Faktisk.

Stemmer det at Oslo er en utrygg by?

Det har vært en langvarig nedgang i anmeldt kriminalitet i Oslo. Det er også færre anmeldelser for ran og vold per 1000 innbygger nå enn for ti år siden.

hovedbilde
Foto: Beate Oma Dahle/ NTB

Kriminalitetsutviklingen i hovedstaden har vært et hett tema i årets valgkamp. Debatten om hvorvidt Oslo er blitt en utrygg by blusset særlig opp etter flere alvorlige hendelser i sommer. Spesielt økningen i ungdomsvold bekymrer politikere og politi.

De lange linjene, om vi ser på anmeldelser og siktelser over tid, tyder imidlertid på at kriminaliteten er lavere enn for ti år siden.

Macheteangrep og masseslagsmål

«Skal vi fortsatt late som at Oslo er en trygg by?», spurte stortingspolitiker Per-Willy Amundsen (Frp) etter at fem personer ble skadet i et macheteangrep i sommer.

«Nå må vi ta tilbake byen og gjøre den trygg. Oslo er ikke trygg, selv om Raymond Johansen prøver å si noe annet», sa Frp-leder Sylvi Listhaug til NRK etter at rundt 50 ungdommer slåss under Norway Cup, noen med ulike slagvåpen og en luftpistol.

Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) mente på sin side at Oslo er trygg, og minnet om at det i en stor by med 710 000 mennesker hender at det oppstår slåsskamper og kriminelle hendelser. Politisk redaktør i Avisa Oslo, Erik Mosveen, anklaget Frp-lederen for svartmaling.

Ikke første gang

Det er ikke første gang kriminalitetsutviklingen i Oslo diskuteres. Også i 2021 blusset debatten opp etter flere skyteepisoder og knivangrep.
Faktisk.no presenterte da tall fra SSB og Oslo politidistrikt som viste et stort fall i anmeldt kriminalitet i Oslo fra 2005 til 2020.

Her kan du lese saken vi publiserte for knappe to år siden:

Nå har vi hentet inn ferske tall fra SSB og Oslo politidistrikt, for å se nærmere på kriminalitetsutviklingen de siste fem årene, til og med første halvår av 2023.

Færre anmeldelser og siktede

Igjen velger vi å se på anmeldelser hvor handlingen har skjedd i Oslo kommune. SSB har statistikk som viser utviklingen i anmeldt kriminalitet over tid, med tall til og med 2022.

Siden befolkningen i Oslo har økt fra 530 000 i 2005 til 700 000 i 2022, velger vi å se på antall anmeldelser per 1000 innbygger.

Det har vært et stort fall i anmeldt kriminalitet de siste ti årene, spesielt fra 2012 til 2017. I 2022 var det 62 828 anmeldelser, som tilsvarer 89,8 per 1000 innbygger. Det er litt mer enn i 2021, og omtrent på nivå med 2020.

Eiendomstyveri er den desidert største lovbruddstypen, og mesteparten av nedgangen i anmeldt kriminalitet skyldes færre eiendomstyverier. Det har også vært en nedgang i ordens– og integritetskrenkelser og rusmiddellovbrudd. Ratene for vold og mishandling og seksuallovbrudd har ikke hatt samme nedgang, og varierer mer fra år til år.

Det har også vært en tydelig nedgang i andelen av Oslos innbyggere som siktes for kriminalitet de siste ti år. Raten økte noe fra 2019 til 2020 før den falt igjen i pandemiåret 2021. Statistikken for 2022 er ikke klar.

Nasjonal trend

Utviklingen i Oslo følger en nasjonal trend. Det har i lang tid har vært en nedgang i antall siktede for lovbrudd i Norge.

Men: Utviklingen har ikke vært lik for alle aldersgrupper. Mens det har blitt stadig færre siktede i alderen 18 år og eldre, har utviklingen snudd for barn og unge under 18 år. Der har antall siktede økt siden 2015. Mer detaljerte tall for anmeldt ungdomskriminalitet i Oslo finner du lenger nede i artikkelen.

Det er ikke alltid at kriminalitetsstatistikk alene gir et riktig bilde på om den reelle kriminaliteten faktisk går opp eller ned. Mange faktorer kan føre til endringer i hva som anmeldes og avdekkes av kriminalitet, uten at det skyldes endringer i den reelle kriminaliteten som begås.

En økning eller nedgang i statistikken kan skyldes endringer i hva slags kriminalitet innbyggerne velger å anmelde, men også endringer i hva politiet prioriterer og avdekker. For vold og seksuallovbrudd kan mørketallene være store. Pandemien og andre faktorer kan også ha ført til endringer både i kriminalitet som utføres, og politiets arbeid.

Oslo politidistrikt sin statistikk

Faktisk.no har fått mer detaljert statistikk fra Oslo politidistrikt for ulike typer kriminalitet som kan si noe om graden av trygghet for byens innbyggere. I november 2021 presenterte vi statistikk fra 2005 til 2020. Nå har vi bedt om de samme tallene for 2018 og til og med første halvår 2023.

Vi har bedt om anmeldelser for lovbrudd begått i Oslo kommune, og beregnet rater med utgangspunkt i antall innbyggere 1. januar hvert år.

I 2022 var det totalt 337 anmeldelser for ran i Oslo. Første halvår i 2023 har det vært 194 anmeldelser for ran. Det er omtrent på samme nivå som første halvår i 2019.

I 2022 var det totalt 510 anmeldelser for fysisk vold med kroppsskade eller døden til følge. I første halvår av 2023 er tallet 294. Anmeldelsesraten for vold økte noe i 2022 og første halvår av 2023, men er fortsatt godt under nivået man så for ti år siden.

Bryter vi voldstallene mer ned og ser på alvorlighetsgrad, er bildet mer sammensatt. Antall anmeldelser for vold med kroppsskade økte i 2022, i forhold til pandemiårene 2020-2021, og var tilbake på 2019-nivå. I første halvår av 2023 er antall anmeldelser noe høyere enn det var første halvår i 2018-2022, også om man tar hensyn til innbyggertall.

Grafen under viser faktisk antall og ikke rater:

Ser vi på anmeldelser som gjelder grovere vold – vold med grov kroppsskade eller død – var det færre anmeldelser i 2022 og 2023 enn før pandemien i 2018 og 2019. Per 1000 innbygger var det 0,08 slike anmeldelser i første halvår 2023, mot 0,12 i 2018.

Antall drap og drapsforsøk er lavt og varierer mye fra år til år. Så langt i 2023 har det vært fem drap i Oslo, like mange som i hele fjor. Antall anmeldelser for drap og drapsforsøk så langt i år er høyere enn i første halvår av 2018-2022.

Fra 2019 har Oslo politidistrikt også en oversikt over bruk av våpen. Antall anmeldelser for fysisk vold og ran der stikkvåpen som kniv eller lignende ble brukt, falt i 2021 og 2022, men har økt igjen i 2023.

Måten våpen brukes i ranshendelser vil variere mye, og kan bety alt fra at våpen rettes direkte mot fornærmede, til at gjerningspersonen holder en hånd bak ryggen og sier at hen har våpen, opplyser politiet om tallene under.

Antall saker med skytevåpen er lavt. Her viser tallene en økning i vold i 2021 og 2022, mens antall ran falt i 2021 og 2022 og har økt igjen i 2023.

Økning i ungdomskriminalitet

De siste ti årene har altså antall anmeldelser for all kriminalitet i Oslo falt kraftig – i alle fall om man tar hensyn til befolkningsveksten i samme periode.

Den samme utviklingen gjaldt lenge også for ungdomskriminalitet, som falt fra midten av 2000-tallet. Men rundt 2015 snudde utviklingen for de yngste. Antall anmeldelser der den mistenkte er mellom 10 og 17 år økte fra 2015 til 2019. Etter en periode med nedgang i 2020-2022, har antallet igjen økt i 2023. Økningen har gjort mange bekymret for omfanget av ungdomskriminalitet.

Politimester Ida Melbo Øystese skriver i en kronikk at antall anmeldte lovbrudd med mistenkte i alderen 10-17 år i Oslo politidistrikt, har økt med 18 prosent i 2023 sammenlignet med snittet de tre siste årene før pandemien.

Enda større er økningen i antall voldsanmeldelser. «En voldseksplosjon blant barn i Oslo», kunne Dagbladet melde i en artikkel der det presenteres en økning på 41 prosent i 2023 sammenlignet med snittet for første halvår i 2017-2019.

Disse tallene gjelder ikke bare Oslo, men hele politidistriktet. De tar heller ikke hensyn til at antall barn og unge i Oslo i alderen 10-17 år har økt med cirka 5800, eller 11 prosent, fra 2018 til 2023.

Beregner vi en rate per 1000 innbygger i alderen 10-17 år de siste ti år, ser vi at det var flest anmeldelser i 2019, og at 2023 ligner på 2019:

I løpet av det første halvåret i 2023 er det registrert 1427 anmeldelser i Oslo kommune der mistenkte er 10-17 år. Det er nesten like mye som i første halvår av 2019 (1457 anmeldelser).

Disse tallene omfatter kun saker der den mistenkte gjerningspersonen er kjent og i alderen 10-17 år. Altså viser statistikken kun lovbrudd som avdekkes, og der man finner en mistenkt.

Det er flest anmeldelser for vinningslovbrudd, butikktyveri og vold i denne aldersgruppen. Antall voldsanmeldelser så langt i 2023, er omtrent på nivå med 2019.

Feilkilder

Kriminolog Heidi Mork Lomell mener at man skal være forsiktig med å tolke og sammenligne kriminalitetsstatistikk fra år til år, uten å ta hensyn til mulige feilkilder.

Hun påpeker at tallene fra Oslo politidistrikt viser anmeldelser der man har funnet en mistenkt person i alderen 10-17 år.

I mange saker, spesielt når det gjelder vold og ran, kan oppklaringsprosenten være lav.

– Det kan være andre ting som gjør at antall mistenkte i aldersgruppen øker år for år enn at det er flere som begår kriminalitet. Hvis politiet får ekstra ressurser til å jobbe inn mot ungdomsgruppen eller prioriterer en type kriminalitet, kan det bidra til å avdekke flere saker, for eksempel.

Heidi Mork Lomell er professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. Foto: UiO

Hun minner også om at statistikken viser mistenkte personer – som kan være skyldige eller uskyldige.

– Antall siktede er noe bedre å se på, for da mener politiet det er sannsynlig at de har begått lovbruddet. Nasjonalt går siktede noe opp i denne aldersgruppen de siste tre-fire årene, sier Lomell, som er professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo.

– Den langsiktige trenden har imidlertid vært en til dels ganske kraftig nedgang når du ser på antall siktede under 18 år. Selv om tallene for ungdomskriminalitet har gått opp de siste årene, er man ikke tilbake på det nivået som var i 2007.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?