Droner og utenlandske våpen driver krigen i Sudan

Borgerkrigen i Afrikas tredje største land får lite oppmerksomhet, men fortsetter med full styrke.

FN har omtalt Sudankrigen som verdens verste humanitære krise, både med tanke på hvor mange som er på flukt, og hvor mange som sulter. Over 12 millioner mennesker er drevet på flukt. 

Krigen har rast siden april 2023, og er mellom de to mektigste militærorganisasjonene i Sudan:  

• Regjeringsstyrkene Sudanese Armed Forces (SAF)
• Den paramilitære gruppen Rapid Support Forces (RSF)

Begge skal ha begått omfattende menneskerettighetsbrudd, mens RSF anklages for mulig folkemord. Utenlandsk våpenstøtte driver krigen videre, til tross for FNs forbud mot å selge våpen til partene. 

Mens mange har trukket fram tyrkiske og iranske droner som viktige bidrag til SAFs offensiv, pekes De forente arabiske emirater (UAE) ut som den viktigste bidragsyteren til RSF. Militsen har nylig trappet opp droneangrep over hele Sudan.

Faktisk.no har undersøkt angrepene og hvilke bevis som finnes for våpenstøtten fra Emiratene.  

Slo tilbake

Det siste halvåret har regjeringsstyrkene (SAF) vært på offensiven, og i slutten av mars gjenerobret de hovedstaden Khartoum. I mai erklærte regjeringsstyrkene at RSF var jaget ut av hele Khartoum-delstaten. SAF har også utnevnt en egen statsminister for Sudan. 

Men krigen er langt fra over. RSF kontrollerer fortsatt det meste av vest-Sudan.

RSF har svart på hærens fremgang i Khartoum med å intensivere en droneangrepskampanje, skriver Institute of the Study of War.  Målet skal være å vise at de kan angripe over hele Sudan, gjøre områdene vanskelige å styre og forstyrre logistikken. Droneangrepene har drept sivile og ført til at sykehus mangler strøm og vann. 

I mai ble den viktige havnebyen Port Sudan angrepet, for første gang siden krigsutbruddet i 2023. Angrepene var presise, og viser at RSF kan utfordre hærens luftdominans – langt unna egne baser. Financial Times beskriver det som et skifte: 

– RSF drives ut av Khartoum, men nå har de åpnet opp hele landet, sier Cameron Hudson ved Center for Strategic and International Studies til avisen.

Militæreksperter mener RSF har fått hjelp utenfra. Det pekes på kinesiske våpen – og hjelp fra Emiratene.

– Evnen til å angripe så dypt inne i SAF-kontrollert områder kan muligens indikere ny kapabilitet (altså hva de er i stand til å gjøre) for RSF, sier Sebastian Langvad, major og hovedlærer ved Forsvarets høgskole, til Faktisk.no. 

Spørsmålet er hvor stor kapasitet de har, påpeker han. Og også hvordan SAF velger å svare på angrepene. 

Ifølge majoren er RSF «fullstendig avhengig» av støtten utenfra, og spesielt Emiratene.

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev.

Sivil infrastruktur og militærbaser

Port Sudan har til nå vært en trygg havn for sivile som har flyktet fra krigen. Ifølge FN er flyplassen og havnen en «livlinje» for å få nødhjelp inn i Sudan. Havnebyen har fungert som SAF sin hovedstad. 

Faktisk.no har undersøkt video, satellittbilder og NASA sitt varmekart for å kartlegge angrepene. 

Mellom 4. og 7. mai ble sivile og militære mål truffet. Blant annet fasiliteter for lagring av drivstoff og strømproduksjon, flyplassen, militære baser og et hotell.

Det er ikke kjent hvordan RSF utførte angrepene, minst 1200 kilometer unna egne baser. 

– Enten har de fått det til gjennom langtrekkende droner som flyr bortenfor direkte kommunikasjonsrekkevidde. Dette krever mest sannsynlig støtte med materiell og kompetanse fra eksterne aktører, sier Langvad. 

Han understreker at dette blir spekulasjoner. Majoren påpeker også at det er store områder som ingen av partene har kontinuerlig kontroll over. 

– Eventuelt har de utnyttet den veldig delvise kontrollen partene har i landet til å flytte frem enklere, men fortsatt ganske avanserte, mellomdistansevåpen innenfor rekkevidde.

Kinesiske missiler? 

Marina Hotel var blant stedene som ble truffet 6. mai. Hotellet skal være populært blant diplomater og hjelpearbeidere, og ligger like ved presidentpalasset. 

Faktisk.no har analysert en video som ble publisert samme dag, som viser mindre skader, knust glass og våpenfragmenter. 

Ved å sammenligne detaljer i videoen med en video som hotellet tidligere har publisert på Facebook, kan vi slå fast at det er Marina Hotel. 

Wim Zwijnenburg, leder for Humanitarian Disarmament Project ved den nederlandske fredsorganisasjonen PAX, mener angrepet ble utført med de kinesisk-produserte presisjonsmissilet Narinco GB50, eventuelt den mindre GB25.

Faktisk.no har bedt den norske majoren vurdere videoen. 

– Jeg kan ikke være sikker, men dette er muligens restene av en kinesisk presisjonsbombe av typen GB50A. De bæres blant annet av større kinesiske droner, for eksempel Wing Loong 2, sier Langvad. 

Amnesty USA publiserte 7. mai en rapport som bekrefter at GB50A og andre kinesiske våpen er brukt i Sudan. Konklusjonen bygger på bilder og video etter at RSF angrep Darfur i mars.

Både den nederlandske droneeksperten Zwjinenburg, og Centre for Information Recilience, påpeker likheter mellom det man ser i hotellvideoen, og bilder/videoer der Amnesty har konkludert med GB50A. 

Amnesty konkluderer med at Emiratene står bak våpenbistand til RSF-militsen. 

– At nylig produserte kinesiske bomber er brukt i Nord-Darfur, er et klart brudd på FNs våpenembargo av UAE (Emiratene), sier Brian Castner, leder for kriseforskning i Amnesty, ifølge rapporten. 

I rapporten føres det også bevis for at at kinesiskproduserte artillerisystemer (Norinco AH4 Howitzer) er levert til RSF fra Emiratene. Slike er funnet der RSF har trukket seg tilbake, og er identifisert på satellittbilder. 

Emiratene er den eneste staten utenfor Kina som har kjøpt dette våpenet. Ifølge Stockholm International Peace Research Institute sin database skjedde salget i 2019. 

Kinesiske droner 

Presisjonsbombene som skal ha blitt brukt i Sudan, kan fraktes av droner som de kinesiske CH-95 og Wing Loong.

En rapport fra Yale School of Public Health sin Humanitarian Research Lab fra april i år dokumenterer kinesiske droner på Nyala flyplass, som RSF kontrollerer.

Dronene ble identifisert som kinesiskproduserte CH-95 eller FH-95, som har et vingespenn på 20 meter, en flytid inntil cirka 20 timer, og kan bære våpen eller annet inntil cirka 200-250 kilo.

På en annen flyplass, i nabolandet Tsjad, har The New York Times avslørt hvordan Emiratene har bygd opp en militær base under dekke av å drive sykehus. Avisen identifiserte kinesiske droner av typen Wing Loong 2.

Våpenstøtte og motiver

The New York Times har tidligere avdekket hyppige transportfly mellom Emiratene og Tsjad. Derfra skal våpen bli fraktet til Sudan. Emiratene benekter anklagene. En undersøkelseskommisjon fra FN skriver at påstandene er «troverdige». 

Ifølge major Langvad er det mange omstendighetsbevis, men lite som direkte og uomtvistelig beviser at Emiratene er involvert. I tillegg til transportflyene, peker han på at franskproduserte kjøretøy som Emiratene importerer, er observert i Sudan. 

Mulige motiver kan være økt innflytelse over gullhandel og havnæringen i Sudan, eller å motvirke iransk innflytelse i Øst-Afrika.

Langvad trekker også frem et mulig alternativt, eller supplerende, perspektiv: 

– Det kan være at Emiratene trodde de kunne oppnå en enda mer fordelaktig situasjon hvis RSF overtok makten. Så overvurderte de RSF, og har blitt låst til å støtte en aktør som kun overlever med omfattende støtte. 

RSF skal også få støtte, trolig i mindre grad, av Etiopia, Eritrea og Russland. 

Russland skal i varierende grad ha støttet begge sider, også SAF, med mål om å etablere en marinebase i Port Sudan. Andre støttespillere til SAF skal være Tyrkia, Iran, Egypt og Ukraina. 

Massakrer og drap på sivile 

Begge sider i borgerkrigen har begått menneskerettighetsbrudd i et «skremmende omfang», ifølge en undersøkelseskommisjon fra FN. 

Bare de siste månedene har det vært flere angrep der svært mange sivile er drept: 

24. mars utførte SAF luftangrep mot et marked i landsbyen Tora i Darfur. Dusinvis skal ha blitt drept og skadet. Darfur Victims Support Organization har publisert en liste med navnet på 55 drepte. 

Bilder og en video som Centre for Information Recilience (CIR) har verifisert, viste forbrente kropper og store ødeleggelser.

Faktisk.no har ettergått verifiseringen og kommet frem til samme lokasjon, blant annet ved å se på bygningene, trær og fjellene i bakgrunnen. 

Satellittbilder og NASAs brannkart viste at et stort område har brent.

I april tok RSF seg inn i flyktningleiren Zamzam og drepte over 400 personer, inkludert sivile, barn og tolv helsearbeidere fra Relief International, ifølge FN. 

CIR har verifisert bilder og videoer som viser sannsynlige krigsforbrytelser, blant annet sivil bebyggelse som settes fyr på og drap av sivile. Satellittbilder viser tydelig at sivil bebyggelse i flyktningleiren har brent. 

En av videoene viser bevæpnede menn ta seg inn på et helsesenter. 

Faktisk.no har ettergått at lokasjonen stemmer.

Kan spre seg – Sør-Sudan

Mens flere land på ulike måter er innblandet i krigen i Sudan, sprer også urolighetene i regionen seg til nabolandet Sør-Sudan. Der frykter mange en ny borgerkrig. 

Det sør-sudanske luftforsvaret har utført flere luftangrep i delstaten Øvre Nilen. I mai ble minst syv personer drept i et angrep mot Leger uten grensers sykehus i Fangak. Angrepet var målrettet, ifølge FNs menneskerettighetskommisjon i Sør-Sudan. 

Flere andre luftangrep i samme region har både drept, og ført til det FN omtaler som «forferdelige skader, spesielt brannskader», hos sivile.

Også Sør-Sudan skal ha fått utenlandsk våpenstøtte, blant annet fra Uganda. Det er i så fall i strid med FNs forbud mot å selge våpen til Sør-Sudan, som Sikkerhetsrådet vedtok å forlenge 30. mai. Samtidig anklages Sør-Sudan for å støtte RSF i den blodige borgerkrigen som herjer i nabolandet Sudan.