Fakta til fami­lie­sel­skapet: Vaksiner

De andre i familien, som har tatt covid-19-vaksine, har rett og slett blitt lurt, slår onkel Truls ettertrykkelig fast. Han har lest seg opp, og mener vaksinene er farligere enn sykdommen de skal beskytte mot.

Ikke er de skikkelig godkjent heller, de har bare midlertidig godkjenning! Og kan ikke kroppen ordne opp i dette selv? Dét mener i alle fall onkel Truls.

Hva kan du svare når et kjært familiemedlem kommer med den ene feilaktige påstanden etter den andre? Vi har fått hjelp av vaksineforskere og eksperter til å se nærmere på fem typiske påstander om covid-19-vaksinene. Disse har bidratt:

• Even Fossum, vaksineforsker ved Rikshospitalet.
• Sven Even Borgos, seniorforsker ved SINTEF, forsker på mRNA-vaksiner.
• Geir Bukholm, assisterende direktør ved Folkehelseinstituttet (FHI) og leder for koronavaksinasjonsprogrammet.
• Svein Rune Andersen, fagdirektør for vaksiner i Legemiddelverket.

Påstand: Det er farligere å ta vaksinen enn å få covid.

Nei, det er det ikke, er det klare svaret fra vaksineforskerne.

– Vaksinene mot covid-19 er svært trygge og gir effektiv beskyttelse mot alvorlig sykdom, sier Even Fossum, vaksineforsker ved Rikshospitalet.

Bivirkningene er stort sett milde og forbigående, og det er sjeldent at noen får alvorlige bivirkninger. Derimot er det en betydelig risiko for alvorlig sykdom hvis man får covid og ikke er vaksinert, ifølge Fossum.

Sven Even Borgos ved SINTEF er enig med Fossum.

– Alle offentliggjorte tall fra pålitelige kilder viser det motsatte, sier Borgos om påstanden.

Ingen legemidler er uten risiko, men man må veie fordeler opp mot ulemper og ha et reelt bilde av risikoen og hva som er alternativet. Risikoen ved å ikke ta vaksine er mye større enn ved å ta den, sier Borgos.

Han anbefaler å ta en titt på ukerapportene fra FHI som viser hvem som blir innlagt på sykehus og intensivavdelingene med covid-19. Risikoen for innleggelse er mange ganger høyere for uvaksinerte enn for fullvaksinerte, ifølge FHI.

Til tross for at 89 prosent av befolkningen over 18 år er fullvaksinert, har uvaksinerte de siste ukene vært i flertall blant nye innlagte med covid-19.

For noen grupper som har spesielt lav risiko for sykdom, som for eksempel friske barn, diskuterer man hvilken nytte de vil ha av vaksinen. For de fleste voksne vil vaksinen være klart fordelaktig, opplyser Geir Bukholm i FHI.

– Vaksinebivirkningene er moderate og går fort over. Vi har sett noen mer alvorlige bivirkninger som hjertemuskelbetennelse. Dette er en sjelden bivirkning, og vi har ikke sett varige skader av denne i Norge, sier Bukholm.

Påstand: Vaksinene er ikke godkjent for bruk på mennesker.

Jo, vaksinene er godkjent for bruk på mennesker.

Vaksinene er godkjent etter grundige tester, oppsummerer Bukholm i FHI. Først laboratorietester på forsøksdyr, deretter på et mindre utvalg mennesker, og så på et stort utvalg mennesker, ofte mellom 10 000 og 100 000 personer.

– Jo, vaksinene er godkjent for bruk på mennesker, det er bare å slå opp i tilgjengelige rapporter hos EMA og FDA. Pfizer har nå fått full ordinær godkjenning i USA, mens for Moderna er den trolig rett rundt hjørnet, sier Borgos.

I Europa og Norge har vaksinene en betinget godkjenning, noe som betyr at produsentene fortsatt har ekstra forpliktelser til å videreføre studier på beskyttende effekt og mulige bivirkninger.

– Betinget godkjenning brukes for nye medikamenter som fyller et udekket behov, som for eksempel en vaksine som kan redde liv under en pandemi, sier Fossum.

For å få en betinget godkjenning må vaksineprodusentene vise at medisinen er trygg og effektiv. Det vil si at man har en positiv nytte-risikobalanse, forklarer Svein Rune Andersen, fagdirektør i Legemiddelverket. De kliniske studiene av Spikevax (Moderna) og Comirnaty (Pfizer) hadde henholdsvis om lag 30 000 og 40 000 deltakere.

– Minstekravet er vanligvis 3000, så dette er et veldig godt datagrunnlag for å si noe om nytte og risiko, sier Andersen.

– Begge vaksinene viste en effekt på over 90 prosent mot covid-19-sykdom, så vi kan slå fast at de har en positiv effekt. Med et så stort antall deltagere får man informasjon også om sjeldne bivirkninger. Både når det gjelder effekt og sikkerhet har man mer dokumentasjon for disse vaksinene enn normalt, sier Andersen.

Han opplyser at EMA nå har anbefalt å fornye den betingede godkjenningen for både Comirnaty (Pfizer) og Spikevax (Moderna) etter en grundig vurdering av nye data og statusrapporter.

Påstand: Vaksinen hindrer ikke smittespredning.

Vaksinen er ingen garanti mot smittespredning, men reduserer risikoen.

– Vaksinene reduserer smittespredning gjennom lavere risiko for å bli smittet, og lavere risiko for å smitte videre, sier vaksineforsker Even Fossum.

Den reduserende effekten kan variere mellom ulike studier, avhengig av tid etter vaksinering, og hvilke virusvarianter som er dominerende, ifølge vaksineforskeren.

– Vaksinene stopper ikke all smitte 100 prosent, det har heller ingen hevdet. Men de reduserer smitte betydelig. Hvor stor effekt vaksinen har mot smitte, varierer basert på virusvariantene. Vaksinene har så langt vist seg å gi dårligere beskyttelse mot omikron-smitte, sier Borgos.

– Vaksinene hindrer smittespredning, men effekten ser ut til å avta når det har gått noen måneder etter at vaksinen er gitt. Spesielt ser man dette når det kommer nye virusvarianter, sier Bukholm.

I denne videoen får du psykologens tips til å bevare julefreden:

Påstand: Det er ikke vits å ta vaksine – kroppen ordner opp selv.

De fleste som får covid-19 blir friske av seg selv. Men hvor mange har vi råd til å miste?

– Dette er en påstand jeg synes man bør legge fram for de pårørende som har mistet noen som har dødd av korona. Langt fra alle som blir syke av covid-19, dør. Mange klarer seg fint, men hvor mange har vi råd til å miste? sier Borgos.

Som ved andre virussykdommer vil menneskene sannsynligvis utvikle immunitet til slutt, men veien fram kan være smertefull og innebære mange dødsfall, forteller han.

De fleste som får covid-19 blir friske av seg selv. Men når mange blir smittet vil en del bli alvorlig syke, og noen vil dø av sykdommen, påpeker Even Fossum.

– Jo eldre du blir, jo høyere risiko har du for å bli alvorlig syk. Vaksinen reduserer risiko for alvorlig sykdom og død betraktelig i alle aldre, så det lureste man kan gjøre er å la seg vaksinere, mener Fossum.

Tabellen under er hentet fra FHI sin risikovurdering 13. desember, og viser en beregning av risiko for alvorlig sykdom som gir innleggelse for ulike aldersgrupper.

Påstand: Vaksinene virker ikke mot omikron.

– Alt vi har sett til nå, peker i retning av at vaksinen gir god beskyttelse mot alvorlig sykdom fra omikron, sier Even Fossum.

Preliminære tall fra det private helseforsikringsforetaket Discovery Health i Sør-Afrika har antydet rundt 70 prosent beskyttende effekt mot alvorlig sykdom etter to doser med Pfizer-vaksinen. Tall fra UK Health Security Agency har estimert 30–40 prosent beskyttelse mot symptomatisk sykdom fra omikron etter to doser med Pfizer-vaksinen, og 70–75 prosent beskyttelse etter en tredje dose.

De første dataene tyder på at vaksinen beskytter godt mot alvorlig sykdom, men at det nok er en redusert beskyttelse mot smitte, sier Borgos.

– Foreløpige data viser at vaksinen har god virkning mot omikron, men ikke like god som mot tidligere varianter. To doser gir litt og tre doser har vist seg å gi ganske mye beskyttelse, selv om omikron er litt sleipere enn tidligere varianter.

Både Pfizer og Moderna er i gang med å lage dedikerte vaksiner mot omikron, opplyser Borgos.

– De har tidligere sagt at de trenger seks til åtte uker før de tidligst kan ha en oppdatert vaksine klar. Jeg kan ikke garantere at de vil ha det, men det er det produsentene har estimert.

Trenger du flere argumenter til vaksinediskusjonen i romjula? Da anbefaler vi Gemini sin gjennomgang av 20 vanlige misforståelser om vaksinen. Gemini utgis av SINTEF og NTNU.