Faktisk.

Fakta til fami­lie­sel­skapet: Strømpris

Tante Turid sier mye rart om strøm. Har hun rett? Vi har sjekket!

hovedbilde
Foto: Statkraft.

Det er jul, og klart for gledelig selskap med diverse slektninger du ikke har sett siden desember i fjor. Vi må fremdeles holde meteren, men det stopper ikke tante Turid fra å si deg noen sannhetens ord om de rekordhøye strømprisene fra andre enden av stua. Men stemmer alt hun sier?

Fortvil ikke – Faktisk.no hjelper deg! I denne artikkelen har vi samlet åtte påstander om strøm, og fått hjelp av blant annet Anders Lie Brenna til å sjekke sannhetsgehalten i dem. Han er nyhetsredaktør i bransjeavisen Europower-energi.no.

Påstand: Vi har aldri hatt så dyr strøm som vi har nå.

Det er riktig.

Vi har hatt flere prisrekorder i det siste. Timesprisen for en kilowattime i Sør-Norge på mandag ettermiddag var ifølge Teknisk Ukeblad høyere enn noensinne.

Det er ikke lik strømpris over hele Norge. Slik ser prisutviklingen for de fem ulike prisområdene i Norge ut så langt i 2021:

Vi kan også se på strømprisene i et litt større perspektiv, og prisjustere tallene slik at vi bedre kan sammenligne prisene over tid.

Vi inkluderer påslaget som strømselskapene tar av forbrukerne, og legger på de andre delene av strømregningen, altså nettleie og avgifter. Da ser vi at strømmen i flere deler av landet nå er dyrere enn noen gang i tidsserien:

I denne saken kan du lese mer om årsakene til at strømmen er så dyr for tiden:

Påstand: Strømmen kommer til å bli enda dyrere.

Dette er vanskelig å svare på.

Faktasjekkere kan dessverre ikke spå hva som kommer til å skje i fremtiden. Det kan ikke tanter, svigerfedre eller strømeksperter heller. Men noen driver kanskje mer kvalifisert gjetning enn andre?

Ole Tom Djupskås er kraftanalytiker i Refinitiv. Mandag denne uka fortalte han at han tror tirsdagens priser blir de høyeste vi ser på en stund.

– På helligdagene vi har foran oss går forbruket ned, fordi industrien stenger. Det blir mer spennende å se hva som skjer i januar. Det er mindre vann i magasinene, og mindre snø enn normalt, så det kan gå mot høye priser første halvdel av januar, sa han til nettavisen E24.

Anders Lie Brenna i Europower understreker at strømprisene fremover avhenger av flere ting.

– Dessverre er det mye som tyder på at det blir dyrt også resten av vinteren. Det er blant annet rekordhøye gasspriser i Europa. Men blåser og regner det masse, så kan det snu, og strømmen kan bli billig. Det kan skje over natta. Dersom det blir en mild vinter i Norge og Europa, vil det både redusere strømforbruket og strømprisene.

Anders Lie Brenna er nyhetsredaktør i bransjeavisen Europower-energi.no. Foto: Ovidia Eriksen.

Påstand: Hvis vi ikke hadde hatt utenlandskabler, ville vi hatt billigere strøm.

Det er ikke sant, ifølge Anders Lie Brenna.

– Uten noen utenlandskabler hadde strømmen i Norge vært svindyr, mye dyrere enn den er nå. Det er fordi vi i stedet måtte ha hatt mye større kapasitet på strømproduksjonen her hjemme i Norge, forklarer Lie Brenna. Det samme skriver NVE.

Siden strømbehovet varierer mye gjennom året, ville vi vært nødt til å ha kapasitet til den kaldeste vinterdagen. Dette ville vært veldig dyrt å bygge ut, men kapasiteten ville stort sett ha stått ubrukt.

Men vi ville ikke hatt billigere strøm med flere kabler heller, ifølge Lie Brenna:

– Med et massivt antall kabler hadde vært vi vært enda tettere koblet på Europa, og vi ville ligget enda tettere opp mot de høye strømprisene der.

Det er vanskelig å si hva som er en riktig balanse i dette regnestykket, sier Lie Brenna:

– Hva som er riktig dimensjonering av Norges egen kraftproduksjon og antall utenlandskabler vil variere, nesten fra dag til dag.

Hvis vi bare tenker på effekten av de to nye kraftkablene til Tyskland og Storbritannia, vil de øke strømprisene med noen øre, ifølge Djupskaas i analyseselskapet Refinitiv.

– Det er vanskelig å si for akkurat denne situasjonen. Men for en måned siden gjorde vi en modellkjøring med og uten kabelen til Storbritannia. Da fikk vi ti øre høyere pris i snitt for de neste fem årene, så det har en effekt, sa Djupskaas til Teknisk Ukeblad tidligere i desember. (For abonnenter.)

Lurer du på mer om strømkabelen til Storbritannia? Da kan du se denne videoen:

Påstand: Det er noen som tjener store penger på de høye strømprisene, og det er ikke folk flest.

– Det er én gruppe som tjener masse penger på høye strømpriser, og det er kraftprodusentene, sier Anders Lie Brenna.

I Norge er kraftselskapene i all hovedsak eid av det offentlige. Det er dermed staten, fylker og kommuner som tjener mest på kraftproduksjonen. Dette er penger som går inn i budsjettene som blant annet finansierer offentlige tjenester til deg og meg – selv om det kan være en mager trøst når de rekordhøye strømregningene dukker opp i nettbanken.

Slik fordeler eierskapet seg ifølge statistikken fra SSB:

I tillegg får staten store inntekter i form av grunnrenteskatt fra vannkraftprodusentene. Til sammen betaler de 59 prosent av kraftverksinntekten i skatt, fordelt på inntektsskatt og grunnrenteskatt.

Nettselskapene derimot, tjener ikke noe ekstra når strømmen er dyr.

De får nemlig inntektene sine fra nettleien, og den henger ikke sammen med kraftprisene. Nettleien er regulert av NVE, og nettselskapene får ikke tjene mer penger enn det NVE allerede har fastsatt.

Heller ikke strømselskapene tjener ekstra på den høye kraftprisen, forklarer Lie Brenna.

– Strømselskapene må kjøpe kraft på børsen og selge den videre til sluttbrukerne, og i prinsippet er det ikke mer å tjene på høye kraftpriser enn lave.

Du kan lese mer om de ulike delene av strømregningen i denne artikkelen som Faktisk.no skrev i 2019:

Påstand: Utenlandskablene gjør at norske kraftprodusenter kan selge norsk strøm i utlandet, til europeiske priser.

Det er feil.

– Kraftprodusenter kan bare selge strøm på den åpne kraftbørsen i det prisområdet de er tilknyttet. Hvis ikke de selger direkte til enkeltkunder, for eksempel kraftkrevende industri, har Mette Helene Bjørndal forklart til nettavisen Energi og Klima. Hun er professor og strømforsker ved Norges Handelshøgskole (NHH).

Det betyr at en norsk strømprodusent ikke kan ta høyere pris enn den fastsatte strømprisen i området sitt, selv om forbrukerne i andre enden av utenlandskabelen betaler mer for den samme strømmen.

Når det er prisforskjeller mellom de ulike områdene, blir differansen i pris kalt flaskehalsinntekter.

– For utenlandskablene deles disse mellom Statnett og systemoperatøren på andre siden av kabelen. De deler overskuddet av handelen mellom seg, enten den går inn eller ut fra Norge, forklarer Bjørndal.

Når strømprisen er forskjellig i de ulike norske prisområdene, får også Statnett flaskehalsinntekter fra strømmen som sendes i kabler rundt i Norge, forklarer Anders Lie Brenna i Europower.

– I år har flaskehalsinntektene innenlands i Norge vært store på grunn av store strømprisforskjeller innad i landet, sier Lie Brenna.

Disse flaskehalsinntektene bruker Statnett til å dekke kostnader som ellers ville blitt betalt for gjennom nettleien.

Vaksiner kan også være et brennbart tema når man møter familien:

Påstand: Norge er selvforsynt med strøm. Derfor trenger vi ikke ikke utenlandskabler.

Dette er en sannhet med modifikasjoner.

– Jeg skulle ønske det var et enkelt ja- eller nei-svar på dette spørsmålet, svarer Anders Lie Brenna.

Han forklarer at Norge i de aller fleste år produserer mer strøm enn det vi selv bruker. I 2020 produserte vi drøye 153 terawattimer, mens vi brukte nærmere 133. Så langt i 2021 har vi produsert 151,6 og brukt 134 terawattimer.

– I normale år er vi godt dekket. Noen ganger oppstår det kortere perioder der man enkelte steder bruker mer strøm enn man produserer, for eksempel i Trøndelag, men det er ikke et gjennomgående problem.

Derimot kan vi få problemer når vi har såkalte tørrår. Tørrår er år med lite nedbør og lite vann i magasinene, forklarer Lie Brenna.

– Sist vi hadde et tørrår var 2010. Da hadde vi ikke nok vann til å lage kraft for å dekke forbruket vårt av strøm, og måtte importere. Uten kabler til andre land måtte vi ha rasjonert strømmen, siden vi ikke lenger har egne kraftverk som kan lage nok strøm av gass i slike situasjoner.

2021 har ikke vært et tørrår, siden det var mye vann i magasinene tidlig på året. Men siden sommeren har det vært mindre vann i magasinene enn det pleier å være.

Mette Helene Bjørndal ved NHH forklarer dette slik til nettavisen Energi og Klima:

– Det koster ikke mye for vannkraftverket å skru opp kranene og produsere litt mer dersom prisen går opp. Men de har en alternativkostnad også: Hvor mye du taper i fremtiden hvis du bruker vannet i dag. Når du produserer vannkraft, tapper du av magasinet ditt. Og du vet ikke nødvendigvis når det blir fylt igjen. (...) Vi vil jo ikke at de selger ut alt, så de ikke har noe mer å selge om to–tre måneder.

Påstand: Norge er Europas grønne batteri, og det er et tapsprosjekt for oss.

Ja, på mange måter bidrar norsk vannkraft som «batteri» for Europa, ifølge Anders Lie Brenna.

– Grunnlaget for hele det europeiske kraftsamarbeidet er at landene skal utveksle strøm.

Mange europeiske land har bygget ned kraftverk som går på kull og kjernekraft, og satser heller mer på sol og vind. Fordelen med dette er at det gir billig strøm, også til oss i Norge, så lenge sola skinner og det blåser. Da kan vi la vannet bli i magasinene våre, som i et batteri, og heller spare det til senere. Det samme kan man ikke gjøre med vindkraften – når det blåser, så blåser det.

Men når det ikke blåser på kontinentet, kull- og atomkraftverkene er færre, og gassen dyrere, er de avhengige av vår vannkraft. Og vi er ifølge regjeringen forpliktet til å utveksle strøm.

Og selv om det gir dyrere strømpriser også her hjemme, tjener Norge store penger på dette. Til og med november har Norge eksportert strøm for over 13 milliarder kroner i år, mens vi har importert strøm for nærmere fire milliarder, ifølge SSBs statistikk.

Påstand: Det er ACER som har skyld i den høye strømprisen.

Dette stemmer ikke. ACER har i seg selv lite å gjøre med strømprisen.

ACER er et EU-byrå som skal sørge for at europeiske land overholder reglene for kraftutveksling i Europa. Men i strømdebatten blir ACER ofte brukt som et symbol på den europeiske kraftutvekslingen.

Denne kraftutvekslingen påvirker strømprisen her til lands. I år drar dette strømprisen opp, ved at vi eksporterer og importerer fra områder med høyere priser enn vi har selv, har professor Bjørndal ved NHH tidligere uttalt til Faktisk.no.

Du kan lese hele artikkelen om ACER her:

Vipps oss

Ønsker du mer fakta i hverdagen?

Tips oss

Vet du om noe vi bør faktasjekke?