Artikkel

Droner og utenlandske våpen driver krigen i Sudan

Emiratene pekes ut som den viktigste bidragsyter til RSF-militsen i Sudan. Dette er bevisene. 

Røyk og forbrente områder i flyktningleiren Zamzam i Darfur 16.04.25.
Publisert

Lukk

Bygg inn artikkelen

Kopier og lim inn HTML-koden nedenfor på siden der du vil bygge inn denne artikkelen.

Tilpass innebygd innhold







Borgerkrigen i Afrikas tredje største land får lite oppmerksomhet, men fortsetter med full styrke.

FN har omtalt Sudankrigen som verdens verste humanitære krise, både med tanke på hvor mange som er på flukt, og hvor mange som sulter. Over 12 millioner mennesker er drevet på flukt. 

Krigen har rast siden april 2023, og er mellom de to mektigste militærorganisasjonene i Sudan:  

  • Regjeringsstyrkene Sudanese Armed Forces (SAF)
  • Den paramilitære gruppen Rapid Support Forces (RSF)
Kart over hvilke områder partene (og allierte grupperinger) skal kontrollere.

Begge skal ha begått omfattende menneskerettighetsbrudd, mens RSF anklages for mulig folkemord. Utenlandsk våpenstøtte driver krigen videre, til tross for FNs forbud mot å selge våpen til partene. 

Mens mange har trukket fram tyrkiske og iranske droner som viktige bidrag til SAFs offensiv, pekes De forente arabiske emirater (UAE) ut som den viktigste bidragsyteren til RSF. Militsen har nylig trappet opp droneangrep over hele Sudan.

Faktisk.no har undersøkt angrepene og hvilke bevis som finnes for våpenstøtten fra Emiratene.  

Fakta

Krigen i Sudan

  • I april 2023 brøt det ut væpnet konflikt mellom Sudans hær (SAF) og den paramilitære gruppen RSF. Generalene for de to militærorganisasjonene samarbeidet om et militærkupp i 2021, og tok over makten i Sudan. 

  • Uenighet om hvordan de skulle fordele makten og om RSF skulle innlemmes i hæren, utløste borgerkrigen som til nå har drevet over 12,6 millioner på flukt, ifølge FN. I tillegg var flere millioner på flukt før konflikten eskalerte i 2023. 

  • Ingen vet hvor mange som er døde – enten direkte som følge av krigen, eller indirekte som følge av sult og sykdom. Estimatene varierer fra 20 000 til 150 000, skrev Science i februar.

  • FN har erklært hungersnød i flere regioner. To tredjedeler av Sudans befolkning på 50 millioner har akutt behov for humanitær hjelp, anslo FN ved utgangen av 2024. 

  • Kilder: FN, Science, FN-sambandet 

Slo tilbake

Det siste halvåret har regjeringsstyrkene (SAF) vært på offensiven, og i slutten av mars gjenerobret de hovedstaden Khartoum. I mai erklærte regjeringsstyrkene at RSF var jaget ut av hele Khartoum-delstaten. SAF har også utnevnt en egen statsminister for Sudan. 

Soldater fra SAF foran presidentpalasset i Khartoum, etter at de tok kontroll over den tidligere hovedstaden.

Men krigen er langt fra over. RSF kontrollerer fortsatt det meste av vest-Sudan.

RSF har svart på hærens fremgang i Khartoum med å intensivere en droneangrepskampanje, skriver Institute of the Study of War.  Målet skal være å vise at de kan angripe over hele Sudan, gjøre områdene vanskelige å styre og forstyrre logistikken. Droneangrepene har drept sivile og ført til at sykehus mangler strøm og vann. 

I mai ble den viktige havnebyen Port Sudan angrepet, for første gang siden krigsutbruddet i 2023. Angrepene var presise, og viser at RSF kan utfordre hærens luftdominans – langt unna egne baser. Financial Times beskriver det som et skifte: 

– RSF drives ut av Khartoum, men nå har de åpnet opp hele landet, sier Cameron Hudson ved Center for Strategic and International Studies til avisen.

Kraftig røyk fra et drivstoffdepot som ble angrepet i Port Sudan 6. mai.

Militæreksperter mener RSF har fått hjelp utenfra. Det pekes på kinesiske våpen – og hjelp fra Emiratene.

– Evnen til å angripe så dypt inne i SAF-kontrollert områder kan muligens indikere ny kapabilitet (altså hva de er i stand til å gjøre) for RSF, sier Sebastian Langvad, major og hovedlærer ved Forsvarets høgskole, til Faktisk.no. 

Spørsmålet er hvor stor kapasitet de har, påpeker han. Og også hvordan SAF velger å svare på angrepene. 

Ifølge majoren er RSF «fullstendig avhengig» av støtten utenfra, og spesielt Emiratene.

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev.

Sivil infrastruktur og militærbaser

RSF angrep infrastruktur i Port Sudan med stor presisjon.

Port Sudan har til nå vært en trygg havn for sivile som har flyktet fra krigen. Ifølge FN er flyplassen og havnen en «livlinje» for å få nødhjelp inn i Sudan. Havnebyen har fungert som SAF sin hovedstad. 

Faktisk.no har undersøkt video, satellittbilder og NASA sitt varmekart for å kartlegge angrepene. 

Mellom 4. og 7. mai ble sivile og militære mål truffet. Blant annet fasiliteter for lagring av drivstoff og strømproduksjon, flyplassen, militære baser og et hotell.

Tykk røyk 6. mai etter angrep dagen før.
Strategic Petroleum Products i Port Sudan, 6. mai.
Brann i et drivstoffanlegg i havneområdet.
NASA sitt brannkart bekrefter varmeutvikling/branner flere steder i Port Sudan 4-7. mai.

Det er ikke kjent hvordan RSF utførte angrepene, minst 1200 kilometer unna egne baser. 

– Enten har de fått det til gjennom langtrekkende droner som flyr bortenfor direkte kommunikasjonsrekkevidde. Dette krever mest sannsynlig støtte med materiell og kompetanse fra eksterne aktører, sier Langvad. 

Han understreker at dette blir spekulasjoner. Majoren påpeker også at det er store områder som ingen av partene har kontinuerlig kontroll over. 

– Eventuelt har de utnyttet den veldig delvise kontrollen partene har i landet til å flytte frem enklere, men fortsatt ganske avanserte, mellomdistansevåpen innenfor rekkevidde.

Satellittbilder viser skader på Osman Digna flybase, inkludert et ødelagt militærfly av typen Ilyushin-76, ifølge CIR. Foto: Planet Labs PBC

Kinesiske missiler? 

Fragmenter etter et angrep mot Marina hotell 6. mai.

Marina Hotel var blant stedene som ble truffet 6. mai. Hotellet skal være populært blant diplomater og hjelpearbeidere, og ligger like ved presidentpalasset. 

Faktisk.no har analysert en video som ble publisert samme dag, som viser mindre skader, knust glass og våpenfragmenter. 

Ved å sammenligne detaljer i videoen med en video som hotellet tidligere har publisert på Facebook, kan vi slå fast at det er Marina Hotel. 

Videoen som viser skader inne på hotellet.
Vi gjenkjenner detaljene fra en video hotellet publiserte på Facebook i desember 2024.

Wim Zwijnenburg, leder for Humanitarian Disarmament Project ved den nederlandske fredsorganisasjonen PAX, mener angrepet ble utført med de kinesisk-produserte presisjonsmissilet Narinco GB50, eventuelt den mindre GB25.

Faktisk.no har bedt den norske majoren vurdere videoen. 

– Jeg kan ikke være sikker, men dette er muligens restene av en kinesisk presisjonsbombe av typen GB50A. De bæres blant annet av større kinesiske droner, for eksempel Wing Loong 2, sier Langvad. 

Amnesty USA publiserte 7. mai en rapport som bekrefter at GB50A og andre kinesiske våpen er brukt i Sudan. Konklusjonen bygger på bilder og video etter at RSF angrep Darfur i mars.

Både den nederlandske droneeksperten Zwjinenburg, og Centre for Information Recilience, påpeker likheter mellom det man ser i hotellvideoen, og bilder/videoer der Amnesty har konkludert med GB50A. 

Amnesty konkluderer med at Emiratene står bak våpenbistand til RSF-militsen. 

– At nylig produserte kinesiske bomber er brukt i Nord-Darfur, er et klart brudd på FNs våpenembargo av UAE (Emiratene), sier Brian Castner, leder for kriseforskning i Amnesty, ifølge rapporten. 

Bilder tatt etter RSF-angrep i Darfur i mars 2025 viser distinktive kjennetegn på GB50A, ifølge Amnesty.

I rapporten føres det også bevis for at at kinesiskproduserte artillerisystemer (Norinco AH4 Howitzer) er levert til RSF fra Emiratene. Slike er funnet der RSF har trukket seg tilbake, og er identifisert på satellittbilder. 

Emiratene er den eneste staten utenfor Kina som har kjøpt dette våpenet. Ifølge Stockholm International Peace Research Institute sin database skjedde salget i 2019. 

Videoer og bilder viser AH4 Howitzer i Sudan, ifølge Amnesty.
Forlatte våpen etter RSF i Sudan.
En AH4 på våpenutstilling.

Kinesiske droner 

Presisjonsbombene som skal ha blitt brukt i Sudan, kan fraktes av droner som de kinesiske CH-95 og Wing Loong.

En rapport fra Yale School of Public Health sin Humanitarian Research Lab fra april i år dokumenterer kinesiske droner på Nyala flyplass, som RSF kontrollerer.

Dronene ble identifisert som kinesiskproduserte CH-95 eller FH-95, som har et vingespenn på 20 meter, en flytid inntil cirka 20 timer, og kan bære våpen eller annet inntil cirka 200-250 kilo.

På en annen flyplass, i nabolandet Tsjad, har The New York Times avslørt hvordan Emiratene har bygd opp en militær base under dekke av å drive sykehus. Avisen identifiserte kinesiske droner av typen Wing Loong 2.

Våpenstøtte og motiver

The New York Times har tidligere avdekket hyppige transportfly mellom Emiratene og Tsjad. Derfra skal våpen bli fraktet til Sudan. Emiratene benekter anklagene. En undersøkelseskommisjon fra FN skriver at påstandene er «troverdige». 

Ifølge major Langvad er det mange omstendighetsbevis, men lite som direkte og uomtvistelig beviser at Emiratene er involvert. I tillegg til transportflyene, peker han på at franskproduserte kjøretøy som Emiratene importerer, er observert i Sudan. 

Mulige motiver kan være økt innflytelse over gullhandel og havnæringen i Sudan, eller å motvirke iransk innflytelse i Øst-Afrika.

Sudanske flyktninger i Tawila i Darfur, etter å ha flyktet fra RSF-angrep mot Zamzam.

Langvad trekker også frem et mulig alternativt, eller supplerende, perspektiv: 

– Det kan være at Emiratene trodde de kunne oppnå en enda mer fordelaktig situasjon hvis RSF overtok makten. Så overvurderte de RSF, og har blitt låst til å støtte en aktør som kun overlever med omfattende støtte. 

RSF skal også få støtte, trolig i mindre grad, av Etiopia, Eritrea og Russland. 

Russland skal i varierende grad ha støttet begge sider, også SAF, med mål om å etablere en marinebase i Port Sudan. Andre støttespillere til SAF skal være Tyrkia, Iran, Egypt og Ukraina

Massakrer og drap på sivile 

Begge sider i borgerkrigen har begått menneskerettighetsbrudd i et «skremmende omfang», ifølge en undersøkelseskommisjon fra FN. 

Etter at flyktningleiren Zamzam ble angrepet måtte mange flykte på ny. 400 000 skal ha flyktet til Tawila i Darfur.

Bare de siste månedene har det vært flere angrep der svært mange sivile er drept: 

24. mars utførte SAF luftangrep mot et marked i landsbyen Tora i Darfur. Dusinvis skal ha blitt drept og skadet. Darfur Victims Support Organization har publisert en liste med navnet på 55 drepte. 

Bilder og en video som Centre for Information Recilience (CIR) har verifisert, viste forbrente kropper og store ødeleggelser.

Faktisk.no har ettergått verifiseringen og kommet frem til samme lokasjon, blant annet ved å se på bygningene, trær og fjellene i bakgrunnen. 

Video av forbrente kropper.
Satellittbilde 26. mars.

Satellittbilder og NASAs brannkart viste at et stort område har brent.

Store forbrente områder vises på satellittbilder av Zamzam.

I april tok RSF seg inn i flyktningleiren Zamzam og drepte over 400 personer, inkludert sivile, barn og tolv helsearbeidere fra Relief International, ifølge FN. 

CIR har verifisert bilder og videoer som viser sannsynlige krigsforbrytelser, blant annet sivil bebyggelse som settes fyr på og drap av sivile. Satellittbilder viser tydelig at sivil bebyggelse i flyktningleiren har brent. 

En av videoene viser bevæpnede menn ta seg inn på et helsesenter. 

Faktisk.no har ettergått at lokasjonen stemmer.

Væpnede menn poserer foran brennende bebyggelse, og tar seg inn i et helsesenter.

Kan spre seg – Sør-Sudan

Mens flere land på ulike måter er innblandet i krigen i Sudan, sprer også urolighetene i regionen seg til nabolandet Sør-Sudan. Der frykter mange en ny borgerkrig. 

Det sør-sudanske luftforsvaret har utført flere luftangrep i delstaten Øvre Nilen. I mai ble minst syv personer drept i et angrep mot Leger uten grensers sykehus i Fangak. Angrepet var målrettet, ifølge FNs menneskerettighetskommisjon i Sør-Sudan

Brann etter luftangrep som drepte personer ved et sykehus som drives av Leger uten grenser.

Flere andre luftangrep i samme region har både drept, og ført til det FN omtaler som «forferdelige skader, spesielt brannskader», hos sivile.

Satellittbilder av landsbyen Nasir, som blant annet er analysert av Human Rights Watch, viser flere forbrente områder etter angrepene.

Også Sør-Sudan skal ha fått utenlandsk våpenstøtte, blant annet fra Uganda. Det er i så fall i strid med FNs forbud mot å selge våpen til Sør-Sudan, som Sikkerhetsrådet vedtok å forlenge 30. mai. Samtidig anklages Sør-Sudan for å støtte RSF i den blodige borgerkrigen som herjer i nabolandet Sudan. 

Lukk

Bygg inn artikkelen

Kopier og lim inn HTML-koden nedenfor på siden der du vil bygge inn denne artikkelen.

Tilpass innebygd innhold