Falske faktasjekker brukes i russisk propaganda
Beskyldninger om at ekte bilder er «fake» og «faktasjekker» av ikke-eksisterende falske nyheter. Russland har tatt i bruk en ny form for propaganda.
Onsdag 9. mars bombet russiske styrker et sykehus for kvinner og barn i byen Mariupol i Ukraina. Ukrainske myndigheter meldte om tre døde og 17 skadde, og bilder og videoer fra stedet viste store materielle ødeleggelser.
Dagen etter twitret den russiske ambassaden i Storbritannia at sykehuset ikke hadde vært operativt på lang tid. I stedet ble det brukt av ukrainske væpnede styrker og den nynazistiske Azov-bataljonen, hevdet ambassaden.
I tillegg delte ambassaden to bilder som viste høygravide kvinner like etter bombingen, og hevdet at disse var falske. Den røde merkingen av bildene var til forveksling lik den faktasjekkere bruker.
Hevdet bombeoffer var «kriseskuespiller»
I samme Twitter-tråd påsto ambassaden at et av de høygravide ofrene for bombingen, var en «kriseskuespiller». Ambassaden påpekte at kvinnen er skjønnhetsblogger, og hevdet at fotografen som hadde tatt bildene er en «kjent propagandist».
Twitter har nå fjernet meldingene fordi de brøt med plattformens regler.
Alle de tre bildene som den russiske ambassaden hevdet var falske, ble tatt av frilansfotograf Evgeny Maloletka. Via nyhetsbyrået Associated Press (AP) ble de publisert i en rekke nyhetsmedier, som for eksempel CNN, Vox og Al Jazeera.
Det stemmer at det er samme kvinne på to av bildene, og at hun er skjønnhetsblogger. Kvinnen hadde før angrepet på sykehuset lagt ut flere bilder av sin gravide mage på Instagram. I helgen meldte flere medier at kvinne fødte en datter dagen etter angrepet.
Like bra gikk det ikke med kvinnen på et av de andre bildene som russiske myndigheter hevdet var falskt. Den høygravide kvinnen som lå på en båre, ble fraktet til et annet sykehus, men både hun og barnet døde, ifølge nyhetsbyrået AP.
Det uavhengige russiske nyhetsnettstedet Meduza har faktasjekket flere av påstandene om angrepet på sykehuset i Mariupol.
Propaganda forkledt som faktasjekk
Dette er ikke det eneste eksempelet på at Russland bruker falske faktasjekker som våpen mot fakta. Det amerikanske nettstedet for undersøkende journalistikk, ProPublica, avslørte forrige uke hvordan Russland sprer desinformasjon om krigen i Ukraina ved å «faktasjekke» videoer.
Som eksempel viser ProPublica til en video hvor pro-russiske separatister «faktasjekker» en video av et bombenedslag i et byområde. Dette skal ifølge «faktasjekkerne» ha blitt fremstilt som en russisk bombing av den ukrainske byen Kharhiv. I virkeligheten var videoen fra en eksplosjon i et våpenlager i samme by i 2017.
Beskjeden fra de pro-russiske separatistene var klar: Ikke stol på videoer og bilder av russiske bombeangrep! Budskapet deres var at ukrainerne sprer løgner om hva som virkelig foregår, men at pro-russiske grupper avslører dem.
Det var bare ett problem med den påstått falske videoen: Den var ikke spredt på sosiale medier. I stedet konkluderer ProPublica med at «faktasjekk-videoen» var en del av en kampanje for å spre propaganda forkledt som faktasjekk.
Sår tvil om troverdigheten til ekte bilder
ProPublica har sammen med forskere fra Clemson-universitetet funnet mer enn et dusin videoer som «faktasjekker» ikke-eksisterende falske ukrainske nyheter. Videoene har fått over en million visninger og generert tusenvis av likes og retweets.
Et skjermbilde fra en av de falske faktasjekk-videoene ble vist på russisk statlig TV. En annen video ble spredt av en offisiell Twitter-konto for russiske myndigheter.
Målet med disse videoene er å spre tvil om troverdigheten til ekte bilder av konsekvensene av Russlands bombing blant russisk-språklige. Det mener førsteamanuensis Patrick Warren ved Clemson-universitetet:
– Årsaken til at det er så effektivt, er at man faktisk ikke trenger å overbevise noen om at det er sant. Det holder å gjøre folk usikre på hva de kan stole på, sier han til ProPublica.
Warren har forsket på russiske nettroll og desinformasjonskampanjer. Å bruke falske faktasjekker til desinformasjon er en helt ny taktikk, ifølge forskeren:
– Dette er første gang jeg har sett en slik falsk flagg-operasjon med desinformasjon. Det er som om russerne later som de er ukrainere som sprer desinformasjon, sier han.
ProPublica har også avdekket at den kjente russiske trollfabrikken Internet Research Agency virker å stå bak anti-ukrainsk propaganda.
Russland sprer desinformasjon ved hjelp av store nettverk
Nettsted med falske faktasjekker
Det har også dukket opp et nettsted som sprer falske faktasjekker om krigen i Ukraina. 5. mars delte det russiske utenriksdepartementet en lenke til og skjermbilde av nettstedet War On Fakes på Twitter.
«Strømmen av falske nyheter om det som skjer i Ukraina er uten sidestykke, og er laget for å vekke følelser og stenge ned ens rasjonelle tenkning», skrev departementet i tweeten.
«En gruppe eksperter og journalister bruker ekspertise og sunn fornuft til å avkrefte de mest uhyggelige av dem».
Bånd til russiske myndigheter
Faktasjekkerne i den tyske kringkasteren Deutsche Welle (DW) har undersøkt nettstedet og hvem som står bak. WarOnFakes.com ble registrert 1. mars 2022, men det er ikke mulig å finne ut hvem som driver det. Det er likevel flere grunner til at man bør være skeptisk.
Selskapet som registrerte nettstedet har adresse i Russland, og telefonnummeret har tidligere vært brukt av svindlere. Det står ingenting på nettstedet om hvem som driver det, og det er ikke oppgitt navn på dem som har laget «faktasjekkene».
War On Fakes driver ifølge seg selv ikke med politikk, men «mener det er viktig å gi upartisk informasjon om det som skjer i Ukraina og Donbas, fordi vi ser tegn på en informasjonskrig mot Russland». De påståtte «faktasjekkene» er på engelsk, fransk, spansk, kinesisk og arabisk, men ikke på russisk. Målet er altså å nå et internasjonalt publikum, skriver DW.
Det finnes også en russisk versjon av nettstedet og flere Telegram-kontoer som er knyttet til det. Disse blir sterkt promotert på sosiale medier, og den statsstyrte russiske TV-kanalen RT er blant dem som har sitert War On Fakes på Telegram. Nettstedets russiske Telegram-konto har over 600 000 følgere, og er blant de største i Russland med over 30 millioner visninger, ifølge DW.
Slik vurderer du informasjon om krigen i Ukraina
Hevder Zelenskyj har forlatt Kyiv
Alle «faktasjekkene» til War On Fakes har en pro-russisk konklusjon. Det vil si at påstander som ikke er til gunst for Russland, blir stemplet som «fake», uavhengig av om de er sanne eller ikke.
War On Fakes har for eksempel «faktasjekket» en påstand om at den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj nektet å evakuere fra Kyiv. Her er konklusjonen at det ikke stemmer, og at presidenten i virkeligheten har forlatt hovedstaden. Ifølge War On Fakes befinner han seg i Lviv, som ligger helt vest i Ukraina.
Som kilde oppgir nettstedet formannen i den russiske nasjonalforsamlingen, Vyacheslav Volodin. Som representant for russiske myndigheter, er Volodin langt fra en objektiv kilde. Dette viser hvordan nettstedet sprer russisk propaganda forkledt som faktasjekk.
Den falske faktasjekken til War On Fakes har blitt faktasjekket på ordentlig av Lead Stories. De konkluderer med at det ikke finnes bevis for at Zelenskyj forlot Kyiv i starten av mars.
Slik sjekker du faktasjekkere
Det finnes mange som kaller seg faktasjekkere, men ikke alle er til å stole på. En måte å finne ut dette på, er å undersøke om faktasjekkeren er godkjent medlem (signatar) av det internasjonale faktasjekknettverket IFCN.
For å få være medlem her, må man følge deres «Fact-checkers code of principles». Denne krever at organisasjonen er upartisk og politisk uavhengig, og har full åpenhet om metoder, kildebruk, finansiering og organisering. Det gjennomføres hvert år en evaluering av signatarene opp mot disse kriteriene.
Per nå er det 119 faktasjekkere som er verifisert av IFCN, hvorav 23 er i prosessen med å få fornyet verifiseringen sin.
En oversikt over verifiserte faktasjekkere, kan du finne her.
Faktasjekker om Ukraina-krigen
Den spanske faktasjekkeren Maldita har laget et eget nettsted for faktasjekker om krigen i Ukraina. På #UkraineFacts har faktasjekkere fra hele verden så langt registrert over 600 faktasjekker.
Bare faktasjekkere som er verifisert av IFCN kan bidra.
Man kan også søke etter faktasjekker i Googles Fact Check Explorer.
Det er to IFCN-verifiserte faktasjekkere fra Ukraina:
Noen av de store internasjonale mediebyråene har egne faktasjekk-avdelinger. Blant disse er Reuters og AFP, som begge faktasjekker påstander om krigen i Ukraina daglig.
Slik faktasjekker du bilder selv
Søk i åpne kilder
«Open-source intelligence» eller OSINT betyr å samle inn og analysere data fra åpne kilder. Dette er særlig viktig når man skal finne fakta i en krigssituasjon.
Bellingcat driver uavhengige undersøkelser ved hjelp av åpne kilder og sosiale medier. Nettstedet har ansatte og bidragsytere i mer enn 20 forskjellige land, og avslørte blant annet at det russiske forsvaret var involvert i nedskytingen av et malaysisk passasjerfly over Ukraina i 2014.
Nå jobber Bellingcat med å verifisere fakta i krigen i Ukraina. Blant annet har de en åpen oversikt over mistenkelige og avkreftede hendelser, som oppdateres løpende.
Bellingcat er også en av bidragsyterne til Russia-Ukraine Monitor Map. Dette er et kart over viktige hendelser i krigen mellom Russland og Ukraina, som er dokumentert og verifisert av ulike OSINT-miljøer som samarbeider.