Ingenting tyder på at vaksinerte smitter mer enn uvaksinerte
Flere steder påstås det at koronavaksinene fører til økt smitterisiko. Men det er ikke noe som tyder på at dette stemmer, ifølge forskerne vi har snakket med.
Den siste tiden har antall koronasmittede skutt i været – til tross for Norges høye vaksinegrad. Omikron smitter mange som er vaksinerte eller har vært smittet tidligere.
Heldigvis ser vaksinene fortsatt ut til å beskytte godt mot alvorlig sykdom. Men flere hevder nå at vaksinerte smitter mer enn uvaksinerte, eller at vaksinene fører til økt smitte.
Er det virkelig slik at vaksinene ikke gir noen som helst beskyttelse mot smitte eller infeksjon? Og kan de til og med ha motsatt effekt?
Steigan.no og Fox News
På Twitter, Facebook og flere nettsteder vises det blant annet til en dansk studie som kilde for at vaksinerte smitter mer enn uvaksinerte. Steigan.no er blant nettstedene som har skrevet om studien.
«Dansk studie: De vaksinerte har etter kort tid høyere smitterisiko for omikron enn uvaksinerte», het det i tittelen.
Steigan.no er ikke alene om å tolke studien slik. Det samme har Fox News gjort.
I et klipp som har hatt stor spredning også blant norske Facebook-brukere, sier programleder Laura Ingraham at «nye data viser at vaksinerte har større risiko for å bli smittet av omikron enn uvaksinerte». Hun viser til et leserinnlegg, som igjen viser til den danske studien.
Også på Twitter ser man studien bli brukt som «bevis» for at vaksinen øker risikoen for å bli smittet, eller for at vaksinen har en negativ effekt på immunforsvaret. Lignende utsagn er faktasjekket av Reuters og Politifact, som har konkludert med at påstandene er usanne eller misvisende.
Forskerne: Misvisende fremstilling
Det er forskere ved Statens Serum Institut (SSI) i Danmark som står bak studien. SSI tilsvarer det norske Folkehelseinstituttet (FHI). Astrid Blicher Schelde, infeksjonsepidemiolog ved SSI, avviser at forskningen deres viser noe annet enn at vaksinene har en beskyttende effekt.
– Å fremstille vår forskning som bevis for noe annet enn en beskyttende vaksineeffekt, er misvisende, skriver hun i en e-post til Faktisk.no.
Schelde er sammen med Christian Holm Hansen, medisinsk statistiker og epidemiolog ved SSI og assisterende professor ved London School of Hygiene and Tropical Medicine, hovedforfatter av studien. Hansen sier til Associated Press at forskningen deres blir feilaktig fremstilt.
Han har også gått ut på Twitter:
– Dessverre blir vår nylige studie i preprint, som gir bevis for vaksineeffekt mot omikronvarianten, brukt til å drive frem anti-vaksinemyter, skriver Hansen.
Hva viser studien?
Forskerne ved SSI har brukt data fra ulike register til å undersøke hvor godt vaksinene fra Pfizer-BioNTech og Moderna beskytter mot infeksjon med omikron i forhold til delta. De har sett på hvor mange som ble registrert smittet i tidsrommet 20. november til 12. desember i fjor.
– Studien viser at vaksinene gir beskyttelse mot infeksjon med omikronvarianten de første månedene etter fullført vaksinasjon med to doser, skriver Schelde til Faktisk.no.
Beskyttelsen var signifikant lavere mot omikron enn mot delta, og avtok raskt i løpet av bare noen få måneder, ifølge studien. Beskyttelsen ble reetablert etter en booster med Pfizer sin vaksine. Forskerne hadde for lite data til å si noe om effekten av Moderna sin booster.
«Covid-19-vaksinenes beskyttelse mot omikron avtar over tid, men stiger igjen etter revaksinasjon», er konklusjonen i studien.
Studien er ikke fagfellevurdert, men offentliggjort som en preprint. Det betyr at andre forskere på feltet må gå gjennom metoder og resultater, før studien kan publiseres i et vitenskapelig tidsskrift.
Negativ vaksineeffekt
Det er spesielt én graf som flere steder brukes som «bevis» på at vaksinerte smitter mer. Den viser vaksineeffekt (VE) mot infeksjon med delta og omikron i månedene etter at man regnes som beskyttet etter to og tre vaksinedoser.
Vaksineeffekt er et mål der man sammenligner en vaksinert og en uvaksinert befolkning. For eksempel vil en vaksineeffekt på 90 prosent si at man antar at vaksinen har forhindret 9 av 10 infeksjoner som ellers ville ha funnet sted, forklarer Hansen til Reuters.
De danske forskerne estimerte at vaksineeffekten mot omikron var 55,2 prosent med Pfizer og 36,7 med Moderna sin vaksine den første måneden. Dette er tall med vide konfidensintervaller, som betyr at det er usikre estimater.
Vaksineffekten mot omikron-infeksjon falt imidlertid raskt. For den siste perioden, 91–150 dager etter at man regnes som fullvaksinert, er det estimert en negativ vaksineeffekt mot omikron, på -76,5 prosent for Pfizer og -39,3 prosent for Moderna.
Det er dette mange tolker som bevis på at vaksinerte har økt smitterisiko. Forskerne har imidlertid en annen forklaring.
Skjevhet i sammenligningen
– De negative VE-estimatene tyder på en skjevhet i sammenligningen mellom den vaksinerte og uvaksinerte befolkningen, skriver Astrid Blicher Schelde til Faktisk.no.
Hun påpeker at studien viser data fra de 20 første dagene med omikronsmitte i landet. Da var det særlig stor smitte blant personer som reiste internasjonalt, og som i stor grad var vaksinerte.
– Vi forventet derfor at vaksinerte var overrepresentert blant de første omikron-tilfellene. Ikke fordi vaksinene ikke gir beskyttelse, men fordi varianten ikke hadde spredd seg til den generelle populasjonen og til uvaksinerte.
Schelde peker på flere mulige årsaker til de negative estimatene:
- Estimatene er avhengig av at vaksinerte og uvaksinerte oppfører seg likt i hverdagen. Det kan tenkes at uvaksinerte tar flere forholdsregler og deltar mindre i sosiale aktiviteter.
- Mange steder, også i Danmark, ser man at vaksinerte tester seg oftere enn uvaksinerte, ifølge Schelde. Dette vil føre til at man fanger opp en større andel av de smittede i den vaksinerte befolkningen.
Mener vaksineeffekten er underestimert
Forskerne tror derfor de har underestimert vaksineeffekten. Dette tyder på ulik eksponering og/eller oppførsel blant vaksinerte og uvaksinerte, skriver de i studien.
– Det er rimelig å forvente at estimatene for vaksineeffekt i vår studie er for lave, ikke bare for den siste perioden (91–150 dager etter vaksinasjon), men sannsynligvis for alle periodene, skriver Schelde.
Hun konkluderer:
– Vaksinenes beskyttende effekt kan være lav mot infeksjon etter fire måneder, men det er høyst usannsynlig at den er negativ.
Medforfatter Christian Holm Hansen er av samme oppfatning.
– Negativ VE i siste periode tyder på en skjevhet i sammenligningen mellom vaksinerte og uvaksinerte, ikke at vaksinen er skadelig, understreker han.
De danske forskerne får støtte fra Natalie Dean, assisterende professor i biostatistikk ved Emory University, som har uttalt seg til Associated Press (AP).
Steigan: – Kan ikke se å ha feiltolket
Pål Steigan, redaktør for Steigan.no, har følgende kommentar til at forskerne bak studien mener den blir misvisende fremstilt:
– Som Faktisk.no bør være kjent med, er det stor internasjonal strid om hvordan ulike forskningsresultater omkring vaksinene skal tolkes, skriver han i en e-post.
Videre viser Steigan til konklusjonen i den danske studien og siterer fra denne:
In particular, we found a VE against the Omicron variant of 55.2% (95% confidence interval (CI): 23.5 to 73.7%) and 36.7% (95% CI: -69.9 to 76.4%) for the BNT162b2 and mRNA-1273 vaccines, respectively, in the first month after primary vaccination. However, the VE is significantly lower than that against Delta infection and declines rapidly over just a few months.
– Vi kan ikke se at vi har feiltolket dette på noen måte, men at forskerne har ytterlige tolkninger å gi, har vi respekt for, skriver Steigan.
– Vanlig i observasjonsstudier
Geir Bukholm, smitteverndirektør ved FHI, forklarer at skjevheter i vaksineeffekt-estimater er vanlig i observasjonsstudier. I en e-post til Faktisk.no skriver han at måling av vaksineeffekt kan gjøres i forskjellige typer studier.
De sikreste estimatene får man i randomiserte kontrollerte studier, som går for å være gullstandarden. Da vil de som får vaksiner, og en kontrollgruppe som ikke får vaksiner, trekkes tilfeldig fra en befolkningsgruppe. Eneste forskjell mellom gruppene blir at den ene ikke har fått vaksine.
Den «dårligste» gruppen av studier er observasjonsstudier, ifølge Bukholm. Da bruker man opplysninger som finnes tilgjengelig gjennom vanlig oppfølging av personer, for eksempel i ulike registre. Forskerne har da ikke kontroll på hvor ofte man blir testet, hva som skal til for at man blir testet, eller adferd.
Selv om man kan bruke statistiske metoder for å justere for skjevheter man kjenner til, blir justeringen for ufullstendig, sier Bukholm.
– Man klarer ikke å justere for store skjevheter i for eksempel test-vaner og adferd. Det betyr for eksempel at dersom uvaksinerte sjeldnere tester seg enn vaksinerte (ved samme typer symptomer), vil man registrere færre tilfeller blant uvaksinerte enn blant vaksinerte.
Registrerer hyppigere smitte
I mange land, også i Norge, registrerer man nå hyppigere smitte blant vaksinerte enn blant uvaksinerte, skriver Bukholm.
FHI antar at dette skyldes at de uvaksinerte i mindre grad tester seg ved samme symptombilde.
– I tillegg kan forskjeller i adferd og blant annet hvilken smitterisiko vaksinerte og uvaksinerte utsetter seg for, føre til at vi måler forskjeller mellom de vaksinerte og de uvaksinerte, uten at dette har noen direkte sammenheng med effekten av vaksinen, skriver Bukholm.
– En siste faktor er at man blant de vaksinerte nok finner en større andel av de personene som har størst risiko for å få så kraftige symptomer etter smitte, at de blir registret som smittede.
– Helt usannsynlig at mRNA gir økt smitte
Forskerne ved SSI og FHI mener altså at registrert økt smitte blant vaksinerte kan skyldes skjevheter som ulik adferd – heller enn egenskaper ved vaksinen i seg selv. Men hvor sikre kan vi egentlig være på at det ikke er mRNA-vaksinene som fører til økt smitte?
Seniorforsker Sven Even Borgos ved SINTEF har nanomedisiner og analytisk kjemi som sitt spesialfelt, og forsker på mRNA.
– At mRNA fører til økt smitte virker helt vanvittig. Jeg tror ikke vi skal forholde oss til slike påstander før noen legger frem et datasett som er tatt opp på en god og kontrollert måte, sier han til Faktisk.no.
– Det er vel generelt akseptert at effekten mot omikron-smitte er dårligere enn mot delta, men at det fortsatt er god effekt mot alvorlig sykdom. Men at vaksinerte smitter i større grad enn uvaksinerte, høres helt usannsynlig ut.
FHI: – Gir beskyttelse, men ikke mye, og ikke lenge
Flere av studiene på vaksineeffekt mot omikron, deriblant den danske, er tidlige og små. Det er flere mulige kilder til skjevheter. De fleste er ikke fagfellevurderte og resultatene bør tolkes med forsiktighet.
Det skriver FHI i sin risikovurdering fra 26. januar. Her har FHI gjort en gjennomgang av flere studier på omikron, deriblant den danske. I den nyeste risikovurderingen vises det til denne gjennomgangen.
Generelt mener FHI at vaksinasjon (og infeksjon) beskytter mot å bli smittet og smitte videre med omikron, men ikke mye, og ikke lenge. Vaksinasjon kan derfor ikke stoppe epidemien og knapt bremse den, skriver FHI i risikovurderingen.
Omikron har større spredningsevne enn deltavarianten, og virusets evne til å omgå kroppens immunforsvar nevnes som den trolig viktigste årsaken til spredningen.
«Dette betyr at det i vår gjennomvaksinerte befolkning er mange flere som potensielt kan bli smittet med omikronvarianten og føre smitten videre enn det var med deltavarianten», skriver FHI.