vil kutte støtten til korte kurs

Mens Bjurstrøm sa at folkehøgskolene og regjeringen er uenige om hvor stort kuttet er, fastslår både Martinsen og Ogre at regjeringen foreslår å kutte 45 millioner kroner. Ogre kommer imidlertid med en viktig opplysning:

Regjeringen ønsker ikke å finansiere kurs som ikke varer et helt år, såkalte kortkurs. Folkehøgskolerådet mener kuttet i praksis også vil ramme helårskurs.

Folkehøgskolene tilbyr nemlig to ulike kursformer:

1. Langkurs, som varer 16,5–33 uker, altså et halvt eller helt skoleår.
2. Kortkurs, som varer 2–94 dager.

I forslaget til statsbudsjett for 2018 (side 167) foreslår regjeringen å kutte støtten til kortkurs med 25 millioner kroner. De foreslår ikke å redusere støtten til langkursene, som kan vare et halvt eller helt skoleår. Det er derfor ikke riktig, slik NRKs reporter sier, at regjeringen ikke ønsker å finansiere kurs som ikke varer et helt år. I begrunnelsen for å kutte støtten til kortkursene, skriver Kunnskapsdepartementet:

Langkurs er kjerneverksemda til folkehøgskolane, og departementet vil derfor rette reduksjonen mot kortkursa.

Linedance og bridge

Norske folkehøgskoler tilbyr i dag en rekke ulike kortkurs som seniorkurs, bunadhelg, pensjonistkurs, kortkurs i qigong og meditasjon, kurs i mat fra mange land, kurs i internasjonal folkedans, volleyball, korkurs, teaterkurs for ungdom og voksne, swingkurs, kosthold og trim. Noen av folkehøgskolene tilbyr også kortkurs for psykisk utviklingshemmede.

Ifølge Syver Hanken, politisk rådgiver for fungerende kunnskapsminister Henrik Asheim (H), skjermes folkehøgskolene som har en stor andel funksjonshemmede elever, Lundheim, Peder Morset, Soltun og Ål, fra kutt i støtten til kortkurs. I en e-post til Faktisk.no skriver han:

Det gjennomføres årlig over 500 kortkurs ved landets folkehøgskoler. Det tilbys for eksempel kurs i linedance, bridge og meditasjon. Kursene er gjennomgående fjernt fra folkehøgskolenes formål, selv om det blant kortkursene også vil være kurs som gir et tilbud som er verdifullt for enkelte grupper (kurs for psykisk utviklingshemmede osv.).

Det bør ikke være en statlig oppgave å finansiere denne typen aktiviteter, spesielt når 54 prosent av deltakerne på kortkursene er over 50 år og tilhører den mest kjøpesterke gruppen i samfunnet.

Statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser at 57 prosent av deltakerne på kortkurs i 2015 var over 50 år. I fjor lå andelen på 54 prosent. I 2015 og 2016 var andelen mellom 0 og 20 år som deltok på kortkurs henholdsvis 11 og 13 prosent.

Det er altså ikke 18- eller 19-åringene som nettopp har gått ut av videregående og ønsker seg et «friår» som rammes hardest av regjeringens foreslåtte kutt. Det er i første rekke godt voksne som tar korte kurs i det som må anses å være fritidsaktiviteter.

Gjentatt i en rekke medier

Også VGTV hevdet at det foreslåtte kuttet var på 45 millioner kroner i en reportasje fra demonstrasjonen utenfor Stortinget. Videoen ble avpublisert kort tid etter at Faktisk.no tok kontakt med redaksjonen. Redaksjonssjef Rolf Sønstelie opplyser at reportasjen ble publisert ved en feil, og at den bare lå ute i to timer.

I tillegg har NTB, Utdanningsnytt og en lang rekke lokal- og regionaviser ukritisk omtalt det påståtte kuttet på 45 millioner. Blant disse er Laagendalsposten, Helgelendingen, Glåmdalen, Telemarksavisa, Ås Avis, Avisa Sør-Trøndelag, Stavanger Aftenblad, Vestby Avis, Firda Tidend, Nordre Aker Budstikke, Ringerikes Blad, Sogn Avis, Namdalsavisa og Trønder-Avisa.

Flere har reagert på måten det foreslåtte kuttet til folkehøgskolene har blitt framstilt på. Blant dem er leder i Civita og tidligere utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet (H), som i et kritisk blogginnlegg tar for seg det hun kaller «kutt-journalistikken i NRK».

Folkehøgskolenes regnestykke

Faktisk.no har spurt NRK hva slags dokumentasjon som ligger til grunn for påstanden. Hanna Thorsen, redaksjonssjef Dagsrevyen, skriver dette i en e-post:

I forslaget til statsbudsjett reduserer regjeringen støtten til folkehøgskolene med 25 millioner kroner. Folkehøgskolerådet mener den samlede økonomiske effekten av statsbudsjettforslaget er et kutt på 45 millioner. Dette fordi:
- De peker på at økningen i elevtall utgjør et merfinansieringsbehov på 9 millioner kroner.
- I tillegg skriver regjeringen i budsjettet at de reduserer studiestøtten til folkehøgskoleelever som tar et andreår på folkehøgskole.
Regjeringen kutter 10,8 millioner kroner til dette formålet. Summen på 45 millioner kommer frem ved å summere 25+9+10,8. Dagsrevyen presiserte fra studio at regjeringen og folkehøgskolene var uenige om størrelsen på kuttet. Det kunne med fordel blitt presisert enda litt bedre at det er folkehøgskolene som mener at det samlede kuttet til folkehøgskolesektoren er på 45 millioner kroner.

Beløpet NRK presenterer stammer altså fra Folkehøgskolerådet, som er folkehøgskolenes politiske organ og forvalter deres interesser. I et rundskriv sendt til folkehøgskolene samme dag som forslaget til statsbudsjett ble lagt fram, skriver rådet at regjeringen foreslår et kutt i tilskuddet til folkehøgskolene og studiestøtten på til sammen 45 millioner kroner. Folkehøgskolerådet har kommet fram til beløpet slik:

1. 25 millioner kuttes i støtten til skolene. Forslaget sier det skal tas fra kortkurs. Folkehøgskolerådet mener det ikke er mulig.
2. Regjeringen har ikke tatt hensyn til økt elevtall i beregningsmodellen for 2018. Dermed mener rådet at det mangler 9 millioner kroner.
3. Regjeringen foreslår å kutte studiestøtten til 2. årselever. Dette innebærer ifølge Folkehøgskolerådet et kutt på 11 milllioner kroner.

Daglig leder i Folkehøgskolerådet, Odd Arild Netland, ble intervjuet under demonstrasjonen foran Stortinget om sin bekymring for regjeringens forslag:

Jeg mener at det er umulig å ta det [kuttet] på kortkurs, det må tas fra alle skolene.

Kunnskapsministeren sa seg i Dagsrevyen uenig i påstanden til Netland. Hans politiske rådgiver Syver Hanken utdyper overfor Faktisk.no:

Det er feil at det er umulig å kutte i kortkursene. Tilskuddsordningen vi har gjør det mulig å skille mellom kortkurs og langkurs. Rent praktisk gjøres dette ved at den omregningstabellen som viser vekting mellom elevtall på langkurs og kortkurs endres.

Kutter i studiestøtten

Kunnskapsdepartementet er også uenig med Folkehøgskolerådet i at folkehøgskolene mister ni millioner fordi det ikke er tatt høyde for økt elevtall:

Dette blir feil. Det følger av folkehøgskoleloven av 2002 med forarbeider at bevilgingen til folkehøgskolene er en rammebevilgning, og at skolene ikke har krav på justering som følger elevtallsutviklingen. Det at elevtallsutviklingen ikke blir tatt hensyn til i årlige budsjetter, følger også av fast praksis.

Folkehøgskolerådet inkluderer også kutt i studiestøtten til 2. årselever i sitt regnestykke. Dette er altså ikke et kutt i støtten til folkehøgskolene, men et kutt i studiestøtten som elevene kan søke om fra Lånekassen. Asheims politiske rådgiver forklarer det slik:

Nesten alle folkehøgskoleutdanninger varer bare i ett år. Derfor foreslår vi at støtteretten til å gå på folkehøgskole skal være på ett år. Vi mener det ikke er gode argumenter for at staten bør bevilge studielån og stipend for å ta to ulike folkehøgskoleutdanninger, eller til å ta den samme folkehøgskoleutdanningen to ganger.

Det finnes likevel noen få folkehøgskoleutdanninger hvor det tilbys et påbygningsår, slik at man må gå to år hvis man ønsker å gjennomføre hele opplegget. I slike tilfeller vil det fremdeles bli gitt støtte til det andre året. Elever med nedsatt funksjonsevne skal også fremdeles kunne få støtte til et andre folkehøgskoleår, dersom skolen har et opplegg som er spesielt tilrettelagt for denne gruppen.

Etter at denne faktasjekken ble publisert, har Folkehøgskolerådet sendt ut en pressemelding. Der står det at ikke at regjeringen foreslår å kutte 45 millioner, men at:

Til sammen mangler det 45 millioner for å opprettholde tilbudet som i dag.

Misvisende inntrykk

I Dagsrevyens sak skapes det et inntrykk av at regjeringens foreslåtte kutt vil ramme ungdommer som tar seg et år på folkehøgskole. Både i reportasjen fra Lofoten og innslaget fra demonstrasjonen foran Stortinget, er det unge mennesker som er intervjuet. NRK har ikke snakket med noen godt voksne som går på kortkurs, som er den typen kurs det er foreslått kutt for.

Regjeringen foreslår å gi folkehøgskolene 821,2 millioner kroner i tilskudd i 2018. Det er inkludert en prisjustering på 2,7 prosent. I saldert budsjett for 2017 var tilskuddet på 823,3 millioner kroner. Hele kuttet på 25 millioner skal ifølge Kunnskapsdepartementet tas på kortkursene.

NRK og de andre mediene som har meldt om 45 millioner i kutt for folkehøgskolene har ikke dekning for påstanden. Det foreslåtte kuttet i tilskuddet til folkehøgskolene er på 25 millioner kroner. At Folkehøgskolerådet mener folkehøgskolene går glipp av 9 millioner på grunn av økt elevtall, kan ikke kalles kutt i tilskudd. Det kan heller ikke de 11 millionene som er effekten av regjeringens forslag om å redusere 2. års studiestøtte.

Tilsvar

Hanna Thorsen, redaksjonssjef Dagsrevyen, skriver følgende i en e-post til Faktisk.no:

NRK ser at vi kunne vært mer presise om tallgrunnlaget i innslaget i Dagsrevyen i går, dette blir derfor korrigert i sendingen i kveld. Når det er sagt er det viktig for oss å påpeke at vi var helt åpne på at det er ulike tolkninger som legges til grunn for tallene. I tillegg får statsråden god mulighet til tilsvar og imøtegåelse under intervjuet i studio i bakkant av innslaget.