29. juli 2020
Nei, det finnes ikke en kur mot korona
Foto: Skjermbilde fra Breitbart.
Denne faktasjekken er 3 måneder gammel og kan inneholde utdaterte opplysninger eller råd om koronaviruset.
Påstand
Det finnes en kur mot dette viruset. Den kalles hydroksyklorokin, sink og azitromycin.
Konklusjon

En gruppe amerikanske leger sprer feilinformasjon om at det fins en kur mot koronaviruset. Det er ikke riktig at malariamedisinen hydroksyklorokin kombinert med sink og azitromycin, kan kurere covid-19.

To store studier har konkludert med at hydroksyklorokin ikke har noen effekt på alvorlig syke som blir innlagt på sykehus. Medikamentet har heller ikke effekt når det gjelder å forebygge smitte, ifølge flere studier.

Venner lar ikke venner tro på usannheter. Del fakta.
Gjennomgang

En video av et knippe amerikanske leger utenfor Høyesterett i Washington D.C. har fått enorm spredning på sosiale medier. I Norge har videoen blitt delt i mange versjoner i flere store Facebook-grupper.

I videoen kommer legene med flere oppsiktsvekkende påstander om koronaviruset. Hovedbudskapet er at det er mulig å forebygge smitte med medikamenter, og at det finnes en kur mot koronavirus-sykdommen covid-19. Derfor mener legene at skolene i USA bør åpnes igjen, til tross for at det nå er registrert over 149 000 døde av covid-19 i landet.

Den originale videoen ble raskt tatt ned både av Facebook, YouTube og Twitter fordi den inneholdt feilaktige og potensielt skadelige påstander om koronaviruset.

Blant dem som ble rammet av dette var USAs president, Donald Trump, som hadde videredelt (retweetet) videoen på Twitter. Sønnen Donald Trump jr. ble fratatt muligheten til å twitre i 12 timer, etter å ha delt videoen med budskapet om at den måtte sees.

De tre selskapenes inngripen stoppet imidlertid ikke den omstridte videoen fra å spre seg videre. Videoen viser en pressekonferanse for organisasjonen America's Frontline Doctors, og ble først publisert av Breitbart News. Dette nettstedet er knyttet til det amerikanske alt-right-miljøet, og har fått mye kritikk for å spre konspirasjonsteorier.

Hevder å ha en kur

Legen som har fått størst oppmerksomhet etter at videoen gikk viralt, er Stella Immanuel. Hun har autorisasjon som lege i Texas, men er også pastor i sin egen menighet.

Ifølge det amerikanske nettstedet The Daily Beast, har Immanuel tidligere kommet med en rekke bisarre påstander om medisinske problemer. Legen har blant annet hevdet at gynekologiske problemer, som cyster og endometriose, skyldes at kvinner har sex med demoner og hekser mens de drømmer.

Det var Immanuels flammende innlegg president Trump delte på Twitter. Da han fikk spørsmål om Immanuel og hennes påstander fra CNN, forlot han pressebriefingen i Det hvite hus.

Blant påstandene Immanuel kom med i videoen var:

Det er en kur mot dette viruset. Den kalles hydroksyklorokin, sink og azitromycin.

Behandlet egne pasienter

Flere ganger i løpet av den 45 minutter lange videoen påstår Immanuel at det finnes en kur mot covid-19. Hun hevder at hun har behandlet 350 av sine egne pasienter i Texas med en kombinasjon av hydroksyklorokin, sink og azitromycin, og at alle har overlevd.

Denne kombinasjonen av legemidler ble først lansert i en nå diskreditert studie av den franske mikrobiologen Didier Raoult. Faktisk.no omtalte spredningen av påstander knyttet til denne studien i april i år.

Hydroksyklorokin har i en årrekke blitt brukt til å forebygge malaria, mens azitromycin er et antibiotikum. Den amerikanske presidenten har ved en rekke anledninger fremmet bruk av hydroksyklorokin mot korona, og har bekreftet at han selv har tatt det.

Stemmer det at hydroksyklorokin i kombinasjon med andre legemidler, kan kurere covid-19? Det skal vi se på i denne faktasjekken.

Har ingen effekt

– Vi kan konkludere veldig trygt med å si at den medisinen har ingen effekt på de som blir lagt inn på sykehus og er alvorlig syke, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen til Faktisk.no.

Han leder den globale WHO-studien som foregår i over 20 land der ulike medikamenter prøves ut mot covid-19.

WHOs Solidarity-studie testet blant annet ut hydroksyklorokin i sykehus på koronasyke pasienter. Uttestingen ble endelig stanset i juni fordi styringsgruppen til WHO-studien mente det allerede var nok data til å slå fast at medisinen ikke hjalp pasientene.

Da var det nylig kommet resultater fra Storbritannias som viste at medikamentet ikke var noen kur.

– Det er dokumentert i en artikkel fra Recovery-studien i Storbritannia. Det er den største studien i verden med 12 000 pasienter. Så har WHOs Solidarity-studie sett tilsvarende, ingen effekt. Om det er noen effekt er det snarere på den negative siden, sier Røttingen.

Resultatene av fra WHO-studien er ifølge Røttingen ventet å bli sendt inn til et akademisk tidsskrift i neste uke for fagfellevurdering.

Også Statens legemiddelverk har omtalt den manglende effekten av hydroksyklorin.

En tidligere publisert studie i The Lancet skulle vise at medikamentet i motsetning til å hjelpe pasientene førte til økt dødelighet. Studien ble dog trukket. Undersøkelsene var basert på data fra et lite kjent selskap, og datagrunnlaget ble omtalt som «suspekt» fordi man trakk i tvil om de faktisk hadde tilgang til pasientdataene de hevdet – eller bare hadde funnet dem opp, som Faktisk.no tidligere har omtalt.

Avsløringen førte til omfattende debatt i forskerkretser, men har ikke nødvendigvis endret så mye i vurderingen av medikamentet hydroksyklorokin. For andre store studier har ikke brukt disse dataene.

– Det at den artikkelen ble trukket bør ikke ha noe å si for tiltroen til de store studiene som nå viser at hydroksyklorokin ikke har effekt. Det er svært sjelden, heldigvis at forskningsartikler er basert på juks eller falske data, sier Røttingen om The Lancet-artikkelen som ble trukket.

Anbefales ikke til forebygging

Røttingen forklarer at det også har blitt gjort studier der forskere har sett på om hydroksyklorokin kan brukes forebyggende for å hindre at personer får koronavirussykdom – ved at de tar tabletter mens de er friske. Heller ikke disse studiene viser at medikamentet har noen effekt.

Det amerikanske legemiddelverket (FDA) ga hydroksyklorokin en hastegodkjenning til bruk mot covid-19 – kort tid etter at Donald Trump begynte å omtale medikamentet.

Flere eksperter kritiserte hastegodkjenningen. Etter at mer omfattende data ble kjent, blant annet fra Storbritannia om at medisinen ikke har effekt, valgte FDA i juni å trekke tilbake godkjenningen.

– Nå er det per i dag ingen som anbefaler dette medikamentet. Det er ingen som har godkjent det for denne bruken, sier Røttingen i Forskningsrådet.

Les mer om forskning på koronaviruset her:

Sterke støttespillere

En rekke amerikanske medier har gått organisasjonen bak videoen, America's Frontline Doctors, etter i sømmene. Organisasjonen virker å være nyetablert, og domenet americasfrontlinedoctors.com ble registrert så sent som 16. juli.

Da denne faktasjekken ble publisert var nettsiden nede. Leder av America's Frontline Doctors, Simone Gold, skrev på Twitter at det skyldtes at selskapet som driver tjenesten der nettsiden ble tilgjengeliggjort på internett, mener den bryter med deres brukervilkår.

NBC News knytter videoen til president Donald Trumps ønske om å «gjenåpne» USA etter at koronapandemien har tvunget både samfunnsinstitusjoner og næringsliv til å holde stengt.

Ifølge TV-stasjonen var pressekonferansen arrangert og finansiert av Tea Party Patriots, en høyreradikal organisasjon som samler inn penger for å støtte republikanske saker og politikere. Andre medier har påpekt at personer som introduserte legene er tilknyttet organisasjonen.

Huffington Post skriver at America's Frontline Doctors er involvert i Save Our Country Coalition, som siden april har jobbet for å «gjenåpne» USA. Hvem som finansierer arbeidet i de ulike organisasjonene kan være vanskelig å avdekke siden de ikke er pliktige å oppgi hvem som finansierer dem.

Også andre faktasjekk-nettsteder som PolitiFact, FactCheck.org, AFP og Associated Press har ettergått påstandene som kom fra legene under arrangementet i Washington DC.

Publisert
29. juli 2020 kl. 13.13
Embed