30. november 2018
Nei, Gro skrev ikke stortingsmelding som var «en plan om å ødelegge Norge»
Foto: Inge Gjellesvik / NTB scanpix.
Påstand
Stortingsmelding nr. 74 1979–80 ble skrevet av Gro Harlem Brundtland.
Konklusjon

Innvandringsmotstandere ser på stortingsmelding nr. 74 1979–80 som «en bevisst plan om å ødelegge Norge». Meldingen påstås å være skrevet av Gro Harlem Brundtland, og har blitt en del av et omfattende konspiratorisk netthat mot Arbeiderpartiet.

Brundtland verken skrev eller hadde ansvaret for stortingsmeldingen. Hun hadde gått ut av regjeringen og satt i finanskomiteen på Stortinget da meldingen kom i mai 1980. Ansvarlig statsråd var kommunal- og arbeidsminister Inger Louise Valle (Ap).

En innstilling om meldingen ble enstemmig vedtatt i Stortinget i mars 1981. Et bredt politisk flertall kritiserte Ap-regjeringen for ikke å komme med mange nok konkrete forslag for å bedre innvandrernes situasjon. Brundtland var ikke med på behandlingen av stortingsmeldingen fordi hun ikke lenger satt på Stortinget.

Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta.
Gjennomgang

Stortingsmelding nr. 74 1979–80 blir hyppig nevnt i kommentarfeltene på innvandringskritiske nettsteder og Facebook-grupper. I et innlegg på nettstedet Spikers Corner omtales den for eksempel som «en bevisst plan om å ødelegge Norge». Ifølge innlegget går stortingsmeldingen i korte trekk ut på å:

Omgjøre Norge fra et etnisk homogent samfunn til et flerkulturelt og fler-etnisk samfunn. Det gis en detaljert plan for hvordan dette kan gjennomføres så smertefritt som overhodet mulig og kanskje mest skremmende; det gir en detaljert plan for hvordan barna skal læres opp gjennom omfattende «holdningskampanjer» (...)
Dette bildet av Gro Harlem Brundtland ble delt av Facebook-siden «Frie Nasjonalister – Politisk ukorrekt info» sammen med et innlegg om St. meld. nr. 74 1979–80.
Dette bildet av Gro Harlem Brundtland ble delt av Facebook-siden «Frie Nasjonalister – Politisk ukorrekt info» sammen med et innlegg om St. meld. nr. 74 1979–80. Foto: Skjermdump fra Facebook.

Både på Spikers Corner og mange andre steder hvor stortingsmeldingen er nevnt, blir det hevdet at den ble skrevet av Gro Harlem Brundtland. Slik får den tidligere Ap-statsministeren skylden for å ha laget «en bevisst plan om å ødelegge Norge med innvandring».

Innlegget på Spikers Corner har blitt delt på Facebook nesten 3000 ganger. Versjoner av teksten er også publisert på nettstedet til Folkebevegelsen mot innvandring, og på Norgesaksjonen.org. Samlet har tekstene fra de tre nettstedene blitt delt over 4500 ganger.

Konspiratorisk hat mot Ap

Arbeiderpartiet generelt og Gro Harlem Brundtland spesielt, hetses jevnlig på innvandringskritiske nettsteder og Facebook-grupper. Ifølge en fersk rapport fra Politihøgskolen om høyreekstremisme i Norge, utgjør Ap «en særlig viktig fiende i konspirasjonsteoriene om samfunnseliten».

På nettstedet Menneskerettigheter.info sammenlignes Gro Harlem Brundtland med Hitlers propagandaminister Joseph Goebbels.
På nettstedet Menneskerettigheter.info sammenlignes Gro Harlem Brundtland med Hitlers propagandaminister Joseph Goebbels. Foto: Skjermdump fra Menneskerettigheter.info.

Det konspiratoriske hatet mot Arbeiderpartiet strekker seg tilbake til mellomkrigstiden, og har overlevd helt til i dag. I rapporten defineres det slik:

[Det] går i korthet ut på at Arbeiderpartiets mål ikke er det partiprogrammet og dets representanter formidler, men at man skjuler sine egentlige intensjoner. Politikken inngår i virkeligheten i en ond og destruktiv plan for total samfunnsomveltning, hvor alle tradisjonelle verdier skal ødelegges.

Måten Stortingsmelding nr. 74 1979–80 omtales på i innvandringskritiske grupper, går rett inn i denne konspirasjonsteorien. Meldingen omtales ofte som grunnlaget for det flerkulturelle samfunnet vi har i Norge nesten 30 år senere. Og det hevdes at Brundtland egenhendig førte stortingsmeldingen i pennen som en del av en langsiktig plan om å «ødelegge Norge».

Sammenlignes med terrorist

Overalt hvor det 38 år gamle dokumentet blir omtalt, hagler det med nedsettende kommentarer om den tidligere Ap-statsministeren. Her fra kommentarfeltet under det tidligere omtalte innlegget på Spikers Corner:

Foto: Skjermdump fra Spikers Corner.

Her settes Brundtland i samme bås som 22. juli-terroristen. Mannen som skriver dette, blir av moderatoren i kommentarfeltet ønsket velkommen og gitt fri tilgang til å kommentere mer på nettstedet.

Nesten 8000 personer har også tatt stilling til spørsmålet: «Er Gro Harlem Brundtland skyldig i ødeleggelsen av Norge?» 80 prosent svarte «ja».

Skjermdump fra Spikers Corner.

Stemmer det at det var Gro Harlem Brundtland som skrev stortingsmelding nr. 74 1979–80? I denne faktasjekken skal vi også se på hva som står i meldingen, og hva som skjedde med den i Stortinget.

Rapport til Stortinget

Først skal vi gå nærmere inn på hva en stortingsmelding er. Regjeringen sender sine forslag til Stortinget på to forskjellige måter:

  1. Melding til Stortinget brukes når regjeringen vil presentere saker for Stortinget uten forslag til vedtak. Dette ble tidligere kalt stortingsmelding.
  2. Proposisjon til Stortinget brukes når regjeringen ber Stortinget om å fatte bestemte vedtak.

Melding til Stortinget defineres slik av Stortinget selv:

Meldingene er en rapport til Stortinget om arbeid som er gjort på et spesielt felt, eller drøfting av framtidig politikk. Meldingene, og behandlingen av dem i Stortinget, danner ofte grunnlaget for en senere proposisjon. Melding til Stortinget benyttes også når regjeringen vil trekke tilbake et lovforslag.

Teksten i meldinger til Stortinget er forfattet av ansatte i departementene i samarbeid med den politiske ledelsen. Det står ikke hvem som har skrevet teksten siden slike meldinger skal gi uttrykk for departementets og regjeringens offisielle syn.

Ikke i regjeringen

St. meld. nr. 74 1979–80 med tittelen «Om innvandrere i Norge» ble godkjent i statsråd 2. mai 1980. Odvar Nordli var statsminister i den rene Ap-regjeringen, og kommunal- og arbeidsminister Inger Louise Valle var ansvarlig statsråd, ifølge regjeringens oversikt.

Kommunal- og arbeidsminister Inger Louise Valle (Ap) la fram St.meld. nr. 74 1979–80 for Stortinget.
Kommunal- og arbeidsminister Inger Louise Valle (Ap) la fram St.meld. nr. 74 1979–80 for Stortinget. Foto Per Løchen / NTB scanpix.

Gro Harlem Brundtland satt ikke i regjeringen på dette tidspunktet. Hun hadde vært miljøvernminister i perioden 1974–79, men har aldri ledet Kommunal- og arbeidsdepartementet. I regjeringens biografi om Brundtland står det:

Det kom som en ubehagelig overraskelse for Brundtland at partiledelsen etter det dårlige kommunevalget i 1979, tok henne ut av regjeringen fordi man mente det var nødvendig at partileder Reiulf Steen kom med i Nordlis regjering.

Da St. meld. nr. 74 ble sendt fra regjeringen til Stortinget 2. mai 1980, var Brundtland ifølge Stortingets biografi medlem i finanskomiteen. Hun hadde altså ikke noe med stortingsmeldingen å gjøre.

Faktisk.no har forsøkt å få en kommentar fra Brundtland via hennes pressekontakt Jon Mørland. Han har ikke besvart våre henvendelser.

Bred politisk enighet

Stortingsmeldingen ble ikke behandlet i Stortinget før 17. mars 1981. Da ble en omfattende innstilling fra kommunal- og miljøvernkomiteen enstemmig vedtatt. Blant komiteens merknader var:

Komiteen konstaterer at stortingsmeldingen gir en oversikt over det som er gjort og ikke gjort av innvandrerpolitiske tiltak de senere år. Det er ikke mange nye tiltak som foreslås. Derimot fremgår det tydelig av meldingen at man mangler opplysninger og innsikt i mange sider ved innvandrernes situasjon. Komiteen antar at dette er årsaken til at departementet er tilbakeholden med konkrete forslag.

Her kritiseres altså regjeringen av Stortinget for ikke å komme med konkrete forslag til nye tiltak. Saksordfører Petter Thomassen (H) innledet debatten i Stortinget med å si følgende:

Det har for øvrig i komiteen hele tiden vært et sterkt ønske om og utvist vilje til å skape bredest mulig politisk enighet omkring den innvandringspolitikk som skal føres i de nærmeste år. Dette har i stor grad lykkes, og man vil finne bare ganske få dissenser og særmerknader i innstillingen.

Ble statsminister

Thorbjørn Berntsen deltok i debatten for Arbeiderpartiet. Han advarte mot å ta imot for mange innvandrere:

Odvar Nordli (Ap) overlot statsministerstolen til Gro Harlem Brundtland (Ap) 4. februar 1981. Foto: Paul Owesen/NTB scanpix.
Odvar Nordli (Ap) overlot statsministerstolen til Gro Harlem Brundtland (Ap) 4. februar 1981. Foto: Paul Owesen/NTB scanpix.
(...) Selv om Norge sammenliknet med andre land har en lav andel innvandrere – og mye tyder på at denne andelen gradvis bør økes – tror jeg det finnes forholdsvis klare grenser for hvor omfattende innvandring landet egentlig kan tåle.

Behandlingen i Stortinget viste at det var bred politisk enighet om innvandringspolitikken som skulle føres i årene fremover. På dette tidspunktet hadde Harriet Andreassen (Ap) overtatt som kommunal- og arbeidsminister.

Gro Harlem Brundtland satt ikke på Stortinget da meldingen ble behandlet. Halvannen måned tidligere (4. februar 1981) hadde hun blitt Norges første kvinnelige statsminister.

Innvandringsstopp

Anniken Hagelund er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og forsker blant annet på innvandrings- og integreringspolitikk. Ifølge Hagelund var St.meld. nr. 74 1979–80 den første meldingen som virkelig foretok en grundig gjennomgang av tingenes tilstand på innvandringsfeltet.

Anniken Hagelund, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.
Anniken Hagelund, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Foto: Tron Trondal, UiO.

– Bakgrunnen for meldingen tror jeg kan sies å være den midlertidige innvandringsstoppen som ble innført fra 1975. Den skulle være midlertidig, men hadde blitt forlenget flere ganger, skriver hun i en e-post til Faktisk.no.

– Dermed var det på sin plass å ta sakskomplekset opp i sin helhet for å vurdere om den skulle gjøres permanent. Slik sett kan man se meldingen som et ledd i myndighetenes bestrebelser på å regulere innvandringen og sikre en bedre integrering av de innvandrerne som allerede var i landet, ikke en «bevisst plan om å ødelegge Norge».

En sentral del av begrunnelsen for å innføre en midlertidig innvandringsstopp i 1975, var ifølge Hagelund at det norske samfunnet ikke evnet å ta imot innvandrerne på en god måte:

– Det oppsto nye sosiale problemer, bolignød også videre som gjorde at man trengte et «pusterom» for å finne gode løsninger. Meldingen viste nettopp at man ikke hadde lyktes med å løse disse problemene, skriver hun.

Bidro til reguleringer

Hagelund viser til konklusjonen i St.meld. nr. 74 1979–80:

Regjeringen mener derfor at det så langt en kan se framover bare unntaksvis vil være rom for innvandring utover den familie- og flyktninginnvandring vi har forpliktet oss til. Denne begrensning mener Regjeringen inntil videre best kan gjennomføres ved at den nåværende stoppen i arbeidsinnvandring opprettholdes. Regjeringen ønsker heller ikke å antyde noe om når eventuelle andre ordninger kan avløse denne stoppen.

– Denne meldingen bidro kort sagt til å etablere innvandringsstoppen som en permanent regulering i Norge, skriver Hagelund.

Ifølge professoren er meldingen tydelig på at det ikke skal stilles krav om assimilering, men innvandrere vil også måtte tilpasse seg norske forhold. Sammenlignet med senere stortingsmeldinger om innvandrere, gir den i sterkere grad uttrykk for en type multikulturalistisk tenkning, og er klart inspirert av tilsvarende dokumenter i Sverige.

– Dette tar først og fremst form av en uttrykt tro på at forankring i egen kultur både kan lette tilpasningen i Norge og muliggjøre eventuell retur til hjemlandet. Aktuelle tiltak ble dermed morsmålsopplæring, støtte til innvandrerorganisasjoner og lignende, skriver Hagelund.

Mindre restriktivt i Stortinget

Hagelund har inntrykk av at meldingen ble mottatt med stort alvor av stortingsrepresentantene. Hun viser til at selve innstillingen er omfattende, og saksordfører Thommessen forteller om en lengre høringsprosess.

– Komiteen foreslår også en rekke endringer av regjeringens opplegg, og hovedtendensen er at disse går i en mer liberaliserende retning, skriver Hagelund.

– Blant annet ble noen av regjeringens forslag om å «tette hullene» i innvandringsstoppen avvist av Stortinget. Slik sett ble resultatet noe mindre restriktivt enn det Ap-regjeringen hadde lagt opp til.

Ifølge Hagelund var det generelt bred politisk enighet om innvandringspolitikken på 80-tallet. Professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Grete Brochmann, oppsummerer det slik i boken «Norsk innvandringshistorie»:

Til tross for en viss variasjon, hadde alle partiene – Frp inkludert – godtatt at innvandrerne hadde kommet for å bli på begynnelsen av 1980-tallet. Nå gjaldt det å arbeide for en mest mulig hensiktsmessig integrering i det norske samfunnet, basert på likebehandling og rettferdighet.

Oppsummering

  • Stortingsmelding nr. 74 1979–80 ble sendt fra regjeringen til Stortinget 2. mai 1980. Ansvarlig statsråd var kommunal- og arbeidsminister Inger Louise Valle (Ap).
  • Gro Harlem Brundtland satt på dette tidspunktet på Stortinget, og hadde ingenting å gjøre med utformingen av stortingsmeldingen.
  • Meldingen ble behandlet i Stortinget 17. mars 1981. Brundtland hadde da akkurat blitt statsminister.
  • Et enstemmig Storting vedtok kommunal- og miljøvernkomiteens innstilling om meldingen. Stortingets endringer gikk i en mer liberaliserende retning enn det Ap-regjeringen hadde foreslått.
  • Det var generelt bred politisk enighet om innvandringspolitikken på 80-tallet.
Endringer
mode_edit
30. november 2018 kl. 12.18

«13 dager tidligere» rettet til «halvannen måned tidligere».

mode_edit
30. november 2018 kl. 11.22

Rettet «det 28 år gamle dokumentet» til «det 38 år gamle dokumentet».

Faktasjekket av
Facebook

Denne faktasjekken er del av vårt samarbeid med Facebook.

Publisert
30. november 2018 kl. 09.41
Oppdatert
30. november 2018 kl. 12.19
Embed