Faktisk.

Nei, samme jente brukes ikke som offer i tre ulike kriser

Skjermbilde fra Facebook.

En montasje av tre bilder av en jente som bæres av tre forskjellige menn, har gjentatte ganger blitt brukt som «bevis» på at mediene lyver. I et Facebook-innlegg som har blitt delt blant nordmenn de siste dagene, beskyldes den amerikanske nyhetskanalen CNN for løgn:

Trump har rett når det gjelder løgnmedia. Her er det CNN som «driter på draget». Samme jenta brukes som «offer» i tre forskjellige «kriser» i nyhetsbildet.
Skjermbilde fra Facebook.

Det er ikke riktig at den samme jenta «brukes som offer i tre forskjellige kriser». Bildene av jenta er ekte, og er tatt etter samme rakettangrep i Syria i 2016.

Når man søker på bildet i Google, får man treff på flere faktasjekker som avviser påstanden om at samme jente er brukt som offer i tre ulike kriser. Blant disse er en faktasjekk som nyhetsbyrået AFP publiserte i 2018, og en som Snopes publiserte i 2016.

Det var AFP som distribuerte de originale bildene av jenta. Alle de tre bildene er ekte, og ble tatt rett etter et rakettangrep i bydelen Maadi i Aleppo i Syria 27. august 2016, ifølge nyhetsbyrået selv.

Det var frilansfotografen Ameer al-Halabi som tok bildene for AFP. Han befinner seg nå i Frankrike. AFP skriver i sin faktasjekk at al-Halabi tok 16 bilder etter rakettangrepet som ble distribuert av AFP.

Jenta er med på fire av bildene, som ifølge metadata er tatt i løpet av mindre enn 80 sekunder. Hun blir først båret av en frivillig fra De hvite hjelmene, før hun blir overlevert til en mann i rutete skjorte og deretter til en redningsarbeider i gult.

På et av bildene AFP distribuerte, ser man at jenta blir overlevert fra mannen i hvit hjelm til mannen i rutete skjorte. Reuters hadde også en fotograf på stedet, som tok bilder av den samme jenta.

På dette bildet blir jenta overlevert fra mannen i hvit hjelm til mannen i rutete skjorte.
På dette bildet blir jenta overlevert fra mannen i hvit hjelm til mannen i rutete skjorte. Foto: Ameer al-Halabi, AFP.

Faktisk.no har ikke funnet eksempler på at CNN har brukt bildene utenfor den konteksten de ble tatt i. Dette har heller ikke blitt påvist av dem som har spredt påstanden om at bilder av den samme jenta har blitt brukt i tre ulike kriser.

Bildet til venstre i montasjen ble brukt i en nyhetsartikkel som ble publisert samme dag som angrepet skjedde. I CNN-artikkelen er ikke bildet beskåret slik det er i montasjen. Det midterste bildet er brukt av CNN minst fire ganger, blant annet i en sak fra september 2016. Alle saker hvor bildene er brukt, handler om Syria. Faktisk.no har ikke funnet eksempler på at CNN har publisert bildet til høyre.

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?