20. august 2020
Nei, asylsøkere får som hovedregel ikke gratis tannbehandling
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Påstand
Asylsøkere får gratis tannbehandling
Konklusjon

Asylsøkere får ikke all tannbehandling gratis.

Hovedregelen er at voksne asylsøkere må betale tannbehandling med sine ordinære midler – på lik linje med resten av den voksne befolkningen i Norge.

Det er likevel unntak, og asylsøkere kan blant annet søke om å få tilleggsytelser fra UDI om de selv ikke har nok penger til å betale for tannbehandlinger som anses som nødvendige for liv og helse.

Hjelp oss å spre fakta. Del denne faktasjekken.
Gjennomgang

En tekst om asylsøkere og økonomisk støtte til tannbehandling sprer seg på sosiale medier. Den er blant annet delt i Facebook-gruppa Norge Først, der den har fått flere tusen delinger, kommentarer og reaksjoner.

Teksten åpner med påstanden:

Asylsøkere får gratis tannbehandling

Videre sammenligner den de økonomiske vilkårene for tannbehandling for asylsøkere opp mot minstepensjonister og studenter.

Teksten påstår at asylsøkere får gratis tannbehandling, mens andre i Norge må betale for tannlegebesøk.

Spredt siden 2012

Teksten ble delt av Demokratene-politiker Jan-Ove Fromreide i Facebook-gruppa Norge Først fredag 14. august. Gruppa beskriver seg selv som en gruppe «som verdsetter de verdier våre forfedre har kjempet frem og bygget opp».

Påstanden har imidlertid dukket opp flere steder og i ulike formater de siste årene. I innlegget vises det til en tannlege som heter Beate Liafjell, som skal ha stått fram og fortalt om grov skjevfordeling mellom asylsøkere og andre.

Faktisk.no har spurt Fromreide om hva som er grunnlaget for påstanden i Facebook-innlegget han la ut nå i august 2020. Han viser da til en artikkel i Oppland Arbeiderblad.

Artikkelen i Oppland Arbeiderblad er fra 2012. Der snakker tannlege Beate Liahjell, og ikke Liafjell, om det hun mener er en skjevfordeling i offentlig støtte til tannhelsebehandling.

«Hun synes det er urettferdig at for eksempel minstepensjonister ikke får dekket nødvendig tannbehandling, mens asylsøkere og flyktninger i stor grad får dekket tannbehandling», heter det i artikkelen.

Dette ble grunnlaget for et leserbrev Fromreide skrev i Bergensavisen allerede samme år. «Det er absurd at norske slitere som har betalt skatt et helt liv, og som sliter med dårlige tenner, skal finne seg i dette. En slik politikk er ikke samfunnet verdig», skrev Fromreide. I 2013 fremsatte Fromreide påstanden på nytt i et leserbrev til VG.

På den tiden var Fromreide listekandidat for Senterpartiet i Askøy. Han forlot partiet, ifølge seg selv etter eget ønske, etter intern kritikk for å ha vært administrator for den kontroversielle Facebook-gruppa «Fedrelandet viktigst». Gruppa er kjent for å diskutere islam- og innvandringsfiendtlige saker.

Påstanden om gratis tannlegehjelp til asylsøkere ble også gjengitt i et hyppig delt Facebook-innlegg i fjor, som vi omtalte i denne artikkelen.

Hovedregelen: Alle voksne betaler for tannlege selv

Befolkningens rett på et offentlig tannhelsetilbud er regulert i tannhelsetjenesteloven.

Loven slår fast at alle fylkeskommunene skal sørge for at tannhelsetjenester i rimelig grad er tilgjengelig for de som bor der.

Når det kommer til betaling for tannbehandling, er loven slik at barn får gratis tannbehandling i den offentlige tannhelsetjenesten.

Voksne må i utgangspunktet betale selv, men det finnes unntak ifølge en artikkel på Helsenorge.no.

Som hovedregel må voksne betale utgiftene til tannbehandling selv, men det finnes enkelte unntak dersom du har visse sykdommer, tilstander eller skader.

Blant annet finnes det en liste på femten sykdommer/tilstander som gir rett til gratis behandling, skriver Helsedirektoratets økonomietat Helfo i sin forklaring på Helsenorge.no.

Denne oppdelingen, i hovedregel og unntak, er også slik det er for asylsøkere, opplyser Helsedirektoratet til Faktisk.no.

Nasjonale retningslinjer

Asylsøkeres rettigheter og regler til tannbehandling er klargjort i en egen nasjonal veileder fra Helsedirektoratet. Veilederen slår fast at de har samme rettigheter som resten av befolkningen som hovedregel:

Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente har samme rett til helsetjenester som den øvrige befolkningen.

I veilederen kommer det fram at voksne asylsøkere som hovedregel skal betale for sin egen tannbehandling på samme måte som den øvrige befolkningen.

Disse pasientene må selv oppsøke tannlege og dekke utgiftene til tannbehandling selv.

Veilederen ble første gang utgitt i 2010, men er senere oppdatert både i 2015 og 2018.

At hovedregelen er slik bekrefter Helsedirektoratet per e-post til Faktisk.no.

– Flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente som verken omfattes av gruppene som er listet opp i tannhelsetjenesteloven § 1-3, eller som Stortinget har gitt rettigheter til tannhelsehjelp gjennom budsjettvedtak mv., har ikke rett til tannhelsehjelp i den offentlige tannhelsetjenesten. Disse pasientene må selv oppsøke tannlege og dekke utgiftene til tannbehandling selv, skriver seniorrådgiver Helene Haver i avdeling for kommunale helse- og omsorgstjenester i Helsedirektoratet til Faktisk.no.

Unntak: Kan få dekket nødvendig behandling

Også for asylsøkere er det en del unntak – der den enkelte kan få dekket mer av utgiftene til tannbehandling.

Om utgiftene til tannbehandling viser seg å være så store at behandling ikke lar seg gjennomføre uten ekstra støtte, kan det innvilges tilleggsytelser til asylsøkeren.

Den nasjonale veilederen fra Helsedirektoratet behandler i detalj hvordan dette skal gjøres. Behandlende tannlege skal ved alt annet enn akutt behandling utarbeide et behandlingsforslag med kostnadsoverslag. Dette skal legges ved søknad til Utlendingsdirektoratet (UDI). UDI må ha innvilget ytelse før behandling settes i gang.

UDI skriver i sitt regelverk om slike tilleggsytelser at de vurderes «dersom det er nødvendig for en beboers liv og helse, under forutsetning av at tilbud etter folketrygdloven er utnyttet og at frikortordningen er benyttet fullt ut».

– I utgangspunktet gjelder samme regler for asylsøkere som den øvrige befolkningen, slik at de må betale for tannbehandling selv, med mindre de tilhører de gruppene tannhelsetjenesteloven oppgir i tannhelsetjenesteloven § 1-3 bokstav a til e. Beboere i mottak har ofte begrensede økonomiske midler. Asylsøkere som bor i mottak, kan derfor få dekket akutt og nødvendig tannbehandling dersom de ikke har midler til å betale for behandlingen selv med inntekt eller formue, skriver regiondirektør Veronica Mikkelborg i UDI til Faktisk.no

Videre opplyser UDI at det er en egenandel på 2000 kr årlig for enslige, 3000 kr per familie.

Ved tvil kan UDI be fylkestannlegen om vurdering av behandlingsforslaget og kostnadene for uavhengig faglig kontroll før tilleggsytelse innvilges.

– Søknaden må dokumentere behovet ved at en tannlege har vurdert at behandlingen er nødvendig for liv og helse. UDI kan be en fylkestannlege bekrefte at kostnadsoverslaget er basert på offentlige takster, og skal ellers utgjøre billigste behandlingsmulighet, skriver UDI til Faktisk.no

Ulike muligheter for tilleggsytelser etter oppholdsstatus

Dette kan det gis tilleggsytelse til fra UDI, ifølge veilederen:

  • De første seks måneder etter registrering i Norge: Beboeren kan søke om tilleggsytelser til akutt tannbehandling, forebyggende tiltak og behandling for å begrense skadeutvikling.
  • Opphold i Norge i mer enn seks måneder: Beboeren kan søke om tilleggsytelser til nødvendig tannbehandling.
  • Beboere med endelig avslag på asylsøknaden kan kun få støtte til akutt tannbehandling, uavhengig av oppholdstid i Norge.

Retningslinjene i veilederen begrenser også til en viss grad hvor omfattende og dyre tannarbeider det kan gis støtte til. Tannproteser som ofte er dyrt kan støttes, men da prioritert til «fronttenner og de fremste jeksler».

– Er det noen tannbehandlinger de uansett ikke kan få dekket?

– Omfattende protetisk behandling med flere kroner, større broer, implantater eller tannregulering omfattes ikke av ordningen, skriver Mikkelborg i UDI.

Ikke særskilte regler på Gjøvik

Siden nyhetsartikkelen Fromreide viser til stammer fra Gjøvik, og omtaler retningslinjer fra fylkestannlegen, har Faktisk.no valgt å ta en ekstra sjekk.

Er det slik at det er egne regler for asylsøkere på Gjøvik?

– Nei, det er ikke noen egne regler i Innlandet fylke. Det følger et sentralt regelverk for tannbehandling til asylsøkere og flyktninger fra Helsedirektoratet, sier fylkestannlege Claes Thorbjørn Næsheim i Innlandet fylkeskommune til Faktisk.no.

Gjøvik lå i 2012 i Oppland fylkeskommune, og ligger nå i Innlandet fylkeskommune. Næsheim tror ikke det var egne lokale regler i 2012, men er i alle fall sikker på at det ikke er det nå.

Han forklarer at de følger de føringene som er kommet fra nasjonalt hold.

Eldre betaler selv, men også der er det unntak

I Facebook-innlegget og leserbrevene fra Jan-Ove Fromreide sammenlignes det som omtales som gratis tannbehandling for asylsøkere med hvordan minstepensjonister har det.

Faktisk.no har derfor også gjort en kort sjekk av hva som regulerer betaling av tannlegekostnader for eldre.

Også for minstepensjonister og andre eldre gjelder hovedregelen om at voksne i Norge selv må dekke sine utgifter til tannbehandling.

En del eldre vil likevel inkluderes i unntakene som gjør at det offentlige på ulike måter dekker utgifter til tannbehandling.

Dette gjelder blant annet:

Dette bekrefter også fylkestannlegen i Innlandet.

– Som voksen må du som hovedregel betale for tannbehandling selv. Så er det noen unntak om du faller inn under noen av reglene i lov om tannhelse. Blant annet gjelder det hvis man bor på institusjon for eldre eller langtidssyke, eller har vedtak om hjemmesykepleie, sier fylkestannlege Claes Thorbjørn Næsheim i Innlandet fylkeskommune til Faktisk.no.

Han forteller at eldre og andre voksne som selv ikke har råd til å betale for tannbehandling nødvendig for liv og helse kan søke NAV om støtte gjennom sosialhjelpsordningen.

Tilsvar

Jan-Ove Fromreide har blitt informert om konklusjonen i denne faktasjekken og grunnlaget for den. Han svarer slik:

Ser ikke noe feil i det Beate Liahjell har hevdet. Er for øvrig dritt lei sensuren deres. Innlegget er selvsagt sant. Dere er ikke troverdige.
Facebook

Denne faktasjekken er del av vårt samarbeid med Facebook.

Publisert
20. august 2020 kl. 07.39
Embed