Valgkampen på TikTok: Disse får mest kjeft

Korte videoer med konsentrerte politiske budskap flimrer over mobilskjermene i hele Norge.

Flere partiledere har stilt til intervju på Youtube-kanalen «Gutta», og politiske influensere har slått seg opp på TikTok. Profiler som Sindre Wiig Nordby og LO-influenseren Snorre Rein har fått betydelig oppmerksomhet i mediene. 

Kort sagt: TikTok har blitt en etablert del av den politiske offentligheten i Norge, og en viktig valgkamparena.

Hvilke konsekvenser får det for den politiske debatten i Norge?

Det skal vi forsøke å svare på i en artikkelserie utover høsten. For å få til det, har vi analysert et datasett som består av 10 000 TikTok-videoer og 267 000 kommentarer publisert mellom 1. januar og 24. august i år. Artiklene er del av et samarbeid mellom Faktisk.no og NRK, som allerede har publisert en egen analyse av politikerne.

Få Faktisk.no rett i innboksen. Klikk her for å melde deg på vårt ukentlige nyhetsbrev.

KI tolker TikTok

Ikke alle slår like godt an på TikTok. Noen får massiv støtte og applaus, mens andre møter en vegg av motstand og kritikk. 

Vi ville finne ut hvem som har det mest støttende og det mest kritiske publikummet. 

For å undersøke det har vi brukt språkmodellen GPT-4o til å sortere 267 000 kommentarer i tre kategorier:

• Kommentarer som støtter budskapet i en video.
• Kommentarer som motsetter seg budskapet i en video.
• Kommentarer som verken støtter eller motsetter seg budskapet i en video.

Hvis vi konsentrerer oss om kontoer som har fått minst 2000 kommentarer siden 1. januar i år, viser analysen at skjevfordelingen mellom støtte og motstand kan være ekstrem.

Vi har både funnet en influenser som får støtte i tre av fire kommentarer og en stortingskandidat som får motstand i nesten fire av fem kommentarer. 

Modellen kan gjøre feil. For eksempel sliter den med å forstå noen typer sarkasme og ironi. Det betyr at tallene vi legger fram i denne saken ikke bør oppfattes som et helt presist bud på sannheten. 

Sur og populær

Den som får klart mest støtte i kommentarfeltet er Surjournalist, også kjent som Jo Skårderud. Han jobber til daglig som journalist i Klassekampen og har tidligere stilt til valg for Rødt. 

På TikTok lager han videoer om alt fra matvarepriser og formuesskatt til uførhet og boligpolitikk.

Det slår an blant følgerne. Hele 75 prosent av de mer enn 13 000 kommentarene Skårderud har fått i år, støtter perspektivene han presenterer.

Skårderud opplever selv at kommentarfeltet hans stort sett er et støttende og positivt sted og forklarer støtten slik:

– Det handler nok om at jeg tar for meg temaer og ønsker å påpeke problemer som rammer mange, sier han til Faktisk.no. 

17. august la Skårderud ut en video der han kritiserte Norgesgruppens oppkjøp av Vitusapotekene. Overskriften er «Kan vi godta dette 😱», og Skårderud innleder videoen med å si at «milliardærene som kontrollerer matvareprisene prøver nå å ta kontroll over medisinene våre.»

Kommentarene slutter seg til det kritiske budskapet:

«Jeg skjønner ikke at de har lov til det! Her må noen inn og stoppe denne galskapen!» står det i en kommentar som har fått 580 likerklikk. «Konkurransetilsynet må jo være kjøpt og betalt av Norgesgruppen...» står det i en annen populær kommentar. «[K]apitalismen på steroider klappet frem av politikerne på stortinget», sier en tredje.

Skyttergravskrig, ikke ekkokammer

John Magnus Dahl er amanuensis ved Institutt for kommunikasjon på Universitetet i København.

Flere har hevdet at den politiske høyresiden har vunnet fram på TikTok, i motsetning til venstresiden, som Skårderud tilhører. Dét er Dahl uenig i.

– TikTok er kanskje ikke et høyremedium, men et populistisk medium. Populister på hver sin side, eller i alle typer avskygninger, lykkes med å bruke korte videoer til å framstå som et alternativ til «eliten».

Han tror TikTok oppfattes som en plattform for samfunnskritikk, og at Skårderud får mye støtte fordi han skiller seg ut.

– Det han sier oppfattes kanskje som mer grunnleggende systemkritisk. Det tror jeg går godt hjem på TikTok, sier Dahl. 

Dahl avviser at støtten influensere som Skårderud får, betyr at de har skapt seg et ekkokammer.

– Du kan ikke si at det er et ekkokammer bare fordi det er mange støtteerklæringer. Det er heller litt som en skyttergravskrig. Folk samler seg rundt journalister og politikere de oppfatter som et alternativ, der de kan tenke «disse er sterke, de har rett». 

Motstand fra fire av fem

Kristine L. Solli er fjerdekandidat for Arbeiderpartiet i Trøndelag, og la ut sin første TikTok-video da hun var på ferie i London 10. april i år. Den fikk ingen kommentarer.

Det har endret seg i valgkampen. Nesten 80 prosent av de 2100 kommentarene på videoene til Solli motsetter seg budskapet i videoene hennes, oftest i form av kritikk mot partiet hun representerer.

Under en video der Solli snakker om morgenbad i Trondheimsfjorden og oppfordrer til å stemme på Ap, er de tre første kommentarene:

«[O]g hvordan synest du det har gått med de 4 årene styrt av ap?Rasert land for alle!»

«Det blir Generasjonspartiet ja 👊🔥»

«FrP uten tvil.»

Solli selv forteller til Faktisk.no at hun nylig startet å lage TikTok-videoer med politisk innhold og at hun har merket godt hva slags kommentarer som dominerer i kommentarfeltet. 

– Jeg opplever at det er mye hat og motstand i kommentarfeltet mitt. Men det aller meste går på Arbeiderpartiet og politikken, og veldig lite på meg, sier Solli. 

Hun beskriver kommentarene som usaklige.

– Er jeg top rank  her?

Ikke så langt bak Skårderud finner vi Generasjonspartiets Gyda Oddekalv. 

Lederen for det nyoppstartede partiet har både blitt hyllet og utskjelt i løpet av sommeren, blant annet etter at hun ble kastet ut av studio under en Dagsnytt 18-debatt i august. 

Av de 14 300 kommentarene vi har analysert, uttrykker 62 prosent av dem støtte. Kun 18 prosent viser motstand til innholdet hun publiserer. 

– Det er jo sinnssykt bra! 

Det utbryter en svært fornøyd Oddekalv når Faktisk.no forteller henne om funnene.

– Er jeg top rank her? Eller blir jeg overgått? 

– Du blir overgått av Surjournalist. 

– Surjournalist har jeg faktisk ikke hørt om. Men han er ikke politiker? 

– Nei. 

– Det som er interessant, er at etter den Støre-debatten og den Dagsnytt 18-greien, er det første gang jeg har opplevd at jeg faktisk har fått negative tilbakemeldinger. Folk har vært veldig positive hele veien. Det er jo egentlig fordi det politiske prosjektet med bindende folkeavstemninger i viktige saker er veldig enkelt å støtte, sier Oddekalv.

– Har knekt TikTok-koden

I likhet med Oddekalv, samler FpU-leder Simen Velle mye støtte i kommentarfeltet. Faktisk får Velle mest støtte av alle kandidater fra et av de etablerte partiene, ifølge vår analyse. 

Ungdomspolitikeren får 55 prosent støtte fra sitt publikum på TikTok. 

Frp fikk en rekordoppslutning på 26 prosent i årets skolevalg. John Magnus Dahl tror resultatene i årets skolevalg har en sammenheng med Velles tilstedeværelse på TikTok og støtten han får på plattformen.

– Jeg tror han har forstått TikTok veldig godt, og klarer å framstå som et tydelig politisk alternativ, sier Dahl om Velle. 

– Blandet drops 

En av TikTok-kontoene som får mest motstand er rett og slett partiet Høyre. 58 prosent av kommentarene under partiets videoer viser motstand, mot 24 prosent som er støttende. 

– Vi opplever at kommentarfelt både på TikTok, og sosiale medier generelt, er blandet drops av støtte, kritikk og debatt.

Det sier Høyres informasjonssjef Iris Aunvik Tveten, som mener det er naturlig at Høyre, som et av landets største parti, møter mye kritikk.

For lederen for Miljøpartiet De Grønne, Arild Hermstad, er motstanden og støtten forholdsvis jevnt fordelt. 47 prosent av kommentarene partilederen får, viser motstand, mens 42 prosent er støttende. 

I likhet med Tveten beskriver Hermstad kommentarfeltet sitt som «blandet drops».

– Det er altfor mange anonyme kontoer som pusher løgner og konspirasjonsteorier eller bare sier «stem Frp». Men det er også mange som støtter budskapene mine, særlig når jeg forklarer hvorfor det er så viktig å stoppe Listhaug og gjøre Støre grønnere, eller når jeg tar opp rasisme og snakker om bedre Palestina-politikk, sier Hermstad til Faktisk.no.

Han tror folk på internett liker å følge konkrete personer heller enn organisasjoner og bedrifter. 

– Det føles sikkert også mer effektivt å gi motstand rett til en politiker enn til en mer fjesløs partikonto, sier Hermstad.

Flere frustrerte

Jessica Yarin Robinson er postdoktor ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo. 

I likhet med Tveten mener Robinson det er naturlig at de etablerte partiene og representantene deres tiltrekker seg mer kritikk på TikTok. 

Hun knytter det til at de store partiene har et bredt publikum, mens profiler som Jo Skårderud og Gyda Oddekalv i større grad tiltrekker seg et «nisjepublikum».

– På steder som TikTok kan store partier tiltrekke seg flere frustrerte mennesker enn hardcore-supportere, sier hun.

John Magnus Dahl er heller ikke overrasket over hvem som får mest motstand i kommentarene. 

– Det er politikere som får mest motstand i tradisjonelle sosiale medier, som på Facebook, så det gir mening at de også får mest motstand på TikTok, sier Dahl. 

Faktisk.no har forsøkt å komme i kontakt med Simen Velle for en kommentar, men har ikke fått svar.