Endret politikerne loven slik at de kan lyve til velgerne?

Et nett-opprop sprer seg igjen på sosiale medier. Budskapet er knyttet til at en lovendring i 2008 fjernet en formulering om straff for «løgnagtige Forespeilinger» som forsøker å påvirke velgerne.

Slik fremmes kravet i oppropet:

Gjenninnfør straffelovens paragraf 105 som forbyr politikere å lyve til sine velgere (..) Stortinget må snarest og uten tap av tid vedta å gjenninføre straffelovens gamle § 105.

En av brukerne som deler innlegget i ulike Facebook-grupper i disse dager skriver også dette:

Hvorfor er det slik at politikere ikke må stå til ansvar for sine handlinger? Jo, fordi de fjernet paragrafen som gjorde at de faktisk måtte det. Signer dette oppropet og la soss få denne paragrafen tilbake.

Oppropet ble første gang publisert i 2018, men har siden gjentatte ganger blitt delt på nytt. Oppropet har nå nesten 7 000 signeringer.

I oppropet peker man på endringer som skjedde i straffeloven i forbindelse med at det ble innført en ny utgave av loven i tiden rundt 2005.

Brukerne i sosiale medier mener at den tidligere versjonen av loven gjorde at politikere kunne straffeforfølges om de løy til velgerne sine.

Formulering i gammel lov: Løgnagtige forespeilinger

Lovbestemmelsen som oppropet og budskapene i sosiale medier tar utgangspunkt i, er paragraf 105 i den gamle straffeloven.

Den var slik:

«Den, som ved Trusel, ved Ydelse af eller Løfte om nogen Fordel, ved løgnagtige Forespeilinger eller ved andre utilbørlige Midler søger at øve Indflydelse paa en andens Optræden eller Stemmegivning i offentlige Anliggender eller at afholde nogen fra at stemme, eller som medvirker hertil, straffes med Hefte indtil 3 Aar. Under særdeles formildende Omstændigheder kan Bøder anvendes.»

Selv om lovbestemmelsen inneholder ordene løgnaktige forespeilinger, betyr ikke det at politikere automatisk kunne straffes for å lyve til velgerne.

Bestemmelsen var ikke spesielt rettet mot politikere, men gjaldt alle.

I begrepet løgnaktige forespeilinger lå bevisste løgner som hadde som mål å faktisk få noen til å stemme annerledes eller la være å stemme.

Målet med paragrafen var dog ikke å regulere politikerne.

– Man må se på hva som er målet med lovreguleringen. Hele straffeloven er laget for å beskytte våre friheter. Samfunnet som helhet vil straffe noen som tar fra oss frihet ved å ta liv eller bruke vold for eksempel, forklarer jusprofessor Jon Petter Rui ved Universitetet i Tromsø.

Med henblikk på den konkrete paragrafen sier han dette.

– Denne paragrafen er der for å verne om frihetene knyttet til å få bruke stemmeretten og delta i demokratiet, sier Rui.

Skulle ikke ramme valgflesk

Paragraf 105 skulle altså verne borgernes rett til å delta i valg på en fri og uavhengig måte. Da uten at denne rettigheten ble krenket ved trusler, stemmekjøp, løgnaktige forespeilinger eller andre utilbørlige midler – slik at folk ble hindret fra å stemme eller måtte stemme på annen måte enn de selv ønsket.

Mye tyder på at lovbestemmelsen aldri var ment å kunne brukes for å straffeforfølge politikere som løy og ikke oppfylte valgløftene sine.

Da loven ble endret skrev Justisdepartementet dette om den gamle bestemmelsen:

Løgnaktige forespeilinger rammer ikke tradisjonelt «valgflesk», men bare tilfeller hvor den som gir løftene allerede da vet at de ikke engang vil bli forsøkt gjennomført. Gjelder forespeilingene negative sider ved motstandernes politikk, kreves det på tilsvarende måte at påstandene er bevisst gale.

At dette også var målet da loven opprinnelig ble innført kan vi se spor av i protokollene fra Stortinget fra sesjonen 1900/1901.

Da justiskomiteen på Stortinget behandlet loven rundt forrige århundreskifte påpekte de at bestemmelsen ikke bør se det som straffbar påvirkning om «politiske foredragsholdere og avisredaktører forfegter sine anskuelser».

Komiteen skrev også at de var av den «betragtning» at en for vid tolkning av loven ville kunne i «politisk bevægede tider let kunde føre til misligheder ved at aabne adgangen til at drage politiske meningsbrydninger frem for domstolene».

Professor: Ikke engang Hviterussland har det slik

Politikerne ønsket ikke at politisk diskusjon skulle dras inn for retten, selv om de ønsket å beskytte velgerne mot inngrep i sin rett til å fritt avgi stemme ved valg.

– Det ville egentlig vært ganske utenkelig i et demokrati etter at opplysningstiden har nådd oss, sier Jon Petter Rui.

Han mener det ville vært svært problematisk om politikere skulle blitt etterforsket fordi noen mente de hadde løyet i en valgkamp.

– Tenk deg at en politiker får telefon fra lensmannen. Hun blir innkalt til avhør fordi noen har anmeldt henne for å ha løyet i forrige valgkamp. Dette skal så politiet etterforske, ta ut tiltale og føre for retten for å få straffet politikeren. Slikt skjer ikke engang i Hviterussland, sier Rui.

Også jusprofessor ved Universitetet i Bergen, Erling Johannes Husabø, har liten tro på at noen slike etterforskninger kunne ført til dom – spesielt med tanke på ytringsfriheten.

– Ytringsfriheten er så tungtveiende at rommet for frimodige ytringer i politikken uansett ville vært svært stort, skriver Husabø i en e-post til Faktisk.no.

Han tror at ytringsfriheten, som er hjemlet i Grunnloven, vil gjøre det usannsynlig med dommer mot politikere for valglovnader eller uttalelser i det politiske ordskiftet.

Søk i historiske dommer gjort av Faktisk.no viser ingen treff på at noen har blitt straffet etter 1902-straffelovens paragraf 105 for løftebrudd eller løgner. De få treffene som er handler om annen form for valgmanipulasjon eller stemmekjøp.

Fjernet formuleringen i ny lov

Så hva skjedde da politikerne laget ny lov?

Selv om formuleringen om om «løgnagtige Forespeilinger» i den gamle loven ikke var ment for å straffe politikere som lyver i en valgkamp, har det skjedd endringer.

Da det ble laget helt ny straffelov gjorde man om på mye.

Paragrafene har i stor grad fått nye nummer. Så om du slår opp på paragraf 105 i den nye loven finner du i stedet Krigsforbrytelse mot humanitære innsatser eller kjennemerker.

Det betyr likevel ikke at bestemmelsene i den gamle paragrafen er borte.

Mesteparten av lovreguleringen mot valgpåvirkning er videreført i den nye lovens kapittel 19 (paragrafene 151 til 154).

I den nye straffeloven er den gamle bestemmelsen i stor grad videreført i paragraf 151. Her er straff for valgpåvirkning ved trusler, stemmekjøp eller hindring av stemmegivning tatt med videre.

Det stemmer likevel at formuleringene om «løgnagtige Forespeilinger» er tatt ut.

Da Jens Stoltenbergs andre regjering la fram teksten til den nye loven, bestemte de seg for å fjerne formuleringen – i tråd med de opprinnelige kommentarene fra Stortinget og praksisen som har vært siden.

I stortingsproposisjonen skrev de dette om avveiningene som ble gjort:

Det bør ikke være en oppgave for strafferetten å reagere mot personer som forsøker å vinne et valg med «løgnaktige forespeilinger», sml. straffeloven 1902 § 105.

Departementet trakk fram at det er en naturlig del ved en valgkamp at politikere og politiske partier kommer med lovnader, trekker fram fordeler ved egen politikk og ulemper hos motstanderne.

Samtidig beholdt de bestemmelsen om at stemmekjøp fortsatt skal være ulovlig:

Et av de sentrale siktemålene med en valgkamp er imidlertid å få velgere til å stemme på den som ønsker å bli valgt, og eventuelt annerledes enn velgerne opprinnelig tok sikte på. (..) Dette er med på å danne bakgrunnen for at regelen ikke rammer det å påvirke velgerne til å stemme for et bestemt parti, selv om løftene som settes frem er så urealistiske at de ville vært straffbare som «løgnaktige forespeilinger» etter straffeloven 1902 § 105. Det straffbare skal etter forslaget være å tilby et vederlag for å (søke å) oppnå et løfte om hvordan stemmeretten skal benyttes.

Jusprofessor: – Endring, men ikke stor

Lovnader ble altså gjort helt tydelig lovlig – men stemmekjøp ved penger eller ytelser skulle fortsatt være ulovlig.

– Det stemmer at delen om løgnaktige forespeilinger ikke er med i den nye straffeloven, skriver jusprofessor Erling Johannes Husabø når Faktisk.no spør om det er slik at akkurat denne biten ikke ble videreført – mens resten av § 105 stort sett ble flyttet til nye paragrafer.

Jusprofessoren ved Universitetet i Bergen vil likevel understreke at dette ikke er noen stor endring.

– Den delen av regelen som ikke ble videreført, synes ikke å ha hatt noen praktisk betydning, skriver Husabø.