Faktisk.

Slik har Demokratene bygget seg opp på Facebook

Demokratene skaffet seg en viktig kanal i valgkampen ved å overta styringen av en Facebook-gruppe som har stått i spissen for spredning av konspirasjonsteorier. Partiet har også vunnet terreng i tidligere støttegrupper for Frp.

Foto: NTB, skjermdumper fra Facebook. Montasje: Faktisk.no

I begynnelsen av 2021 overtok en gruppe politikere fra Demokratene «Nei til EØS og Schengen. Ja til norsk suverenitet.» Det er en norsk Facebook-gruppe som har vært i front for spredning av feilinformasjon og konspirasjonsteorier under pandemien.

Rundt januar i år rykket personer med sentrale verv i Demokratene inn som administratorer i gruppen. Siden har de lagt ut en rekke innlegg som fremmer partiets politikk og oppfordret medlemmene til å melde seg inn i partiet.

«Nei til EØS og Schengen....» er del av et nettverk av grupper og sider på Facebook som bidrar til å spre innhold fra alternative medier som Rights.no, Document, Steigan.no og Resett.

I artikkelserien «Det norske ekkokammeret» har Faktisk.no kartlagt dette nettverket, som er årsaken til at innhold fra alternative medier går viralt. Det kan du lese mer om i denne artikkelen:

Nettverket består av nasjonalistiske, islamkritiske og systemkritiske grupper. Flere av gruppene har klare koblinger til den høyreradikale organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN).

Grafikken viser nettverket av Facebook-grupper og -sider som deler innhold fra alternative medier som Document, Rights.no og Resett. Linjene mellom boblene indikerer delinger av lenker fra de forskjellige mediene. Grafikk: Analyse & Tall og Faktisk.no

Mange av gruppene i nettverket Faktisk.no har kartlagt har vært – og er – styrt av privatpersoner. Så hvorfor vil et politisk parti ha kontroll på en konspiratorisk Facebook-gruppe?

Dette er tredje del av vår artikkelserie om det norske ekkokammeret.

Sentral spreder av konspirasjonsteorier

Partiet Demokratene er i vekst. Ipsos' politiske barometer for juni tilsa at partiet, som beskriver seg selv som «et antiglobalistisk, nasjonalkonservativt folkeparti», kunne få én representant inn på Stortinget. Siden har enkeltmålinger tydet på at Demokratenes oppslutning har fortsatt å øke, blant annet i Nord-Trøndelag, Troms og Østfold.

Siden januar har medlemmer av partiet styrt Facebook-gruppen «Nei til EØS og Schengen. Ja til norsk suverenitet.» Den spiller en viktig rolle i det norske ekkokammeret.

Gruppen har tidligere utmerket seg ved å spre feilinformasjon og konspirasjonsteorier, noe Faktisk.no har skrevet om flere ganger:

  • «Nei til EØS og Schengen...» har spilt en viktig rolle i spredningen av konspirasjonsteorier om koronavaksiner og om Bill Gates til et norsk publikum.
  • Gruppen ble brukt til å spre informasjon om «Grunnlovsmarsjen», en demonstrasjon foran Stortinget der flere av appellantene ga uttrykk for at pandemien er en bløff.
  • Gruppen er delaktig i å spre feilinformasjon om at Norge i realiteten ble meldt inn i EU i 1994.

Faktisk.nos tidligere undersøkelser viste også at gruppen hadde skapt mer engasjement enn den offisielle siden til statsminister Erna Solberg fra den ble startet og frem til september 2020.

Du kan lese mer om de viktigste Facebook-gruppene i det norske ekkokammeret i denne artikkelen:

Demokratene rykker inn

«Nei til EØS og Schengen...» ble i begynnelsen av 2021 overtatt av flere personer i fylkesstyret til Demokratene i Oslo, samt andre personer med tilknytning til partiet:

Administratorer og moderatorer fra Demokratene i «Nei til EØS og Schengen...». Skjermdump fra Facebook.

Demokratene-innlegg dominerer

Etter at Demokratene rykket inn i «Nei til EØS og Schengen...», har mengden innlegg knyttet til partiet økt kraftig. Mange av innleggene lenker til nettsider der man kan melde seg inn i partiet.

Data fra analyseverktøyet CrowdTangle tyder på at minst en femdel av innleggene som har blitt lagt ut i gruppen mellom 1. januar og 12. august 2021 enten nevner eller lenker til Demokratene. Innleggene har fått om lag 25 prosent av alle reaksjoner, kommentarer og delinger som har blitt lagt ut i gruppen i denne perioden.

Det mest populære innlegget om Demokratene i gruppen, ble lagt ut av Jan-Ove Fromreide fra Demokratene Askøy.

Det mest populære innlegget om Demokratene i «Nei til EØS og Schengen...». Skjermdump fra Facebook.


Fromreide er kjent for å ha drevet Facebook-gruppen «Fedrelandet viktigst», og er i dag blant annet administrator for gruppene «Norge Først <3» og «Mellom bakker og berg,,,». Faktisk.no omtalte Fromreides aktivitet på Facebook i en tidligere artikkel om det norske ekkokammeret.

Forsker: – Ikke overraskende

Øyvind Bugge Solheim er postdoktor ved Senter for ekstremismeforskning (C-REX) ved Universitetet i Oslo.

– Det er jo ikke så rart at de går dit, sier Solheim om Demokratenes tilstedeværelse i «Nei til EØS og Schengen...».

Forskeren er ikke overrasket over at Demokratene fremmer sitt budskap i slike Facebook-grupper.

– Alle partier oppsøker positivt innstilte velgere. Hvis Demokratene skal finne dem som vil støtte dem, så er det i slike grupper.

Samtidig mener Solheim at små partier som Demokratene kan rekruttere aktivister gjennom Facebook:

– For et parti med én prosents oppslutning, er det å stille seg opp på gata for å treffe dem som kan tenkes å stemme på dem, som å finne nålen i høystakken. I Facebook-grupper kan det være en høyere andel som er villig til engasjere seg politisk.

– Nålen i høystakken

Selv om Demokratene har vokst på meningsmålingene, tror ikke Solheim at Facebook-aktiviteten har skaffet partiet et betydelig antall nye velgere.

– Det er snakk om ganske få grupper, og hvert innlegg fra Demokratene får ganske få likerklikk. Hvis de fikk med seg alle fra gruppen, ville det ha en stor effekt, men det er neppe alle som er med i gruppen som ser alt som legges ut, sier Solheim.

Ifølge forskeren er det mer naturlig å knytte Demokratenes vekst til misnøye med Frp i noen velgergrupper enn til partiets aktivitet i sosiale medier. Han viser blant annet til regjeringsslitasje og eksklusjonen av Oslo Frp i fjor.

Solheim påpeker også at Frp-leder Sylvi Listhaugs kritiske uttalelser om «nasjonalkonservative» i fjor, kan ha fått en gruppe velgere til å føle at Frp ikke er et parti for dem.

Å målrette budskap i sosiale medier gir ikke stor uttelling på valgdagen, ifølge Solheim. Det gjør heller ikke det å oppsøke velgere ved å banke på dører og lignende.

Kontroversiell historie på Facebook

Det er ikke første gang Demokratene har blitt knyttet til nettsider som anklages for å spre feilinformasjon eller påvirke det politiske ordskiftet i en negativ retning. I 2019 var den kontroversielle Facebook-siden Sørlandsnyhetene sentral i lokalvalget i Kristiansand.

Siden ble senere lagt ned, men gjenoppstod mot slutten av 2020, da med kommunestyrerepresentant Nils Nilsen i Demokratene som administrator.

– Det er viktig at Sørlandsnyhetene ikke blir et organ for Demokratene, sa Nilsen til Fædrelandsvennen den gangen.

I et leserinnlegg i samme avis noen måneder senere skrev Nilsen at Sørlandsnyhetene «har aldri vært og vil aldri bli Demokratenes partiorgan. Derfor slipper vi til innlegg fra alle politikere.»

I juli 2020 avviste daværende Demokratene-leder Makvan Kasheikal i et innlegg på partiets nettsider at partiet «står bak» Sørlandsnyhetene.

I slutten av august fikk Nilsen imidlertid beskjed av sin gruppeleder i bystyret, Vidar Kleppe, om å enten avslutte virksomheten på Sørlandsnyhetene eller slutte som politiker for Demokratene.

Landskap i endring

Samtidig som Demokratene aktivt gikk inn i «Nei til EØS og Schengen...», søkte andre grupper i det norske ekkokammeret seg til partiet.

Flere grupper som tidligere hadde støttet Fremskrittspartiet, meldte overgang til Demokratene. Det skjedde etter at Oslo Frp ble lagt ned etter flere kontroversielle utspill fra lokallagsleder Geir Ugland Jacobsen, som ønsket å ta partiet i en «nasjonalkonservativ» retning. I januar 2021 meldte Ugland Jacobsen overgang til Demokratene.

Blant annet har gruppene «Høyresiden» og «Frp-velgere. Valg 2021» gjennomgått et hamskifte.

Den sistnevnte gruppen har endret navn til «Velgere Demokratene - Valg 2021». De to gruppene er administrert av den anonyme Facebook-profilen «Jens Engelsen Gabrielsen», som tidligere har uttrykt forståelse for 22. juli-terroristens «samfunnsanalyse».

27. januar endret Gabrielsen også forsidebildet til Facebook-gruppen «Høyresiden» til en støtteerklæring til Demokratene:

Skjermdump fra Facebook.

Tidligere hadde gruppen et bilde av Frps Christian Tybring-Gjedde som forsidebilde.

Partileder: «Faktisk.no er et propaganda- og sensurorgan»

Faktisk.no har spurt Demokratene-leder Geir Ugland Jacobsen om hvordan partiet stiller seg til at sentrale medlemmer av partiet administrerer grupper som sprer feilinformasjon og konspirasjonsteorier.

Mens Vidar Kleppe ga Nils Nilsen valget mellom å fortsette som administrator for Sørlandsnyhetene og å være politiker for Demokratene, ønsker ikke Ugland Jacobsen å svare på dette spørsmålet.

I tillegg til å være partileder i Demokratene, er han også leder for Demokratenes fylkeslag i Oslo. Flere medlemmer av styret i dette fylkeslaget har vært involvert i å styre gruppen «Nei til EØS og Schengen...».

Vi har spurt Jacobsen om det er en del av partiets valgkampstrategi å gå inn i slike grupper i sosiale medier for å rekruttere medlemmer eller velgere, og om han er kjent med at styremedlemmer i hans eget fylkeslag har tatt kontroll over Facebook-gruppen.

Vi har også spurt om Demokratene ser på grupper der det spres mye feilinformasjon som egnede arenaer for å rekruttere velgere, og om det bør være åpenhet om at «Nei til EØS og Schengen...» er styrt av partimedlemmer.

Jacobsen har sendt oss følgende svar på e-post:

Dette er uansett ikke noe vi vil bruke tid på i valgkampinnspurten.

For øvrig vil vi si: Faktisk.no er et propaganda- og sensurorgan opprettet og eid av elitens egne massemedia for å styre og sabotere det frie ordskiftet og ytringsfriheten. Dere er ikke journalister, men heller aktivister til skade for demokratiet, og derfor har dere ingen legitimitet hos Demokratene.

Document-ansatte i partiet

Demokratene er også knyttet til det norske ekkokammeret gjennom det alternative mediet Document. Kent Andersen, som har skrevet for nettstedet over lengre tid, er nestleder i partiet.

I tillegg er Document-journalist Rebecca Mistereggen stortingskandidat for Demokratene i Oslo, Oppland og Finnmark. Hun har en egen politikerside på Facebook.

Skjermdump fra Facebook.

Document er det nettstedet som har skapt mest engasjement i sosiale medier av alle mediene i det norske ekkokammeret. Document skaper særlig engasjement i nasjonalistiske, islamkritiske og systemkritiske grupper.

31. mai skrev Document-redaktør Hans Rustad en kommentar der han opplyste om at Andersen hadde blitt nestleder i Demokratene, men at dette ikke var til hinder for at Andersen kunne fortsette å skrive for Document.

Mens nettstedet er åpne om Andersens rolle i Demokratene, har de ikke omtalt Mistereggens kandidatur. I en artikkel med tittelen «Frp nekter medlemmer å være med i Sian», som er skrevet av Mistereggen, blir for eksempel ikke kandidaturet hennes nevnt.

– Gir en helt annen legitimitet

Ifølge Solheim ved C-REX, vil støtte fra et medium som Document ha større betydning for Demokratene enn kampanjer i sosiale medier.

– Document er noe helt annet. De har større lesertall enn en Facebook-gruppe.

Han fortsetter:

– I en fase der Frp-velgere er usikre på hva de skal stemme på, vil et parti Document peker på ha bedre sjanser enn konkurrentene. Det gir en helt annen legitimitet blant Documents lesere.

Faktisk.no har spurt Document-redaktør Hans Rustad om han ønsker å kommentere opplysningene i denne artikkelen. Vi har tatt kontakt via e-post og SMS. Rustad har foreløpig ikke besvart våre henvendelser.

– Protestpartier får lavere oppslutning på valgdagen

Solheim mener Demokratene ikke nødvendigvis vil få like stor oppslutning i valget som de har på meningsmålingene.

– Det er ganske gjennomgående at protestpartier får lavere oppslutning på valgdagen enn på målinger. Å svare på en meningsmåling, er noe annet enn å stå i valglokalet og svare på hvordan du vil Norge skal være de neste fire årene.

Han trekker frem velgere som sier de vil stemme Rødt i meningsmålinger, men som ender med å stemme SV eller Ap på valgdagen som eksempel på det samme fenomenet.

Samtidig er protestvelgere mindre tilbøyelige til å stemme i det hele tatt:

– Hvis du ikke liker systemet som det er, kan du også ha mindre tillit til valg og til din egen mulighet til å gjøre en politisk forskjell. Det evige problemet til dem som kanaliserer misnøye, er å få misfornøyde velgere til å stemme.

Arbeidet med denne artikkelen er støttet av Fritt Ord.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?