Her står køen inn mot Gaza – samtidig dør flere barn av sult

Det er barn i Gaza som er verst rammet av sult, fordrivelse, sykdom, samt mangel på grunnleggende tjenester og livsviktig hjelp, ifølge FN-organisasjonen OCHA. Barna utgjør omtrent halvparten av Gazas befolkning på 2,3 millioner mennesker.

Per 12. mars har helsemyndighetene i Gaza rapportert at 27 personer, inkludert 23 barn, har mistet livet på grunn av underernæring og dehydrering i det nordlige Gaza.

At barn har dødd av underernæring på sykehus i Nord-Gaza, er noe også UNICEF har rapportert.

Samtidig har Faktisk.no sett en rekke påstander i sosiale medier om at det skal være nok mat til befolkningen i Gaza. Det spres blant annet videoer av markeder der man ser at det selges for eksempel krydder, sjokolade og kjøtt. Se blant annet video her, her og her.

Hvordan henger dette sammen med at barn sulter?

Behov for «minimum» 300 lastebiler daglig

For første gang på tre uker klarte Verdens matvareprogram (WFP) denne uken å levere mat til 25 000 mennesker i Gaza by, ifølge situasjonsrapporten til OCHA. Leveransene til nord var satt på vent blant annet på grunn av utrygge distribusjonsforhold.

Samtidig jobbes det med å få levert mat via luften og havet. Men den mest effektive måten å sikre at nødhjelpen kommer fram, er likevel på bakken. Det skjer i dag via to grensestasjoner helt sør i Gaza.

Før krigen kom det mellom 400 og 500 lastebiler med mat og varer inn til Gaza hver dag, ifølge FN og WFP. Det er uklart om dette tallet gjelder hver dag, eller hver arbeidsdag, men det tilsvarer uansett et snitt på godt over 300. Dette var altså importen i en situasjon der fiske og jordbruk fungerte som normalt.

FN og WFP har nylig anslått at det trengs minimum 300 lastebiler daglig for å møte behovet.

Det er over tre ganger så mye som det som til nå har sluppet inn i Gaza, viser Faktisk.no sin gjennomgang av både Israel og FN sine tall.

Så mye har sluppet inn til nå

Israel kontrollerer alt av varer som slippes inn til Gaza. Ifølge det israelske militæret (COGAT) har de registrert 16 850 lastebiler med totalt 303 930 tonn varer siden 7. oktober (til og med 13. mars). Blant annet 209 840 tonn mat, 26 480 tonn vann og 19 180 tonn medisinsk utstyr.

Det kan høres mye ut, men tilsvarer et snitt på 106 lastebiler per dag.

FN publiserer løpende statistikk over antall lastebiler som er mottatt inne i Gaza. Fra 7. oktober til og med 13. mars viser FNs tall totalt 15 701 lastebiler.

Det tilsvarer rundt 100 lastebiler daglig.

Det høyeste antall lastebiler som har sluppet inn i løpet av én dag var 300. Det var 28. november 2023 over grenseovergangen Rafah, ifølge FNs tall.

I februar slapp det færre lastebiler inn, til tross for at Den internasjonale menneskerettighetsdomstolen i Haag den 26. januar ga Israel ordre om å gjøre mer for å bedre den humanitære situasjonen.

I mars har leveringene tatt seg opp og de første seks dagene i mars ble det i snitt levert 155 lastebillass med varer per dag.

Israel og FN har altså litt ulike tall, men uansett hvilke tall vi legger til grunn, blir snittet rundt 100 lastebiler daglig. En av grunnene til at tallene er forskjellig, er at Israel teller lastebiler som inspiseres før de kjører inn i Gaza. På den palestinske siden av grensen lastes varene over i egne lastebiler, som kan ha en annen størrelse og ofte er helt fulle.

Mat, medisiner og nødhjelp

Også før krigen var Gaza avhengig av å importere mat. Ifølge FNs importstatistikk kom det totalt 8734 lastebillass med varer inn til Gaza i september 2023, og 12 076 i august. I oktober falt antallet kraftig, både når vi ser på all import og import av mat.

Beregner vi gjennomsnittet for månedene til og med september 2023, ser vi at det i snitt var 321 lastebiler daglig.

FNs datasett har også informasjon om hvem som donerer og mottar varer, og hva lastebilene er lastet med. Mens over 95 prosent av lastebilene før krigen var kommersielle, har nesten alle siden 7. oktober vært til humanitære organisasjoner. Men det er også registrert 1036 private lastebiler.

Mye logistikk bak nødhjelpleveranser

En av hjelpeorganisasjonene som nå jobber for å skaffe befolkningen i Gaza nødhjelp, er Care. De jobber sammen med lokale organisasjoner for å redde liv. Dette er organisasjoner som normalt kjøper inn varer lokalt på Gazastripen.

På grunn av begrensningene på import av varer inn, har Care styrket sin logistikk for å gjøre innkjøp i Jordan og Egypt for transport til Gazastripen. Dette gjelder blant annet hygienemateriell for kvinner, toaletter eller medisiner og utstyr til mobile helseklinikker.

Bak leveransene ligger det mye planlegging og organisering.

Det er opprettet det som kalles en egen logistikk-klynge, der ulike hjelpeorganisasjoner er samlet for å koordinere leveransen av nødhjelp. Det opplyser Gudrun Bertinussen, utenlandssjef i Care Norge.

Hun forklarer at hvis en organisasjon kjøper varer i for eksempel Amman, Jordan, blir varene først lastet på lastebiler der. Disse lastebilene kjører deretter til Akaba-bukten, hvor varene lastes om bord på båter som frakter dem til egyptisk side. Derfra transporteres varene i trailere langs den israelsk-egyptiske grensen gjennom Sinai.

En annen rute går fra Amman via Kong Hussein-broen, som er grenseovergangen inn til Israel nord i Jordandalen.

– Når de kommer opp til Gaza, krysser de ikke rett inn i Gaza, men inn igjen i Israel. Inne i Israel er det noen kilometer til grensen til Gaza. Da må de laste av og på igjen for å komme over grensen, sier hun.

På bildet under kan man se køen av lastebiler på vei mot grensestasjonen Kerem Shalom:

– Kun 125 fungerende lastebiler i Gaza

Heller ikke når varene er over grensen, er logistikken over. Inne i Gaza må varene lastes over på lastebiler som fungerer i Gaza.

– Det kan være forskjellige lastebiler som brukes på de ulike stedene. Inne i Gaza er det nå kun 125 fungerende lastebiler eller trailere, ifølge utenlandssjefen.

Dette er også en stor begrensning.

– Det er en utfordring at der ikke er nok biler inne i Gaza som kan frakte varene. I tillegg er det mangel på drivstoff.

Israel har den siste tiden hevdet at det ikke er noen begrensninger i overføringer av mat og humanitær hjelp inn til Gaza. Samtidig viser ferske satellittbilder fra Planet lange køer av lastebiler i Egypt som venter på å slippe inn via grensestasjonen Rafah og via Kerem Shalom i Israel (og videre inn i Gaza).

Israel har også kritisert FN for å ikke distribuere nødhjelpen fort nok og har påpekt at varer blir stående fast på Gaza-siden av grensen. Bistandsorganisasjonene, FN og USA har på sin side kritisert Israel for å ikke gjøre nok for å sikre trygg transport av nødhjelpen.

– 300 kroner for én kilo mel

I tillegg til humanitær hjelp, har det alltid vært en «kommersiell kanal» inn til Gaza, altså private aktører som får frakte inn varer, og selge disse i butikker eller på markeder. Det er det mindre av nå.

– Det er også begrenset hvor mye kommersielle varer som slipper inn. Derfor er disse varene nå veldig dyre, og de fleste palestinere har ikke råd til å handle disse, sier Bertinussen.

Bertinussen har selv bodd og jobbet i Gaza. Hun har jevnlig kontakt med familier som bor i ulike områder i Gaza.

– Jeg har fått meldinger om at én kilo mel nå koster rundt 100 shekel, som er nesten 300 kroner. Og én kilo kjøtt koster rundt 70 dollar, det er over 700 kroner. Dette er priser nord på Gazastripen, sier hun.

En del av nødhjelpen som kommer inn havner også på svartebørsen. Dette rapporterte Dagsrevyen 13. mars. I reportasjen fortalte en kvinne i Gaza at én kilo sukker koster omtrent 260 kroner.

Konsumprisindeksen for mat i Gaza har økt med nær 105 prosent siden oppskaleringen av krigen i fjor, meldte FN 7. mars. Ifølge det palestinske statistikkbyrået hadde prisen på mel økt med 1026 prosent i februar, sammenlignet med før krigen.

– Lever på brød, sukker og te

De færreste har råd til å handle på markedene. Kanskje er videoene som spres i sosiale medier nettopp fra et slikt marked med overprisede varer.

– Fattige familier levde før krigen på brød, sukker og te. Nå melder de om at de bare får utdelt kjeks, andre lever på brød og ost. Små barn som kun lever på dette i månedsvis blir underernærte og syke, sier Gudrun Bertinussen.

Mer enn 90 prosent av småbarn mellom 6 og 23 måneder lider av alvorlig mangel på mat i Gaza, viser en en rapport fra Global Nutrition Cluster (GNC). Dette baserer seg på ernæringsanalyser fra desember 2023 til januar 2024. Rapporten indikerer også at 81 prosent av husholdningene mangler tilgang til trygt og rent vann, og at ett av seks barn lider av akutt underernæring i Nord-Gaza.

Kritisk til «flydropp»

Care Norge er blant organisasjonene som har vært sterkt kritiske til såkalt «flydropp» der nødhjelp blir sluppet ut fra fly over Gaza.

– Maten kommer ikke frem til dem som virkelig trenger det. En del av maten faller i havet, og noe havner på markedene til en svært høy pris. Det er også uverdig at folk i nød må kjempe om maten på den måten, sier Gudrun Bertinussen.

Ifølge utenlandssjefen i Care Norge er det heller ikke noen god løsning å bygge en havn.

– Det tar lang tid å bygge en stor nok havn. Og havet er en grense, som luften og landegrensene. Så det blir uansett Israel som kontrollerer det som kommer inn via havet. Løsningen må være, slik jeg ser det, å få inn trailerne som står klare til å kjøre over grensa, sier Bertinussen.

– Stort behov for rent drikkevann, mat og medisiner

Matsituasjonen er svært kritisk i Gaza, understreker også Becky Vindheim, leder for norsk media og påvirkningsarbeid i Flyktninghjelpen. Hun forteller at det er sultliknende tilstander i nord, der rapporter viser at spedbarn dør av underernæring og dehydrering. Det er også stor mangel på basisvarer i Sør-Gaza.

– Menneskegrupper kaster seg over de få lastebilene som slipper inn. Det er desperate mennesker som har stort behov for rent drikkevann, mat og medisiner – det mest grunnleggende et menneske trenger for å overleve, sier hun.

Deler ut telt, tepper og varme måltider

Vindheim sier at de har jevnlig kontakt med sine kollegaer i Gaza. Flyktninghjelpen har hatt et team bestående av lokale og internasjonale hjelpearbeidere der i en årrekke.

– Våre kolleger i Gaza har lagt på flukt opptil flere ganger, mistet barn og familiemedlem som er drept i bomberegnet og trenger selv hjelp nå. De lever i en kritisk situasjon. Samtidig prøver de å bistå sivilbefolkningen så godt det lar seg gjøre, sier hun.

Etter jul sendte Flyktninghjelpen enda et team til Gaza, og per nå har de 51 hjelpearbeidere på plass.

– De jobber med å gi sivilbefolkningen tilgang til vann og deler ut telt, hygieneartikler, tepper, varme måltider og gir pengestøtte, sier hun.

Jordbruk og fiske hardt rammet

Krigen truer matsikkerheten i Gaza på flere måter. Nesten 75 prosent av landets fiskerisektor er ødelagt som følge av israelsk bombardement, sa FNs spesialrapportør for mat, Michael Fakhr, til Menneskerettighetsrådet 7. mars.

– Israelske styrker har ødelagt havnen i Gaza, hver eneste fiskebåt og naust. I Rafah er bare 2 av 40 båter igjen, og i Khan Younis har Israel ødelagt omtrent 75 fiskefartøy, sa Fakhri, ifølge sitatet gjengitt av FN.

Satellittbilder av Gaza havn dokumenterer store ødeleggelser mellom oktober 2023 og februar 2024.

Krigen har også ført til massive og langvarige skader på landbruket i Gaza, ifølge en analyse av satellittbilder fra FNs satellittsenter UNOSAT. Analysen anslår at 34 prosent av den dyrkbare jorden i Gaza er skadet.

Ifølge en rapport fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har nesten all fiske- og landbruksproduksjon i Gaza stoppet opp. Selv i områder der det er noen matvarer er tilgjengelig, er anlegg for bearbeiding og produksjon stengt på grunn av mangel på vann og kraft, ifølge rapporten.