Det kan fint være snørekord og global oppvarming samtidig

Bare i løpet av de ni første dagene av mai, kom det 54 centimeter nysnø i Tromsø. Det var ny rekord for vårmåneden siden målingene startet i 1989. Den forrige rekorden var på 49 centimeter fra mai 2020, ifølge Meteorologisk institutt.

NRK Troms og Finnmarks artikkel om snørekorden skapte stort engasjement på Facebook. Med over 6000 delinger, kommentarer og reaksjoner totalt, var artikkelen den tredje mest engasjerende saken blant norske Facebook-brukere 9. mai.

Blant de nesten 1300 kommentarene var det mange som hadde det samme spørsmålet: Hvordan kan Tromsø ha snørekord samtidig som det blir sagt at verden trues av global oppvarming?

«Kan nrk nå slutte med propaganda om global oppvarming», skrev en i NRKs kommentarfelt på Facebook.

«Ja hvor er klimaforskerne som roper at det blir 1,5 grader varmere.? Nå holder dem kjeften igjen, ingen penger å hente ved å prate om det», skrev en annen.

Måler nysnø hver dag

Først skal vi se nærmere på hva slags snørekord som er satt i Tromsø. Det er nemlig ikke størst snødybde det er snakk om, men det som kalles «akkumulert nysnø i mai».

– Målingene foretas ved at observatøren hver morgen klokken åtte måler hvor mange centimeter nysnø som har samlet seg de siste 24 timene på en liten treplate dedikert til dette formålet, forklarer Jostein Mamen, forsker ved Meteorologisk institutt.

– Antall centimeter nysnø noteres, og deretter børstes snøen vekk fra platen. Det er summen av alle disse nysnømålingene i mai som aldri har vært høyere.

Siden målingene startet i 1989, har det kommet over 30 centimeter nysnø i Tromsø i mai seks ganger, ifølge Meteorologisk institutt. Foruten rekordåret 2022, kom det mest nysnø i 2020, 2008 og 1994.

Til tross for årets snørekord, er det heller ikke uvanlig at mai er en snøfattig måned i Tromsø. Målingene viser at mai har vært uten nysnø 12 ganger siden 1989.

Snødybden måles også

Det er ikke bare nysnøen som blir målt i Tromsø og andre steder i landet. Også dybden på snøen som ligger på bakken måles ved å lese av antall centimeter på en målestav.

Snødybden i Tromsø har blitt målt helt siden 1921, og mai-rekorden på 226 centimeter er fra 1997. I år er største snødybde i mai 52 centimeter.

– Ved ettertanke innser vi at økningen i snødybde fra en dag til neste, ikke nødvendigvis tilsvarer antall centimeter nysnø. Den nye snøen legger seg oppå den gamle, og vil kunne presse den sammen. Antall centimeter nysnø er derfor som regel større enn økningen i snødybde, forklarer Mamen.

Forsker: Klassisk misforståelse

Tilbake til kommentarfeltet. Hvordan kan det bli snørekord i mai og samtidig være global oppvarming?

– Det er en klassisk misforståelse at man blander globalt klima og lokalt klima, skriver klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt i en e-post til Faktisk.no.

– Global oppvarming betyr at kloden som helhet (i gjennomsnitt) blir varmere, men det kan fremdeles skje at enkelte steder ikke blir varmere.

Det er ifølge Benestad altså ingen motsetning mellom en snørekord på et utvalgt sted, og global oppvarming fordi oppvarmingen er ujevnt fordelt på kloden.

– Dessuten vil steder der temperaturen holder seg under frysepunktet stort sett få snø når det kommer nedbør. Og hvis temperaturen blir mindre kald enn før, vil også luften kunne holde mer fuktighet, altså mer snø, sier han.

Hvordan vet vi at det er global oppvarming?

Mange av dem som kommenterte NRKs artikkel om snørekorden i Tromsø, stilte spørsmål ved om det i hele tatt er global oppvarming. Hvordan kan vi egentlig vite at det blir stadig varmere?

– Flere forskningssentre beregner hvert år den globale middeltemperaturen. Denne temperaturen har uomtvistelig steget de siste årene, hovedsakelig på grunn av menneskelig aktivitet forbundet med bruk av fossile brensler, sier Jostein Mamen.

Ifølge Rasmus Benestad er den sikreste måten å fastslå en global oppvarming på, å analysere havnivået samlet sett for alle verdenshavene.

– Når vannet blir varmere, utvider det seg, og på den måten fungerer det som kvikksølvet i et termometer. Dessuten øker volumet fordi iskapper og isbreer smelter og smeltevannet renner ut i havet, sier han.

– I dag måles havnivået med en blanding av satellittdata og tidevannsmålinger. I tillegg har vi beregninger for den globale middeltemperaturen, og den kan beregnes ganske nøyaktig, men likevel med en viss grad av usikkerhet.

Hva er forskjellen på vær og klima?

Noen av dem som mener snørekorden i Tromsø beviser at det ikke er global oppvarming, ser ut til å blande vær og klima. Jostein Mamen forklarer forskjellen slik:

– «Vær» er det man opplever når man kikker ut av vinduet, eller går ut av døra, sier han.

– «Klima» er gjennomsnittet og variasjonen av «været» på et sted over en lengre periode, typisk 30 år. Når man reiser på ferie til et sted man aldri har vært før, sjekker man gjerne hva slags temperatur- og nedbørforhold man kan forvente.

Faktisk.no har tidligere laget denne videoen om forskjellen på vær og klima:

– Hvordan kommer klimaet i Tromsø til å utvikle seg hvis den globale oppvarmingen fortsetter?

– I Tromsø har vi registrert stigende temperatur og økt nedbør siden målingene startet i 1920. Det er en trend vi forventer skal fortsette, sier Jostein Mamen.